Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
736 treff

Bokmålsordboka 339 oppslagsord

gode 1

substantiv hankjønn

Uttale

gåde

Opphav

norrønt goði, av goð ‘gud’

Betydning og bruk

islandsk høvding i fristatstiden (tiden før 1261)
Artikkelside

gode 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt góði; av god

Betydning og bruk

noe som er nødvendig for å ha det bra;
positiv ting, fordel, vinning
Eksempel
  • god helse er et gode;
  • arbeide for en rettferdig fordeling av godene;
  • lovfestet ferie er et gode;
  • materielle goder;
  • ta for seg av livets goder
Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør bedre (1 og best (2

Betydning og bruk

  1. av høy kvalitet;
    bra, fin, utmerket;
    tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
    Eksempel
    • en god kniv;
    • et godt fotografi;
    • gode veier;
    • se en god film;
    • få godt vær;
    • gjøre en god handel;
    • ha god helse;
    • et godt spørsmål;
    • ha gode intensjoner;
    • det var gode tider;
    • få gode nyheter;
    • et godt tegn;
    • i gode, gamle dager
    • brukt som adverb;
      • godt gjort!
      • gjøre så godt en kan;
      • komme godt overens
  2. om person: flink, dyktig, dugende
    Eksempel
    • en god lærer;
    • en god snekker;
    • være god i tysk og matematikk;
    • hun var god på ski;
    • han er god til å danse
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Eksempel
    • hun er fortsatt ikke god i magen;
    • bli god i ryggen igjen
  4. som gir velvære;
    som en nyter;
    velsmakende, velluktende;
    behagelig
    Eksempel
    • spise god mat;
    • drikke godt øl;
    • sitte i en god sofa
    • brukt som adverb:
      • maten smaker godt;
      • sitter du godt?
      • ha det godt;
      • leve godt
  5. stor, romslig;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • ha god råd;
    • ha god tid;
    • holde god fart;
    • ha god hjelp av noen;
    • hytta ligger en god mil fra veien
  6. brukt som adverb: i høy grad
    Eksempel
    • da han hørte det, ble han godt forbannet
  7. Eksempel
    • det er ikke så godt å vite;
    • han er ikke så god å tukte
  8. Eksempel
    • ha godt håp om noe;
    • ha gode grunner for noe;
    • være i sin gode rett
  9. Eksempel
    • være av god familie;
    • gode borgere
  10. med moralsk ønskverdige egenskaper;
    som vil eller gjør det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, vennlig, velgjørende
    Eksempel
    • et godt menneske;
    • være god mot noen;
    • være snill og god;
    • hun har mange gode sider;
    • gode gjerninger;
    • ha et godt hjerte
    • brukt som adverb:
      • tro for godt om noen
    • brukt som substantiv:
      • gjøre det gode;
      • vite forskjellen på godt og ondt
  11. brukt i utrop
    Eksempel
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (3, 7);
    Eksempel
    • det vet du godt;
    • det kan godt hende;
    • du kan godt være med;
    • det går godt an
  13. brukt i hilsen eller ønske;
    Eksempel
    • godt nyttår!
    • god jul!

