Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 345 oppslagsord

gode 1

substantiv hankjønn

Uttale

gåde

Opphav

norrønt goði, av goð ‘gud’

Betydning og bruk

islandsk høvding i fristatstiden (tiden før 1261)

Artikkelside

gode 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt góði; av god

Betydning og bruk

noe som er nødvendig for å ha det bra;

positiv ting, fordel, vinning

Eksempel

god helse er et gode;
arbeide for en rettferdig fordeling av godene;
lovfestet ferie er et gode;
materielle goder;
ta for seg av livets goder

- frynsegode
- samfunnsgode

Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør bedre ( og best (

Betydning og bruk

av høy kvalitet;
bra, fin, utmerket;
tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
Eksempel
- en god kniv;
- et godt fotografi;
- gode veier;
- se en god film;
- få godt vær;
- gjøre en god handel;
- ha god helse;
- et godt spørsmål;
- ha gode intensjoner;
- det var gode tider;
- få gode nyheter;
- et godt tegn;
- i gode, gamle dager
- brukt som adverb;
  godt gjort!
  gjøre så godt en kan;
  komme godt overens
om person: flink, dyktig, dugende
Eksempel
- en god lærer;
- en god snekker;
- være god i tysk og matematikk;
- hun var god på ski;
- han er god til å danse
om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
Eksempel
- hun er fortsatt ikke god i magen;
- bli god i ryggen igjen
som gir velvære;
som en nyter;
velsmakende, velluktende;
behagelig
Eksempel
- spise god mat;
- drikke godt øl;
- sitte i en god sofa
- brukt som adverb:
  maten smaker godt;
  sitter du godt?
  ha det godt;
  leve godt
stor, romslig;
rikelig;
drøy (4)
Eksempel
- ha god plass;
- ha god råd;
- ha god tid;
- holde god fart;
- ha god hjelp av noen;
- hytta ligger en god mil fra veien
brukt som adverb: i høy grad
Eksempel
- da han hørte det, ble han godt forbannet
enkel, lett (2), grei (1)
Eksempel
- det er ikke så godt å vite;
- han er ikke så god å tukte
fullverdig, fullgod;
berettiget
Eksempel
- ha godt håp om noe;
- ha gode grunner for noe;
- være i sin gode rett
gjev, respektabel
Eksempel
- være av god familie;
- gode borgere
med moralsk ønskverdige egenskaper;
som vil eller gjør det rette;
rettferdig, edel;
snill, vennlig, velgjørende
Eksempel
- et godt menneske;
- være god mot noen;
- være snill og god;
- hun har mange gode sider;
- gode gjerninger;
- ha et godt hjerte
- brukt som adverb:
  tro for godt om noen
- brukt som substantiv:
  gjøre det gode;
  vite forskjellen på godt og ondt
brukt i utrop
Eksempel
- gode Gud!
brukt som adverb: vel (3, 7);
gjerne (3)
Eksempel
- det vet du godt;
- det kan godt hende;
- du kan godt være med;
- det går godt an
brukt i hilsen eller ønske;
jamfør god dag, god kveld, god morgen og god natt
Eksempel
- godt nyttår!
- god jul!

Faste uttrykk

det kan jeg godt
brukt som positivt svar på forespørsel, invitasjon eller lignende;
gjerne (2)
kan du hjelpe meg? Ja, det kan jeg godt;
skal vi gå på ski i dag? Ja, det kan vi godt;
kan jeg være med? Ja, det kan du godt
en god del
nokså mange eller mye
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
for godt
for alvor;
for alltid
hun forlot landet for godt
gi en god dag i
ikke bry seg om;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gjøre det godt
lykkes i det en gjør
gjøre det godt i VM;
hun gjorde det godt til eksamen
gjøre noe godt igjen
skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
gjøre seg godt av
ha nytte eller glede av
gjøre seg godt av pengene
gjøre seg til gode
godgjøre seg
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
gå god for
garantere;
stå inne for
ha godt av
1. ha nytte av
  han kunne hatt godt av å slappe litt av
2. være til pass for
  de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
ha noe til gode
ha noe utestående;
ha noe (positivt) i vente
ha penger til gode;
dette har vi til gode å få et klart svar på
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme noen til gode
bli til gagn for noen
tvilen kom tiltalte til gode
kort og godt
kort sagt;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
like godt
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet;
like gjerne
jeg kunne like godt ha vært en av dem
se godt ut
se sunn og frisk ut
si noe til godt
i spørsmål: fortelle noe;
ha noe å si
hva sier han til godt?
sitte godt i det
ha god økonomi
ta seg godt ut
se pen og velstelt ut
vær så god
1. brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat eller lignende
  vær så god å gå til bords;
  jeg har en gave til deg. Vær så god
2. brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
  vi måtte vær så god gjøre som han sa
være god for
disponere noe som svarer til
hun er god for minst ti millioner
være like gode
ha like stor skyld

