Avansert søk

44 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

hette

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt hetta; av hatt

Betydning og bruk

  1. hodeplagg som dekker hodet og halsen, ofte festet til anorakk eller lignende
    Eksempel
    • regnjakke med hette;
    • bruke hetta på anorakken
  2. noe som i form eller bruk minner om en hette (1)
    Eksempel
    • fjellet hadde fått en hette av nysnø på toppen

Faste uttrykk

  • få hetta
    bli helt fortumlet;
    miste evnen til å tenke klart

hete 3

verb

Opphav

norrønt heita

Betydning og bruk

  1. ha som navn
    Eksempel
    • jeg heter Leah, hva heter du?
    • han heter Christian etter bestefaren;
    • hva het firmaet du arbeidet for?
    • hovedstaden i Norge heter Oslo;
    • det fjellet der heter Svartkollen;
    • avisen heter Nordlys;
    • det er så sant som jeg heter Eva
  2. Eksempel
    • det er noe som heter anstendighet;
    • det er ikke noe som heter gidder ikke, kom igjen!
    • være levende interessert i alt som heter teater og ballett;
    • hun kan ikke eie det som heter samvittighet;
    • sykdommen tappet meg for alt som heter energi
  3. ha som (korrekt) språklig betegnelse
    Eksempel
    • hva heter det på norsk?
    • det heter ‘nitid’, ikke ‘nitidig’

Faste uttrykk

  • hete seg
    bli sagt
    • det heter seg at han dro til Amerika
  • som det heter
    som det blir kalt;
    som det ofte blir sagt
    • hun er designer, som det heter;
    • ærlighet varer lengst, som det heter

kappe 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av middelalderlatin cap(p)a; jamfør kåpe

Betydning og bruk

  1. vidt, løsthengende plagg, ofte uten ermer og med eller uten hette
    Eksempel
    • rektor og dekan har på seg kappe
  2. ytterplagg med tynnere stoff enn i en frakk
    Eksempel
    • hun tar på seg kappa og går ut
  3. hodeplagg av lett stoff til kvinner
  4. smalt, rynket tøystykke over vindu, dør, på kjole eller lignende
  5. liten overbygning over nedgang på fartøy
  6. tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som sammenfatter og sammenstiller de ulike artiklene;

Faste uttrykk

  • bære kappa på begge skuldrene
    prøve å være venn med begge parter i en strid;
    tjene to herrer
  • kappe og krage
  • snu/vende kappa etter vinden
    slutte opp om det som for tiden er mest populært
    • partiet får kritikk for å snu kappa etter vinden;
    • han var en opportunist som stadig vendte kappa etter vinden
  • ta på sin kappe
    ta ansvaret for eller utgiftene med

få hetta

Betydning og bruk

bli helt fortumlet;
miste evnen til å tenke klart;
Sjå: hette

parkas

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk parka; fra russisk

Betydning og bruk

varmt, fôret ytterplagg med hette

burnus

substantiv hankjønn

Opphav

fra arabisk

Betydning og bruk

kappe med hette, ofte av hvitt ulltøy, båret særlig av arabiske menn i Nord-Afrika

barett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og italiensk; fra latin birrus ‘kappe med hette’

Betydning og bruk

vid, flat lue av mykt stoff

makrellterne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

fugl i underfamilien terner, hvit og grå med svart hette og smale, spisse vinger;
Sterna hirundo

kutte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av middelalderlatin cotta, cottus

Betydning og bruk

  1. sid munkekappe med hette og reim om livet
  2. hette på kappe

avtakbar, avtagbar

adjektiv

Betydning og bruk

som kan tas av
Eksempel
  • en avtakbar felg;
  • avtakbar hette

Nynorskordboka 21 oppslagsord

hette

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hetta; av hatt

Tyding og bruk

  1. hovudplagg som dekkjer hovudet og halsen, ofte festa til anorakk eller liknande
    Døme
    • ta opp hetta på anorakken
  2. toppdel (til dømes på fugl, skorstein) som liknar ei hette (1)
    Døme
    • ei hette av nysnø på toppen

Faste uttrykk

  • få hetta
    bli heilt fortumla;
    gløyme alt

kappe

substantiv hokjønn

Opphav

av mellomalderlatin cap(p)a; jamfør kåpe

Tyding og bruk

  1. sidt og laust plagg, ofte utan ermar og med eller utan hette
    Døme
    • ein domar i svart kappe
  2. ytterplagg med tynnare stoff enn i ein frakk
    Døme
    • ho leitar i lommene på kappa
  3. hovudplagg av lett stoff for kvinner
  4. smalt, rynkete tøystykke over vindauge, dør, på kjole eller liknande
  5. lite hus eller lok over nedgang på fartøy
  6. tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som samanfattar og bind saman dei ulike artiklane;

Faste uttrykk

  • bere kappa på begge akslene
    prøve å vere ven med begge partar i ein strid;
    tene to herrar
  • kappe og krage
  • snu/vende kappa etter vinden
    stø det som for tida er mest populært
    • partiet får kritikk for å snu kappa etter vinden;
    • ein lyt halde på prinsippa sine framfor å vende kappa etter vinden
  • ta på si kappe
    ta ansvaret for eller utgiftene med

deksel

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; av dekkje

Tyding og bruk

verjande lok (2 eller hette (2);
noko som dekkjer opninga til ein gjenstand
Døme
  • dekselet på maskinen;
  • ein stikkontakt med deksel

få hetta

Tyding og bruk

bli heilt fortumla;
gløyme alt;
Sjå: hette

burnus

substantiv hankjønn

Opphav

frå arabisk

Tyding og bruk

kappe med hette, ofte av kvitt ulltøy, boren særleg av arabiske menn i Nord-Afrika

barett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og italiensk; frå latin birrus ‘kappe med hette’

Tyding og bruk

vid flat lue av mjukt stoff

anorakk

substantiv hankjønn

Uttale

anorakˊk

Opphav

frå eskimoisk-aleutiske språk, irekna grønlandsk

Tyding og bruk

vindtett ytterjakke med hette (2)
Døme
  • ha på seg anorakk og nikkers

hettegenser

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

genser med hette
Døme
  • ho har på seg ein grå hettegenser

hettejakke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

jakke med hette
Døme
  • ho tek på seg hettejakka

lauvmeis

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sporvefugl med glinsande svart hette;
Poecile palustris