Faste uttrykk

  • det kan jeg godt
    brukt som positivt svar på forespørsel, invitasjon eller lignende;
    gjerne (2)
    • kan du hjelpe meg? Ja, det kan jeg godt;
    • skal vi gå på ski i dag? Ja, det kan vi godt;
    • kan jeg være med? Ja, det kan du godt
  • en god del
    nokså mange eller mye
  • finne for godt
    avgjøre etter eget skjønn
    • alle gjør som de finner for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • hun forlot landet for godt
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • gjøre det godt
    lykkes i det en gjør
    • gjøre det godt i VM;
    • hun gjorde det godt til eksamen
  • gjøre noe godt igjen
    skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
  • gjøre seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjøre seg godt av pengene
  • gjøre seg til gode
    godgjøre seg
  • godt og vel
    litt over
    • et underskudd på godt og vel 13 millioner
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    1. ha nytte av
      • han kunne hatt godt av å slappe litt av
    2. være til pass for
      • de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
  • ha noe til gode
    ha noe utestående;
    ha noe (positivt) i vente
    • ha penger til gode;
    • dette har vi til gode å få et klart svar på
  • komme godt med
    være til god nytte eller hjelp
    • de ekstra kronene kom godt med
  • komme noen til gode
    bli til gagn for noen
    • tvilen kom tiltalte til gode
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • like godt
    brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet;
    like gjerne
    • jeg kunne like godt ha vært en av dem
  • se godt ut
    se sunn og frisk ut
  • si noe til godt
    i spørsmål: fortelle noe;
    ha noe å si
    • hva sier han til godt?
  • sitte godt i det
    ha god økonomi
  • ta seg godt ut
    se pen og velstelt ut
  • vær så god
    1. brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat eller lignende
      • vær så god å gå til bords;
      • jeg har en gave til deg. Vær så god
    2. brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
      • vi måtte vær så god gjøre som han sa
  • være god for
    disponere noe som svarer til
    • hun er god for minst ti millioner
  • være like gode
    ha like stor skyld
Artikkelside

språkmodell

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. statistisk modell av et språk som, basert på sannsynlighet, kan generere tekst og tolke naturlig språk
    Eksempel
    • språkmodellene blir brukt til chatbotter, talegjenkjenning og maskinoversettelse
  2. språkbruker som er et forbilde for andre
    Eksempel
    • lærere skal være gode språkmodeller
Artikkelside

litt

determinativ kvantor

Opphav

norrønt litt, av lítit ‘lite’

Betydning og bruk

  1. ikke mye, noe, en del
    Eksempel
    • kjøpe litt mat;
    • drikke litt vann
    • ofte som substantiv:
      • hun vet litt om politikk – ofte: nokså mye;
      • litt om senn, litt etter litt – smått om senn, gradvis;
      • han er litt av en snobb – en stor snobb;
      • de fikk bare litt av arven;
      • litt av hvert
  2. som adverb:
    Eksempel
    • for litt siden;
    • litt før, etter;
    • litt for mye av det gode;
    • vent litt! – en liten stund;
    • stilen er litt for kort

Faste uttrykk

  • om litt
    om en liten stund
    • middagen blir servert om litt;
    • om litt kommer stjernene fram
Artikkelside

utakk

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

fravær av tegn på takknemlighet;
Eksempel
  • aldri få annet enn utakk

Faste uttrykk

  • utakk er verdens lønn
    du får ingen takk for det gode du gjør
Artikkelside

øve

verb

Opphav

av lavtysk oven; samme opprinnelse som tysk üben

Betydning og bruk

  1. utvikle og forbedre sine ferdigheter på et bestemt område ved å gjenta en bestemt handling eller aktivitet mange ganger;
    jamfør øvd
    Eksempel
    • en god pianist må øve flere timer daglig;
    • koret øver jevnlig;
    • studenten øver på å snakke fransk;
    • brannvesenet øvde på å slokke skogbrann;
    • elevene har øvd mye på revyen
  2. utrette, utføre;
    få i stand, skape;
    anvende;
    la komme til uttrykk
    Eksempel
    • øve gode gjerninger;
    • øve innflytelse på noen;
    • øve press på næringslivet;
    • sikre at myndighetene ikke øver urett mot den enkelte;
    • han har øvd vold mot samboeren;
    • ha frihet til å øve kritikk

Faste uttrykk

  • øve inn
    forberede seg på å framføre noe ved å gjenta det mange ganger;
    trene på
    • øve inn en ny sang;
    • de øvde inn et nytt teaterstykke
  • øve opp
    få til å bli sterkere, bedre, flinkere eller lignende ved å gjenta en handling eller aktivitet mange ganger;
    trene opp;
    lære opp
    • øve opp igjen beinet etter skaden;
    • læreren øver elevene opp i leseferdigheter
  • øve seg
    prøve å oppnå større dyktighet ved å gjenta en handling eller aktivitet mange ganger
    • øve seg på ski;
    • elevene øver seg i å framføre et foredrag
Artikkelside