Artikkelside

tannpuss

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rengjøring av tennene ved hjelp av tannbørste og tannkrem

Eksempel

ha gode rutiner for daglig tannpuss

Artikkelside

tvangstanke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i medisin: bestemt tanke eller idé som ikke lar seg endre ved hjelp av fornuft eller informasjon, og som er til hinder i hverdagen;
tvangsforestilling
idé eller tanke som en ikke kan frigjøre seg fra
Eksempel
- tvangstanken om at sammenslåing er det eneste gode

Artikkelside

tvil

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med tve- og tvi-

Betydning og bruk

usikkerhet (om hva som er rett, best, sant eller lignende);

rådvillhet, uvisshet

Eksempel

det hersker sterk tvil om dette;
han er i tvil om han skal takke ja til tilbudet;
det er ikke tvil i min sjel om at dette er det rette;
skifte mellom tvil og tro

Faste uttrykk

dra/trekke i tvil
ikke være overbevist om noe;
tvile på noe eller noen
motivet hennes ble dratt i tvil;
trekke rapporten i tvil
feie all tvil til side
overbevise (noen) helt om noe
ha sine tvil
være usikker;
tvile
heve over all tvil
være helt sikkert
det er hevet over all tvil at hun er den beste kandidaten
la tvilen komme tiltalte til gode
la de usikre momentene avgjøre en sak til fordel for den som har mest å tape
reise tvil
skape tvil eller mistro om noe
så tvil om
skape tvil eller usikkerhet om noe
de sår tvil om planen har noe for seg
under tvil
brukt etter en vurdering merket av usikkerhet eller uenighet
de stemte ja under tvil
uten tvil
helt sikkert
dette er uten tvil den beste løsningen

Artikkelside

tidende

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tíðendi nøytrum flertall

Betydning og bruk

noe (nytt) en får vite;

melding, bud;

nytt, nyhet

Eksempel

de brakte gode tidender;
avisen Bergens Tidende

Artikkelside

tilbakemelding

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

svar tilbake om hvordan noen reagerer på noe en har sagt eller gjort;
respons
Eksempel
- jeg fikk mange tilbakemeldinger på innlegget;
- firmaet har fått gode tilbakemeldinger på produktet
det å føre informasjon, data eller lignende tilbake til utgangspunktet, for eksempel opplysninger om resultatet av en prosess til den som har satt prosessen i gang, slik at informasjonen eventuelt kan regulere eller tilpasse den opprinnelige prosessen;
tilbakekobling (1), tilbakemating

Artikkelside

vise til

Betydning og bruk

peke på;

oppgi (som kilde eller lignende);

Se: til

Eksempel

jeg viser til mitt brev fra 5. mars;
de kunne vise til svært gode resultater;
han viser til Fønhus’ bøker

