Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
36 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

hekk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Hecke; beslektet med hage (1

Betydning og bruk

  1. tett rekke av busker eller trær som klippes og tjener som gjerde, avgrensning eller hegn
    Eksempel
    • plante en hekk mot naboen
  2. stativ som brukes som hinder ved hekkeløp
    Eksempel
    • snuble i den siste hekken
  3. Eksempel
    • vinne 400 m hekk
Artikkelside

hekk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk hek; beslektet med hake (2

Betydning og bruk

  1. rom til stråfôr med grind som dyra kan nå fôret gjennom
  2. akterste, øverste del av et fartøy;
    bakerste del på bil
    Eksempel
    • hekken på bilen har fått en skade
Artikkelside

hekke

verb

Opphav

av tysk hecken

Betydning og bruk

om fugl: bygge reir og legge og ruge ut egg
Eksempel
  • vipa hekker opp til vel 1000 moh.
Artikkelside

levende hegn

Betydning og bruk

gjerde i form av plantet hekk;
Sjå: hegn
Artikkelside

liguster

substantiv hankjønn

Opphav

av latin ligustrum

Betydning og bruk

busk med hvite blomster og svarte steinfrukter av slekta Ligustrum i oljetrefamilien, som ofte blir brukt til hekk
Artikkelside

bueform, bogeform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

form som en bue (1, 1)
Eksempel
  • en hekk i bueform
Artikkelside

hekkaggregat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

aggregat (3) plassert helt akterut i båt;
Artikkelside

beklippe

verb

Uttale

beklipˊpe

Opphav

av klippe (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • beklippe en hekk
  2. Eksempel
    • beklippe et manuskript
Artikkelside

granhekk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hekk (1, 1) av gran
Artikkelside

hekkeløp

substantiv intetkjønn

Opphav

av hekk (1

Betydning og bruk

  1. baneløp i friidrett med hekk (1, 2) som hinder
  2. hesteløp med naturlige eller kunstige hekker som hindre
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

hekk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Hecke; samanheng med hage (1

Tyding og bruk

  1. tett rekkje av mindre tre eller buskar som blir klipte og tener som gjerde eller hegn
    Døme
    • plante ein hekk mot naboen
  2. metallstativ nytta til hinder i hekkeløp
    Døme
    • snuble i siste hekken
  3. Døme
    • vinne 400 m hekk
Artikkelside

hekk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk hek; samanheng med hake (2

Tyding og bruk

  1. rom til stråfôr med grind som dyra kan nå fôret gjennom
  2. attarste, øvste del av eit fartøy;
    bakarste del av ein bil
    Døme
    • hekken på bilen har fått ein skade
  3. grind (3) med spildrer til å ha på sida av eit lass
Artikkelside

hekke 2

hekka

verb

Opphav

av tysk hecken

Tyding og bruk

om fugl: byggje reir og leggje og ruge ut egg
Døme
  • havørna hekkar langs kysten mellom Sogn og Finnmark
Artikkelside

henge 3

henga

verb

Opphav

norrønt hanga; same opphav som hengje (2

Tyding og bruk

  1. vere festa ovantil og halden oppe i ein viss avstand frå golv eller bakke (og på grunn av tyngdekrafta kunne sveve eller dingle);
    sitje fast høgt oppe
    Døme
    • henge ned frå taket;
    • henge i eine enden;
    • epla heng på treet;
    • bileta hang på veggen;
    • henge etter armane;
    • kniven hang og slong i beltet;
    • håret hang ned i auga;
    • svalereiret heng under mønsåsen;
    • istappane heng under takskjegget
  2. halde seg svevande på same staden
    Døme
    • dronen heng i lufta;
    • røyken hang over hustaka;
    • månen heng på himmelen
  3. sige eller bøye seg laust eller slapt ned
    Døme
    • henge med halen;
    • magen hang utover beltet;
    • blomstrane hang slapt
    • brukt som adjektiv
      • stå med hengande armar
  4. om person: vere bøygd (over noko);
    vere samansigen
    Døme
    • henge over gjerdet;
    • henge med halve kroppen ut av vindauget;
    • henge over ølglaset;
    • han sat og hang på ein stol
  5. vere på ein plass utan å ha eit bestemt mål eller ærend;
    Døme
    • han heng her støtt og stadig
  6. halde seg fast og la seg slepe med;
    klamre seg til
    Døme
    • henge bakpå ei vogn;
    • henge etter ein bil;
    • vil du vere med, så heng på!
    • ho hang rundt halsen på mora
  7. vere fast eller festa
    Døme
    • garnet heng i ein stein på botnen;
    • henge fast med eine foten;
    • henge fast i gjerdet;
    • lukta hang i kleda;
    • det heng att litt av barnelærdomen