ødelegge, øydelegge

verb

Opphav

av øde (2; jamfør norrønt leggja i eyði

Betydning og bruk

  1. påføre skade (slik at noe blir ubrukelig);
    skade, rasere
    Eksempel
    • klimaendringer ødelegger avlinger;
    • ungene har ødelagt lekene sine;
    • jeg ødela visst laderen til mobilen
    • brukt som adjektiv:
      • en ødeleggende krig;
      • en ødelagt leke
  2. påføre psykisk skade
    Eksempel
    • hun fikk en oppdragelse som ødela henne
  3. gjøre ende på (noe verdifullt)
    Eksempel
    • være engstelig for å ødelegge vennskapet;
    • de havnet i fengsel og fikk ødelagt sitt gode navn og rykte;
    • de ødela for hverandre

Faste uttrykk

  • ødelegge seg
    skade seg;
    komme til skade
    • han ødela seg under trening
Artikkelside

vise 2

verb

Opphav

norrønt vísa; beslektet med vis (2, opprinnelig ‘gjøre vis på’

Betydning og bruk

  1. la noen se;
    peke ut
    Eksempel
    • hun viste meg arbeidsplassen sin;
    • vi må vise billetten;
    • jeg viser henne veien;
    • vise hvordan noe skal gjøres;
    • vis meg at du klarer det!
    • han fikk vist meg den nye sykkelen sin
  2. om måleinstrument: markere verdi
    Eksempel
    • klokka viste fem på fire;
    • termometeret viste 20 kuldegrader
  3. sende av sted;
    Eksempel
    • saken ble vist videre til EU-domstolen;
    • vise noen til en dyktig lege
  4. gi bevis på;
    gi uttrykk for;
    oppvise
    Eksempel
    • vise hva en duger til;
    • vise tillit;
    • vise deltakelse i sorgen;
    • hun viste takknemlighet;
    • de viser interesse
  5. rette oppmerksomheten til noen mot noe
    Eksempel
    • vise til gode resultater;
    • de viste til søknaden

Faste uttrykk

  • vise bort/ut
    befale å gå bort;
    sende ut;
    utvise (1)
    • gjesten ble vist bort fra hotellet;
    • dommeren viste ut spilleren
  • vise rundt/omkring
    følge på en runde for å la noen gjøre seg kjent
    • vertskapet viste rundt på gården;
    • vi ble vist omkring i lokalene
  • vise fram
    gjøre så noen kan se eller bli oppmerksomme på noe;
    presentere
    • vise fram det nye huset
  • vise seg
    1. la noen se seg
      • kongen viste seg på slottsbalkongen;
      • han har ikke vist seg på flere dager;
      • vis deg ikke her mer!
      • ulven har vist seg nær byen
    2. komme til syne
      • sola viste seg ikke på flere dager
    3. prøve å imponere;
      kjekke seg
      • ungdommer som liker å vise seg
    4. oppføre seg (på en bestemt måte)
      • jeg prøver å vise meg fra min beste side;
      • vis deg nå som en mann!
    5. bli klart;
      bli åpenbart
      • det viste seg å være riktig
  • vise til rette
    1. irettesette, tilrettevise
      • læreren viser eleven til rette
    2. hjelpe, rettlede
      • han viser dem til rette i lokalet
  • vise tilbake
    tilbakevise
    • vise tilbake beskyldningene
  • vise tilbake på
    peke tilbake på
Artikkelside

tro 5, tru 3

verb

Opphav

norrønt trúa; beslektet med tro (1 og tro (4

Betydning og bruk

  1. holde for sant eller sannsynlig;
    anta
    Eksempel
    • jeg tror det blir regn;
    • du skal vite, ikke tro;
    • det er bare noe du tror;
    • det gikk raskere enn jeg trodde;
    • jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få oppleve noe slik
  2. forestille seg;
    tenke seg;
    mene
    Eksempel
    • jeg skulle tro det ville hjelpe litt;
    • du kan tro det smakte godt;
    • det hadde jeg ikke trodd om deg;
    • tro godt om noen
  3. ha tiltro til;
    stole på
    Eksempel
    • en skal ikke tro alt en hører;
    • jeg trodde ikke mine egne øyne;
    • tro på det gode i menneskene;
    • tro det den som vil;
    • de trodde henne på hennes ord
  4. være sikker på at noe guddommelig eksisterer;
    være kristen;
    Eksempel
    • tro på Gud;
    • den som tror, skal ha evig liv
  5. være overbevist om at noe overnaturlig fins
    Eksempel
    • barna trodde på julenissen
  6. brukt i infinitiv for å uttrykke tvil
    Eksempel
    • tro om det blir regn?
    • blir det regn, tro?
Artikkelside