Artikkelside

til 2

preposisjon

Opphav

norrønt til

Betydning og bruk

brukt til å uttrykke mål eller bestemmelsessted for en bevegelse
Eksempel
- jeg kjørte til byen;
- vi skal reise til Tromsø;
- du må gå til tannlegen;
- jeg skal følge deg til døra;
- de dro fra sted til sted;
- hun spilte ballen til keeperen
- brukt som adverb:
  publikum strømmet til;
  mange kom til for å hjelpe
brukt om bevegelse i en viss retning eller om det å vende mot noe eller noen
Eksempel
- du må ta av til venstre;
- jeg våknet til en ny dag;
- hun snudde ryggen til meg;
- han nikket til naboen;
- huset har utsikt til sjøen;
- vi stod ansikt til ansikt
brukt for å uttrykke overgang til noe nytt
Eksempel
- hun kommer til å bli til noe stort;
- de så tegn til bedring;
- trollet ble til stein
- brukt som adverb:
  pasienten friskner til;
  dammen fryser til
brukt for å uttrykke tilstand
Eksempel
- de står til rådighet;
- huset er til leie;
- mange var til stede
- brukt som adverb:
  butikken holder til i sentrum;
  hvordan står det til med dere?
brukt for å uttrykke et intervall
Eksempel
- krigen varte fra 1940 til 1945;
- hun jobber fra ni til fem;
- vinden vekslet fra frisk bris til liten kuling;
- turen tar to til tre timer;
- barna er fra seks til åtte år
brukt for å uttrykke grense for noe
Eksempel
- tomta strekker seg ned til vannkanten;
- jeg stod i vann til knærne;
- summen er avgrenset oppover til kr 70 000;
- vi lovet å elske og ære hverandre til døden skiller oss at
brukt om tid og tidspunkt
Eksempel
- alt til sin tid;
- de begynner på skolen til høsten;
- jeg er ferdig til 17. mai;
- skal vi møtes i morgen til samme tid?
- jeg forstår meg ikke på ungdommen nå til dags;
- slik har det vært til alle tider
brukt for å uttrykke formål
Eksempel
- studentene leste til eksamen;
- han har fått en bok til gjennomsyn;
- dette er et redskap til å grave med;
- det ringte inn til skoletimen;
- vi kledde oss til fest;
- jeg har til hensikt å dra tidlig;
- jeg prøvde å utnytte situasjonen til egen fordel
brukt for å uttrykke evne eller mulighet
Eksempel
- denne døra er til å låse;
- snart er han i stand til å sykle alene;
- heldigvis hadde hun mot til å si ifra
brukt for å uttrykke årsak
Eksempel
- han hadde god grunn til å gråte;
- slurv var årsaken til ulykken;
- hun var til stor glede for foreldrene
brukt for å uttrykke forbindelse
Eksempel
- du hører til hos oss;
- han knyttet seg til stefaren;
- hun er veldig bundet til bestemoren;
- de tar gjerne en dram til maten;
- det ligger til slekta
brukt for å uttrykke sammenligning
Eksempel
- du er for liten til å være oppe så lenge;
- maten er for god til å kastes;
- han er flink til å være nybegynner
brukt for å uttrykke eiendomsforhold og tilhørighet
Eksempel
- har du nøkkel til kontoret?
- han er far til to;
- det er hunden til naboen
brukt i en del i faste uttrykk med genitiv
Eksempel
- det er på tide å gå til sengs;
- vi satt lenge til bords;
- i påsken skal vi til fjells;
- vi klarer ikke å gjøre alle til lags;
- de har bare maskinen til låns;
- hytta er til salgs;
- kjøretøyet gikk like godt både til lands og til vanns;
- dette får vi ha til gode;
- heldigvis kom brillene mine til rette

Faste uttrykk

få til
greie, lykkes med, oppnå
slippe til
få plass;
få være med
han slipper ikke til på kjøkkenet
slumpe til
hende tilfeldig
selv dårlige spillere kan slumpe til å få et mål
slå til
1. gi noe eller noen et slag
  han slo til meg
2. gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  politiet slo til mot demonstrantene
3. hende plutselig;
  inntreffe
  det slo til med kulde
4. gjøre noe på en (uventet) flott måte
  han slo til med tre mål på ni minutter
5. akseptere et tilbud;
  godta, si ja
  vi slo til og kjøpte huset
6. gå i oppfyllelse;
  bli som ventet
  prognosene har slått til
7. gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  fisket slo til
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten;
det tok til å regne
vise til
peke på;
oppgi (som kilde eller lignende)
jeg viser til mitt brev fra 5. mars;
de kunne vise til svært gode resultater;
han viser til Fønhus’ bøker
være til
finnes, eksistere;
forekomme
reglene er til for å følges;
bøkene er bare til pynt;
gleden over bare å være til

Artikkelside

Nynorskordboka 405 oppslagsord

gode 4

goda

verb

Tyding og bruk

vere god mot
kjæle med, gje klem
Døme
- ho goda han
refleksivt: godgjere seg
Døme
- gode seg med maten
refleksivt: bli god
Døme
- vêret har goda seg

Artikkelside

gode 1, gòde 1

substantiv hankjønn

Uttale

gåde

Opphav

norrønt goði, av goð ‘gud’

Tyding og bruk

islandsk hovding i fristattida (tida før 1261)

