Bokmålsordboka
særklasse
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en særklasse | særklassen | særklasser | særklassene |
| hunkjønn | ei/en særklasse | særklassa | ||
Betydning og bruk
spesiell klasse når det gjelder kvalitet, dyktighet og lignende
Eksempel
- være i særklasse (best, dårligst);
- Sverige var i særklasse i nordisk mesterskap;
- kontorfullmektig i særklasse – på et spesielt lønnstrinn