Nynorskordboka 397 oppslagsord

gode 4

goda

verb

Tyding og bruk

  1. vere god mot
  2. kjæle med, gje klem
    Døme
    • ho goda han
  3. refleksivt: godgjere seg
    Døme
    • gode seg med maten
  4. refleksivt: bli god
    Døme
    • vêret har goda seg
Artikkelside

gode 1, gòde 1

substantiv hankjønn

Uttale

gåde

Opphav

norrønt goði, av goð ‘gud’

Tyding og bruk

islandsk hovding i fristattida (tida før 1261)
Artikkelside

gode 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt góði; av god

Tyding og bruk

Døme
  • det er liten gode i det
Artikkelside

gode 3

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

noko som fyller daglege behov eller tryggjer velferda for folk;
god ting, positivt tilhøve, føremon
Døme
  • materielle gode;
  • fridomen er eit stort gode;
  • få del i goda;
  • trygder og andre gode;
  • rettferdig fordeling av goda i verda
Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør betre (1 og best (2

Tyding og bruk

  1. av høg kvalitet;
    bra, fin, framifrå;
    tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
    Døme
    • eit godt hus;
    • gode vegar;
    • lese gode bøker;
    • ynskje seg godt vêr;
    • ha god helse;
    • få ein god idé;
    • ha godt samvit;
    • med godt humør;
    • gjere ein god handel;
    • det var eit godt hopp;
    • ein god prestasjon;
    • det er gode tider for bransjen;
    • i gode, gamle dagar;
    • kva er det godt for?
    • den er god!
    • brukt som adverb
      • gjere så godt ein kan;
      • kome godt overeins;
      • det er godt gjort å …;
      • syngje godt;
      • snakke godt for seg;
      • kjem du? Godt!
  2. om person: dugande, dyktig, flink
    Døme
    • ein god pianist;
    • ein god lærar;
    • vere god i fransk;
    • ho var god på skeiser;
    • han er god til å teikne
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Døme
    • eg er ikkje god i magen;
    • bli god att i foten
  4. som gjev velvære;
    som ein nyt;
    velsmakande, velluktande;
    behageleg
    Døme
    • ete god mat;
    • drikke god vin;
    • sitje i ein god stol;
    • det er godt og varmt inne
    • brukt som adverb
      • det luktar godt;
      • sitje godt;
      • ha det godt;
      • dei levde godt;
      • det gjer meg godt å høyre det
  5. stor, romsleg;
    Døme
    • ha god plass;
    • ha god tid;
    • ha god råd;
    • ein god slump pengar;
    • det var godt om plass på stranda;
    • få god hjelp av nokon;
    • ei god mil opp i dalen
  6. brukt som adverb: i høg grad
    Døme
    • bli godt sliten
  7. Døme
    • det er ikkje så godt å vite;
    • han er ikkje god å tukte
  8. Døme
    • vere i sin gode rett;
    • ha gode grunnar for noko;
    • ha god von
  9. Døme
    • godt folk;
    • alle gode krefter
  10. med moralsk ynskverdige eigenskapar;
    som vil eller gjer det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, venleg, velgjerande
    Døme
    • eit godt menneske;
    • Gud er god;
    • vere snill og god;
    • vere god mot nokon;
    • gode gjerningar
    • brukt som adverb
      • tru godt om nokon
    • brukt som substantiv
      • gjere det gode;
      • ta nokon med det gode;
      • striden mellom det gode og det vonde
  11. brukt i utrop
    Døme
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (2, 7), gjerne (2, 3)
    Døme
    • det går godt an;
    • det kan godt hende;
    • det veit du godt;
    • du kan godt få bli med;
    • ein kan ikkje godt lyge heller
  13. brukt i helsing eller ynske;
    Døme
    • god jul!
    • god sommar!