Artikkelside

gode 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt góði; av god

Tyding og bruk

gagn

Døme

det er liten gode i det

Artikkelside

gode 3

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

noko som fyller daglege behov eller tryggjer velferda for folk;

god ting, positivt tilhøve, føremon

Døme

materielle gode;
fridomen er eit stort gode;
få del i goda;
trygder og andre gode;
rettferdig fordeling av goda i verda

- frynsegode
- samfunnsgode

Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør betre ( og best (

Tyding og bruk

av høg kvalitet;
bra, fin, framifrå;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
- eit godt hus;
- gode vegar;
- lese gode bøker;
- ynskje seg godt vêr;
- ha god helse;
- få ein god idé;
- ha godt samvit;
- med godt humør;
- gjere ein god handel;
- det var eit godt hopp;
- ein god prestasjon;
- det er gode tider for bransjen;
- i gode, gamle dagar;
- kva er det godt for?
- den er god!
- brukt som adverb
  gjere så godt ein kan;
  kome godt overeins;
  det er godt gjort å …;
  syngje godt;
  snakke godt for seg;
  kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
- ein god pianist;
- ein god lærar;
- vere god i fransk;
- ho var god på skeiser;
- han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
Døme
- eg er ikkje god i magen;
- bli god att i foten
som gjev velvære;
som ein nyt;
velsmakande, velluktande;
behageleg
Døme
- ete god mat;
- drikke god vin;
- sitje i ein god stol;
- det er godt og varmt inne
- brukt som adverb
  det luktar godt;
  sitje godt;
  ha det godt;
  dei levde godt;
  det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg;
rikeleg;
dryg (4)
Døme
- ha god plass;
- ha god tid;
- ha god råd;
- ein god slump pengar;
- det var godt om plass på stranda;
- få god hjelp av nokon;
- ei god mil opp i dalen
brukt som adverb: i høg grad
Døme
- bli godt sliten
enkel, lett (2), grei (3)
Døme
- det er ikkje så godt å vite;
- han er ikkje god å tukte
fullgild, fullverdig, velgrunna
Døme
- vere i sin gode rett;
- ha gode grunnar for noko;
- ha god von
gjæv (2, respektabel (1)
Døme
- godt folk;
- alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar;
som vil eller gjer det rette;
rettferdig, edel;
snill, venleg, velgjerande
Døme
- eit godt menneske;
- Gud er god;
- vere snill og god;
- vere god mot nokon;
- gode gjerningar
- brukt som adverb
  tru godt om nokon
- brukt som substantiv
  gjere det gode;
  ta nokon med det gode;
  striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
- gode Gud!
brukt som adverb: vel (2, 7), gjerne (2, 3)
Døme
- det går godt an;
- det kan godt hende;
- det veit du godt;
- du kan godt få bli med;
- ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing eller ynske;
jamfør god dag, god kveld, god morgon og god natt
Døme
- god jul!
- god sommar!

Faste uttrykk

det kan eg godt
brukt som positivt svar på førespurnad, invitasjon eller liknande;
gjerne (2, 2)
blir du med på kino? Ja, det kan eg godt;
skal vi ta ein tur ut? Ja, det kan vi godt;
kan eg treffe deg seinare? Ja, det kan du godt
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett eller krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere;
stå inne for
ha godt av
1. ha nytte av
  ho vil ha godt av å kome seg litt bort
2. vere til pass for
  dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like akseptabelt som eit anna;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
1. brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
  ver så god og et;
  eg har ei gåve til deg. Ver så god
2. brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
  vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld

Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; samanheng med døgn

Tyding og bruk

del av døgnet da det er lyst
Døme
- dag og natt;
- dagen gryr;
- langt på dag;
- han kom utpå dagen
brukt i helsing
Døme
- god dag!
- ha ein fin dag!
arbeidsdag
Døme
- arbeide full dag;
- vere ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Døme
- ein dags tid;
- om 14 dagar;
- året har 365 dagar
døgn som tidspunkt;
dato
Døme
- kva for dag har vi i dag?
- tredje dag jul;
- til lykke med dagen!
- ord for dagen
brukt om ubestemt fastsetjing av tid
Døme
- frå den dagen;
- ein svart dag;
- ein dag hende det
tid nett no
Døme
- enno i dag;
- ungdomen av i dag;
- dagens problem
i fleirtal: brukt om tidbolk
Døme
- i dei dagar;
- i gamle dagar;
- han har gode dagar;
- huset har sett betre dagar
i fleirtal: liv, levetid
Døme
- ho er blitt berømt på sine gamle dagar
brukt som etterledd i fleirtal i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar eller meir
Døme
- Olavsdagane

