Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
36 treff
Bokmålsordboka
19
oppslagsord
hekk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
Hecke
;
beslektet
med
hage
(
1
I)
Betydning og bruk
tett rekke av busker
eller
trær som klippes og tjener som gjerde, avgrensning
eller
hegn
Eksempel
plante en hekk mot naboen
stativ som brukes som hinder ved hekkeløp
Eksempel
snuble i den siste
hekken
hekkeløp
Eksempel
vinne 400 m
hekk
Artikkelside
hekk
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
hek
;
beslektet
med
hake
(
2
II)
Betydning og bruk
rom til stråfôr med grind som dyra kan nå fôret gjennom
akterste, øverste del av et fartøy
;
bakerste del på bil
Eksempel
hekken på bilen har fått en skade
Artikkelside
hekke
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
hecken
Betydning og bruk
om fugl: bygge reir og legge og ruge ut egg
Eksempel
vipa
hekker
opp til vel 1000 moh.
Artikkelside
levende hegn
Betydning og bruk
gjerde i form av plantet hekk
;
Sjå:
hegn
Artikkelside
liguster
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
ligustrum
Betydning og bruk
busk med hvite blomster og svarte steinfrukter av slekta
Ligustrum
i
oljetrefamilien
, som ofte blir brukt til hekk
Artikkelside
bueform
,
bogeform
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
form som en
bue
(
1
I
, 1)
Eksempel
en hekk i bueform
Artikkelside
hekkaggregat
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
aggregat
(3)
plassert helt akterut i båt
;
jamfør
hekk
(
2
II
, 2)
Artikkelside
beklippe
verb
Vis bøyning
Uttale
beklipˊpe
Opphav
av
klippe
(
2
II)
Betydning og bruk
klippe
(
2
II)
Eksempel
beklippe
en hekk
forkorte
,
redusere
(1)
Eksempel
beklippe
et manuskript
Artikkelside
granhekk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hekk
(
1
I
, 1)
av gran
Artikkelside
hekkeløp
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
hekk
(
1
I)
Betydning og bruk
baneløp i friidrett med
hekk
(
1
I
, 2)
som hinder
hesteløp med naturlige eller kunstige hekker som hindre
Artikkelside
Nynorskordboka
17
oppslagsord
hekk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
Hecke
;
samanheng
med
hage
(
1
I)
Tyding og bruk
tett rekkje av mindre tre
eller
buskar som blir klipte og tener som gjerde
eller
hegn
Døme
plante ein hekk mot naboen
metallstativ nytta til hinder i hekkeløp
Døme
snuble i siste hekken
hekkeløp
Døme
vinne 400 m hekk
Artikkelside
hekk
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
hek
;
samanheng
med
hake
(
2
II)
Tyding og bruk
rom til stråfôr med grind som dyra kan nå fôret gjennom
attarste, øvste del av eit fartøy
;
bakarste del av ein bil
Døme
hekken på bilen har fått ein skade
grind
(3)
med spildrer til å ha på sida av eit lass
Artikkelside
hekke
2
II
hekka
verb
Vis bøying
Opphav
av
tysk
hecken
Tyding og bruk
om fugl: byggje reir og leggje og ruge ut egg
Døme
havørna hekkar langs kysten mellom Sogn og Finnmark
Artikkelside
henge
3
III
henga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hanga
;
same opphav som
hengje
(
2
II)
Tyding og bruk
vere festa ovantil og halden oppe i ein viss avstand frå golv eller bakke (og
på grunn av
tyngdekrafta kunne sveve
eller
dingle)
;
sitje fast høgt oppe
Døme
henge
ned frå taket
;
henge
i eine enden
;
epla heng på treet
;
bileta hang på veggen
;
henge etter armane
;
kniven hang og slong i beltet
;
håret hang ned i auga
;
svalereiret heng under mønsåsen
;
istappane heng under takskjegget
halde seg svevande på same staden
Døme
dronen heng i lufta
;
røyken hang over hustaka
;
månen heng på himmelen
sige eller bøye seg laust eller slapt ned
Døme
henge med halen
;
magen hang utover beltet
;
blomstrane hang slapt
brukt som
adjektiv
stå med hengande armar
om person: vere bøygd (over noko)
;
vere samansigen
Døme
henge
over gjerdet
;
henge
med halve kroppen ut av vindauget
;
henge
over ølglaset
;
han sat og hang på ein stol
vere på ein plass utan å ha eit bestemt mål eller ærend
;
drive
(
3
III
, 8)
Døme
han heng her støtt og stadig
halde seg fast og la seg slepe med
;
klamre seg til
Døme
henge
bakpå ei vogn
;
henge
etter ein bil
;
vil du vere med, så heng på!
ho hang rundt halsen på mora
vere fast
eller
festa
Døme
garnet heng i ein stein på botnen
;
henge
fast med eine foten
;
henge
fast i gjerdet
;
lukta hang i kleda
;
det heng att litt av barnelærdomen
Faste uttrykk
henge etter
ikkje halde følgje med
;
sakke akterut, liggje etter
eleven heng etter i matematikk
;
dei fattige landa heng etter
henge høgt
vere vanskeleg å oppnå
denne filmprisen heng høgt
henge i
arbeide energisk utan stans
no må vi henge i!