Faste uttrykk

  • det kan eg godt
    brukt som positivt svar på førespurnad, invitasjon eller liknande;
    gjerne (2, 2)
    • blir du med på kino? Ja, det kan eg godt;
    • skal vi ta ein tur ut? Ja, det kan vi godt;
    • kan eg treffe deg seinare? Ja, det kan du godt
  • ein god del
    nokså mange eller mykje
  • finne for godt
    avgjere etter eige skjøn
    • eg kjem dersom eg finn det for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • han forlét landet for godt
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gjere det godt
    lukkast i det ein gjer
    • gjere det godt på skulen;
    • ei verksemd som gjer det godt økonomisk
  • gjere noko godt att
    skape forsoning etter usemje, urett eller krenking
  • gjere seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjere seg godt av maten
  • gjere seg til gode
    godgjere seg
  • godt og vel
    litt over
    • eit underskot på godt og vel 13 millionar;
    • for godt og vel eit halvt år sidan
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    1. ha nytte av
      • ho vil ha godt av å kome seg litt bort
    2. vere til pass for
      • dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
  • ha noko til gode
    ha noko uteståande;
    ha noko (positivt) i vente
    • ha pengar til gode;
    • laget har til gode å vinne ein kamp
  • kome godt med
    vere nyttig å ha
    • pengane vil kome godt med
  • kome nokon til gode
    bli til gagn for nokon
    • tiltak som kom industrien til gode
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • like godt
    brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like akseptabelt som eit anna;
    like gjerne
    • du kan like godt gje opp
  • seie noko til godt
    i spørsmål: fortelje noko;
    ha noko å seie
    • kva seier han til godt?
  • sitje godt i det
    ha god økonomi
  • sjå godt ut
    sjå sunn og frisk ut
  • ta seg godt ut
    sjå pen og velstelt ut
  • ver så god
    1. brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
      • ver så god og et;
      • eg har ei gåve til deg. Ver så god
    2. brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
      • vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
  • vere god for
    disponere noko som svarer til
    • ho er god for minst ti millionar
  • vere like gode
    ha like stor skyld
Artikkelside

syrin

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk syrinx ‘røyr, fløyte’ fordi greinene er gode til å lage fløyter av

Tyding og bruk

busk med store, velluktande blomsterklasar som høyrer til slekta Syringa i oliventrefamilien;
Syringa vulgaris
Artikkelside

selskap

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, av selle ‘kamerat’, opphavleg ‘samling av kameratar’; jamfør norrønt selskapr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eg såg han i selskap med ein framand mann;
    • kan du halde meg med selskap ei stund?
    • eg er redd tenåringen er komen i dårleg selskap;
    • han fekk seg hund for selskaps skuld
  2. sosial samkome;
    Døme
    • skal du ha selskap på bursdagen din?
    • vi er bedne i selskap neste helg
  3. samling av folk;
    gruppe av menneske
    Døme
    • selskapet sit til bords no
  4. økonomisk verksemd
  5. samskipnad med eit visst føremål;
    Døme
    • eit vitskapleg selskap

Faste uttrykk

  • det gode selskap
    den fornemme og kultiverte delen av samfunnet;
    ei leiande gruppe
    • etter skandalen vart ho kasta ut av det gode selskap
Artikkelside

utakk er verdas løn

Tyding og bruk

du får ingen takk for det gode du gjer;
Sjå: løn, utakk, verd
Artikkelside

utakk

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

fråvære av teikn på takksemd;
Døme
  • få berre utakk for strevet

Faste uttrykk

  • utakk er verdas løn
    du får ingen takk for det gode du gjer
Artikkelside

handling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å handle (3);
    Døme
    • kriminelle handlingar;
    • gå til handling;
    • store og gode handlingar;
    • eit liv i handling
  2. Døme
    • kyrkjelege handlingar
  3. forløp av alt som hender i film, skodespel eller litterært verk
    Døme
    • høgdepunkta i handlinga;
    • handlinga i boka er lagd til utlandet
Artikkelside