Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

hevd 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt hæfr ‘hæv, som er verdt å ha’; beslektet med hevd (2

Betydning og bruk

  1. det å være vedlikeholdt;
    god stand
    Eksempel
    • enga er i god hevd

Faste uttrykk

  • holde i hevd
    holde ved like
    • holde tradisjonen i hevd;
    • jorda er holdt i god hevd
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

hæv

adjektiv

Opphav

norrønt hæfr; jamfør ha (2

Tyding og bruk

  1. gild, gjæv, framifrå god
    Døme
    • ein hæv gard;
    • det er så hævt mellom dei
  2. dugande, flink
    Døme
    • ein hæv kar;
    • du er hæv som har gått så langt
Artikkelside

hevd 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hæfr ‘som er verdt å ha’, av hæv; samanheng med hevd (2

Tyding og bruk

  1. det å vere halden ved like;
    god stand
    Døme
    • beitemarka er i god hevd
  3. dyrking og betring av jorda

Faste uttrykk

  • halde i hevd
    halde ved like
    • halde tradisjonen i hevd;
    • garden er halden i god hevd
Artikkelside

ærug

adjektiv

Opphav

samanheng med ære (1

Tyding og bruk

som ter seg fint og omsynsfullt i omgang med andre;
Døme
  • ho var så ærug i all si ferd
Artikkelside

frek

adjektiv

Opphav

norrønt frekr, samanheng med frak (1; frekk og frøk

Tyding og bruk

  1. om smak, lukt, mat: skarp (2, ram (4;
    (for) feit
  2. om person: dugande, hæv, god, rask (2;
    Døme
    • ho er frek enno trass i alderen;
    • det er ikkje frekt med han
  3. sjeldan: grisk
  4. som treng mykje av mat, rom, arbeidskraft o a
Artikkelside

framkjøm

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vegen er framkjøm;
    • det er framkjømt der;
    • det er ikkje framkjømt der
Artikkelside

hævleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere hæv
Artikkelside