Faste uttrykk

all sin dag
all si tid;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
dagen lang
heile dagen
ho jobba dagen lang for å bli ferdig til fristen
dags dato
i dag
per dags dato;
til dags dato har det ikkje hendt;
avtalen gjeld frå dags dato
den dag i dag
ennå
kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
ein av dagane
med det første;
snart
restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
ha dagen
vere heldig;
lykkast
for å vinne, må ein ha dagen
her ein dag
nyleg
han ringde henne her ein dag
i alle dagar
brukt i uttrykk for undring
i alle dagar, kva er dette for noko?
kva i alle dagar skulle dei gjere no?
kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
i desse dagar
no, kva dag som helst
klart som dagen
innlysande
no minnest eg alt klart som dagen
kome for dagen
bli funnen eller kjend
eit stort arkiv har kome for dagen
leggje for dagen
vise
studentane har lagt for dagen ei stor interesse
no om dagen
no for tida
no til dags
no for tida
opp i dagen
1. på jordyta;
  synberr
  plastleidninga ligg opp i dagen
2. tydeleg, klart fram
  løyndomane kjem opp i dagen
sjå dagen
bli til
damelaget såg dagen i 2010
sjå dagens lys
1. bli fødd
2. bli til røyndom;
  bli skapt
  jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
ta av dage
drepe
vere dags for
vere tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag sidan eg såg han

Artikkelside

privilegium

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av privus ‘einskild’ og lex ‘lov’

Tyding og bruk

(lovfesta) førerett (1, særrett
gunstige livsvilkår som ikkje alle opplever;
særskilt gode (3
Døme
- frisk luft og reint vatn er eit privilegium

Artikkelside

og 2

konjunksjon

Uttale

å, åg

Opphav

norrønt ok

Tyding og bruk

brukt til å jamstille to eller fleire ord, setningsledd eller setningar av same slaget
Døme
- is og snø;
- Ola og Kari;
- eple, pærer og plommer;
- dei spela og song;
- lauvet gulnar, visnar og fell;
- dei vaksne kvilte, og barna leikte
brukt mellom to ord eller uttrykk for å uttrykkje at det ene skjer før det andre
Døme
- han snudde seg og såg på meg;
- ho sprang heim og henta veska si;
- vi gjekk heim og åt kvelds
brukt mellom to verb for å uttrykkje ein uavslutta eller vedvarande aktivitet
Døme
- sitje og lese;
- vi gjekk rundt og såg på folk;
- kyrne står og rautar;
- dei vart gåande og prate;
- han driv og målar huset;
- ho har lege og slumra på sofaen heile ettermiddagen
brukt for å binde saman to setningar der den siste er ei følgje av den første
Døme
- han åt sunt og levde til han var hundre;
- ho studerte flittig og fekk gode karakterar
brukt mellom to identiske ord eller uttrykk for å forsterke uttrykket
Døme
- vi gjekk og gjekk;
- ho blir klokare og klokare;
- stormen auka og auka;
- det snødde meir og meir
brukt mellom to synonyme eller beslekta ord for å forsterke uttrykket
Døme
- skjelle og smelle;
- heilt og halde;
- hoppe og sprette;
- sverje dyrt og heilagt
brukt mellom to ledd som er ytterpunkt i ei rekkje eller ein skala, for å uttrykkje at noko gjeld eller omfattar heile rekkja
Døme
- gammal og ung;
- fattig og rik;
- heime og ute
brukt mellom to identiske ord for å uttrykkje usikkerheit, tvil eller skepsis til det som er sagt;
jamfør ... og ... , fru Blom
Døme
- gjekk det bra på eksamen? Bra og bra. Eg stod no;
- kjenner du han? Kjenner og kjenner, eg veit kven han er;
- sommar og sommar, det er lyst ute i alle fall
brukt for å vise at to tal skal adderast;
pluss (2, 1)
Døme
- to og to er fire
brukt mellom identiske tal for å vise storleiken på ei gruppe
Døme
- dei kom inn to og to;
- fem og fem arbeidde saman
brukt til å innleie utrop som uttrykkjer overrasking, undring, irettesetjing eller liknande
Døme
- og eg som hadde gløymt det!
- og det får du deg til å seie!

