Nynorskordboka
framkjøm
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
framkjøm | framkjømt | framkjøme | framkjøme |
Tyding og bruk
Døme
- vegen er framkjøm;
- det er framkjømt der;
- det er ikkje framkjømt der
Døme
- framkjøm ungdom
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
framkjøm | framkjømt | framkjøme | framkjøme |