vare ved, halde seg, sitje i
sjukdomen hang i lenge
henge i ein tynn tråd
om tiltak, prosjekt
eller liknande
: berre så vidt kunne bergast
henge i hop
ha alle delane festa saman til ein heilskap
;
henge saman
(1)
boka heng så vidt i hop
halde saman
;
henge saman
(2)
dei to gutane hang i hop
stå i samband med
;
høyre saman
;
henge saman
(3)
desse spørsmåla heng i hop
henge i hælane på
stadig følgje
henge i hælane på far sin
henge med
klare å følgje med
henge
så vidt med i undervisninga
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
henge over nokon
vere til stades på ein trykkjande eller skremmande måte
uvêret hang over oss
;
eksamen hang trugande over dei
henge saman
ha alle delane festa saman til ein heilskap
;
henge i hop
(1)
kleda hang så vidt saman
vere saman for å hjelpe og støtte kvarandre
;
henge i hop
(2)
dei to hang alltid saman på skulen
stå i samband med
;
høyre saman
;
henge i hop
(3)
korleis kan dette
henge
saman?
på hengande håret
berre så vidt
;
med naud og neppe
Artikkelside
levande hegn
Tyding og bruk
hekk
(
1
I
, 1)
brukt som gjerde
;
Sjå:
hegn
Artikkelside
hekke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
hekk
(
2
II)
Tyding og bruk
grind
(3)
,
hekk
(
2
II
, 3)
på sida av eit lass
Artikkelside
hekkmotor
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
hekk
(
2
II)
Tyding og bruk
bilmotor som er plassert bakarst i ein bil
Artikkelside
hegn
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
hage
(
1
I)
Tyding og bruk
gjerde
(
2
II
, 1)
;
inngjerding
(2)
inngjerda område
i
overført tyding
:
vern
(1)
Døme
ei god hegn om personvernet
Faste uttrykk
levande hegn
hekk
(
1
I
, 1)
brukt som gjerde
Artikkelside
tett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þéttr
;
tyding
5 etter
engelsk
tight
Tyding og bruk
som ikkje har hol, opning, gjennomgang
;
heil
(
1
I)
;
motsett
lek
(
3
III)
Døme
lydtett
;
lystett
;
vasstett
;
korken er tett
;
tønna, vasken er tett
;
vere tett i nasen
som er utan (
eller
med berre små) hol, sprekkar
eller
mellomrom
;
som er dekt
eller
fylt av einskilddelar
eller
-individ i stort tal med små mellomrom
;
ugjennomsiktig,
ugjennomtrengjeleg
,
tjukk
Døme
tett hekk, gjerde, kratt, skog, gras, hår
;
garn med tette masker
;
det er tett med folk, hus, bilar, bladlus
;
tett snø(fall), regn
;
tett som hagl
;
det snør tett
;
tett skodde
;
lufta er tett av røyk
–
fylt, tung
;
tett mørker
i
uttrykk
:
samantrengd
, ihoppressa, konsentrert
;
kompakt
Døme
tett busetnad
;
tett trengsel
særleg
som
adverb
stå, gå, sitje tett
;
bu tett
nært, utan mellomrom, stramt
klemme noko(n) tett inntil seg
;
danse tett saman
;
kleda slutta tett om kroppen
nær, like, kloss (inntil, ved noko)
bu tett ved skulen
som har ein fast konsistens
;
fast bygd, solid
;
fyldig
Døme
ein tett kar, plugg
trong
(
2
II)
,
dum
Døme
tett i skallen, nøtta
;
vere litt tett
som går føre seg med stutte mellomrom
Døme
tette togavgangar
;
i tett rekkjefølgje
som
adverb
: med stutte mellomrom, ofte, støtt
bilane køyrer tett
;
drikke tett
Faste uttrykk
halde tett
ikkje seie noko
tett i tett
i talrik mengd med små mellomrom
husa ligg tett i tett
tett i tett
med stutt
eller
lite mellomrom
Artikkelside
øving
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å øve (opp)
;
opplæring
,
trening
Døme
øving gjer meister
;
dei hadde berre 14 dagars øving
einskild handling, prøve, omgang, forsøk (i ei samanhengande rekkje) utført for å oppnå større dugleik
Døme
øvingar i symjing
;
skriftlege øvingar på skulen
;
kroppsøving
;
songøving
i
idrett
:
idrettsgrein
Døme
første øving var 110 m hekk
;
siste øving i tikamp er 1500 m
i
militærstell
: forsøk, trening, manøver for å oppnå (større) våpendugleik
Døme
kalle inn hæren til øvingar
;
repetisjonsøving
;
våpenøving
det å kunne, meistre eit fag, ein kunst
og liknande
, det å ha trening
;
dugleik
Døme
det skulle øving til dette
;
ha øving i noko
(utføring av) religiøs handling
Døme
gudlege øvingar
;
botsøving
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100