Faste uttrykk

  • henge etter
    ikkje halde følgje med;
    sakke akterut, liggje etter
    • eleven heng etter i matematikk;
    • dei fattige landa heng etter
  • henge høgt
    vere vanskeleg å oppnå
    • denne filmprisen heng høgt
  • henge i
    • arbeide energisk utan stans
      • no må vi henge i!
    • vare ved, halde seg, sitje i
      • sjukdomen hang i lenge
  • henge i ein tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
  • henge i hop
  • henge i hælane på
    stadig følgje
    • henge i hælane på far sin
  • henge med
    klare å følgje med
    • henge så vidt med i undervisninga
  • henge med hovudet
    vere motlaus eller nedtrykt
  • henge over nokon
    vere til stades på ein trykkjande eller skremmande måte
    • uvêret hang over oss;
    • eksamen hang trugande over dei
  • henge saman
  • på hengande håret
    berre så vidt;
    med naud og neppe
Artikkelside

levande hegn

Tyding og bruk

hekk (1, 1) brukt som gjerde;
Sjå: hegn
Artikkelside

hekke 1

substantiv hokjønn

Opphav

av hekk (2

Tyding og bruk

grind (3), hekk (2, 3) på sida av eit lass
Artikkelside

hekkmotor

substantiv hankjønn

Opphav

av hekk (2

Tyding og bruk

bilmotor som er plassert bakarst i ein bil
Artikkelside

hegn

substantiv hokjønn

Opphav

av hage (1

Tyding og bruk

  2. inngjerda område
  3. i overført tyding: vern (1)
    Døme
    • ei god hegn om personvernet

Faste uttrykk

Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr; tyding 5 etter engelsk tight

Tyding og bruk

  1. som ikkje har hol, opning, gjennomgang;
    Døme
    • lydtett;
    • lystett;
    • vasstett;
    • korken er tett;
    • tønna, vasken er tett;
    • vere tett i nasen
  2. som er utan (eller med berre små) hol, sprekkar eller mellomrom;
    som er dekt eller fylt av einskilddelar eller -individ i stort tal med små mellomrom;
    ugjennomsiktig, ugjennomtrengjeleg, tjukk
    Døme
    • tett hekk, gjerde, kratt, skog, gras, hår;
    • garn med tette masker;
    • det er tett med folk, hus, bilar, bladlus;
    • tett snø(fall), regn;
    • tett som hagl;
    • det snør tett;
    • tett skodde;
    • lufta er tett av røyk – fylt, tung;
    • tett mørker
    • i uttrykk:
  3. samantrengd, ihoppressa, konsentrert;
    Døme
    • tett busetnad;
    • tett trengsel
    • særleg som adverb
      • stå, gå, sitje tett;
      • bu tett
    • nært, utan mellomrom, stramt
      • klemme noko(n) tett inntil seg;
      • danse tett saman;
      • kleda slutta tett om kroppen
    • nær, like, kloss (inntil, ved noko)
      • bu tett ved skulen
  4. som har ein fast konsistens;
    fast bygd, solid;
    Døme
    • ein tett kar, plugg
  5. Døme
    • tett i skallen, nøtta;
    • vere litt tett
  6. som går føre seg med stutte mellomrom
    Døme
    • tette togavgangar;
    • i tett rekkjefølgje
    • som adverb: med stutte mellomrom, ofte, støtt
      • bilane køyrer tett;
      • drikke tett

Faste uttrykk

  • halde tett
    ikkje seie noko
  • tett i tett
    i talrik mengd med små mellomrom
    • husa ligg tett i tett
  • tett i tett
    med stutt eller lite mellomrom
Artikkelside

øving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å øve (opp);
    Døme
    • øving gjer meister;
    • dei hadde berre 14 dagars øving
  2. einskild handling, prøve, omgang, forsøk (i ei samanhengande rekkje) utført for å oppnå større dugleik
    Døme
    • øvingar i symjing;
    • skriftlege øvingar på skulen;
    • kroppsøving;
    • songøving
  3. i idrett: idrettsgrein
    Døme
    • første øving var 110 m hekk;
    • siste øving i tikamp er 1500 m
  4. i militærstell: forsøk, trening, manøver for å oppnå (større) våpendugleik
    Døme
    • kalle inn hæren til øvingar;
    • repetisjonsøving;
    • våpenøving
  5. det å kunne, meistre eit fag, ein kunst og liknande, det å ha trening;
    Døme
    • det skulle øving til dette;
    • ha øving i noko
  6. (utføring av) religiøs handling
    Døme
    • gudlege øvingar;
    • botsøving
Artikkelside
Side 1 av 2