Faste uttrykk

... og ... , fru Blom
brukt for å uttrykkje usikkerheit, tvil eller skepsis;
jamfør og (2, 8)
billig og billig, fru Blom. Billigare enn dei andre;
har du fått ny bil? Ny og ny, fru Blom, ny for meg i alle fall

Artikkelside

vise 2

visa

verb

Opphav

norrønt vísa; samanheng med vis (

Tyding og bruk

la nokon sjå;
peike ut;
syne (2, 1)
Døme
- ho viste meg arbeidsplassen sin;
- eg måtte vise billetten;
- han viste meg vegen;
- vise korleis det skal gjerast;
- ho fekk vist meg den nye bilen sin
om måleinstrument: markere verdi
Døme
- klokka viser seks;
- termometeret viste 15 kuldegrader
sende av stad
Døme
- vise nokon til ein god lege;
- saka vart vist vidare til dei tillitsvalde
gje prov for;
gje uttrykk for;
leggje for dagen
Døme
- vise kva ein duger til;
- vise tillit;
- vise deltaking og omsorg;
- han viste takksemd;
- dei viser interesse
rette merksemda til nokon mot noko
Døme
- vise til gode resultat;
- dei viste til søknaden

Faste uttrykk

vise bort/ut
by å gå bort;
sende ut;
utvise (1)
dørvakta viste dei bort frå utestaden;
bli vist ut av landet
vise rundt/omkring
følgje på ein runde for å la nokon gjere seg kjend
han vart vist rundt på fabrikken;
ho viste omkring i huset
vise fram
gjere så nokon kan sjå eller bli oppmerksame på noko;
presentere
vise fram dei nye kleda
vise seg
1. la nokon sjå seg
  kongen viste seg på slottsbalkongen;
  han har ikkje vist seg på fleire dagar;
  reven har vist seg fleire gonger bak huset
2. kome til syne
  sola har ikkje vist seg på fleire dagar
3. prøve å imponere;
  kjekke seg
  ho likte å vise seg
4. te seg (på ein særskild måte)
  eg får prøve å vise meg som eit førebilete;
  vis deg som ein mann!
5. bli klart;
  bli openbert
  det viste seg å vere rett
vise til rette/rettes
1. irettesetje
  læraren viste eleven til rette
2. hjelpe, rettleie
  ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
vise tilbake
tilbakevise
vise tilbake skuldingane
vise tilbake på
peike tilbake på

Artikkelside

tvil

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med tvi- og tvike

Tyding og bruk

uvisse (om kva som er rett, best, sant eller liknande);

rådville, tviking

Døme

det har vore tvil om avgjerda var rett;
det er ikkje tvil i mi sjel om at eg gjorde det rette;
eg er i tvil om kva eg skal gjere;
det rår tvil om opphavet;
skifte mellom tvil og tru

Faste uttrykk

dra/trekkje i tvil
ikkje vere overtydd om noko;
tvile på noko eller nokon
forklaringa vart trekt i tvil;
retten drog påstanden i tvil
feie all tvil til side
overtyde (nokon) heilt om noko
ha sine tvil
vere uviss;
tvile
heve over all tvil
vere heilt sikkert
la tvilen kome tiltalte til gode
la dei usikre momenta avgjere ei sak til fordel for den som har mest å tape
reise tvil
skape tvil eller mistru om noko
så tvil om
skape tvil eller uvisse om noko
advokaten sår tvil om truverdet til vitnet
under tvil
brukt etter ei vurdering som er merkt av uvisse eller usemje
under tvil har ho sagt ja til leiarjobben
utan tvil
heilt sikkert
utan tvil var ho den beste kandidaten

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 345 oppslagsord

gode 1I

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

gode 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

god

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tannpuss

Betydning og bruk

Eksempel

tvangstanke

Betydning og bruk

Eksempel

tvil

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

tidende

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

tilbakemelding

Betydning og bruk

Eksempel

vise til

Betydning og bruk

Eksempel

til 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 405 oppslagsord

gode 4IV

goda

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

gode 1I, gòde 1I

Uttale

Opphav

Tyding og bruk

gode 2II

Opphav

Tyding og bruk

gode 1

gode 2

til 2

gode 4

gode 1, gòde 1

gode 2

gode 3

og 2

vise 2