Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
47 treff
Bokmålsordboka
28
oppslagsord
gnager
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
pattedyr med lange, kvasse fortenner, av ordenen Rodentia
Eksempel
mus, bever og ekorn er
gnagere
Artikkelside
gnage
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gnaga
Betydning og bruk
bruke tennene på noe hardt
eller
seigt
;
skave biter av med tennene
Eksempel
gnage
på et kjøttbein
;
musa hadde gnagd hull i veggen
;
gnage
bark av trærne
gni mot noe så det gjør vondt eller blir en skade
;
gnisse
;
slite
(3)
, tære
Eksempel
gnage
hull på sokken
;
skoen
gnager
volde lidelse
;
pine, plage
;
nage
Eksempel
sulten
gnager
i tarmene
;
samvittigheten
gnager
;
tvilen gnagde henne
brukt som
adjektiv
en
gnagende
uro
gnåle
,
mase
(
2
II
, 2)
Eksempel
gnage
på det samme
Artikkelside
smågnager
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
liten
gnager
Eksempel
smågnagere
som mus og lemen
Artikkelside
sekk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sekkr
;
av
latin
saccus
Betydning og bruk
stor pose eller beholder av strie, plast, papir
eller lignende
brukt til emballasje eller til å frakte
eller
oppbevare noe i
Eksempel
en
sekk
mel
;
han fylte sekken med pakker
som etterledd i ord som
kullsekk
melsekk
søppelsekk
pose med reimer til å bære på ryggen, ofte med
bæremeis
og lokk
Eksempel
han tok sekken på ryggen og la i vei
;
reimene på sekken gnager på skuldrene
som etterledd i ord som
ryggsekk
rypesekk
mengde som får plass i en
sekk
(1)
Eksempel
en sekk kaffe
klesplagg som sitter løst på kroppen
Eksempel
denne kjolen er en sekk
;
hun likte å gå rundt i den gamle sekken hjemme
uordnet samling av noe uensartet eller uspesifisert
Eksempel
alle diagnosene er bare samlet i en sekk
brukt som etterledd i betegnelser for poselignende organ eller hulrom i kropp
i ord som
eggsekk
magesekk
tåresekk
brukt som etterledd i botaniske betegnelser for lite hulrom
i ord som
kimsekk
Faste uttrykk
i både pose og sekk
mer enn en kunne håpe eller forvente
du kan ikke få i både pose og sekk
kjøpe katten i sekken
ikke vite hva en får
;
bli
snytt
(1)
gjøre et dårlig kjøp
kle seg i sekk og aske
(opprinnelig en jødisk skikk) vise ytre tegn på sorg
eller
anger
mørkt som i en sekk
veldig mørkt,
bekmørkt
da lyset gikk ble det mørkt som i en sekk på hytta
slippe katten ut av sekken
røpe en hemmelighet
komme med en sensasjonell opplysning
som sluppet ut av en sekk
plutselig og voldsomt
uværet kom som sluppet ut av en sekk
Artikkelside
treborende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
bore
Betydning og bruk
om insektlarver: som gnager i tre og treverk
Artikkelside
hit
3
III
adverb
Opphav
norrønt
hit, hingat
;
fra
svensk
Betydning og bruk
til dette stedet
Eksempel
kom
hit
!
hit
med pengene!
når kom du
hit
til bygda?
til et visst avsnitt eller sted i en bok
til denne gruppa
Eksempel
haren er en gnager, og
hit
hører også ekorn og mus
Faste uttrykk
hit og dit
fram og tilbake, i alle retninger, uten mål
Artikkelside
skrap
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skrap
Betydning og bruk
skjærende lyd av to flater som gnager mot hverandre
;
skrapende lyd
samling av ubrukelige ting
;
rask, skrot
Eksempel
den billige sykkelen var bare
skrap
Artikkelside
rotte
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
altetende gnager av slekta
Rattus
med spiss nese, utstående ører og nesten hårløs hale
brukt nedsettende om slu eller stakkarslig person
Eksempel
han var en upålitelig rotte
Faste uttrykk
rottene forlater det synkende skipet
(dårlige) venner svikter og trekker seg unna når det begynner å gå dårlig
ta rotta på
knekke
(
2
II
, 3)
, overvinne
;
sette ut av spill
Artikkelside
murmeldyr
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
,
av
senlatin
mus
(
genitiv
muris
)
montis
‘fjellmus’
;
påvirket av
tysk
murmeln
‘knurre, brumme’
Betydning og bruk
gnager
av slekta
Marmota
i
ekornfamilien
med brunlig pels
Faste uttrykk
sove som et murmeldyr
sove dypt og lenge
Artikkelside
sjusover
,
syvsover
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
, opprinnelig en av de sju soverne som etter legenden sov i en berghule ved Efesos fra 249 til 447 e.Kr.
Betydning og bruk
person som sover hardt og lenge
gnager som har lang og dyp vintersøvn
;
Glis glis
Artikkelside
Nynorskordboka
19
oppslagsord
gnagar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
pattedyr med lange, kvasse framtenner, av ordenen Rodentia
Døme
mus, bever og ekorn er gnagarar
Artikkelside
gnage
gnaga
verb
kløyvd infinitiv:
gnaga
Vis bøying
Opphav
norrønt
gnaga
Tyding og bruk
bruke tennene på noko hardt
eller
seigt
;
skave bitar av med tennene
Døme
gnage på eit kjøtbein
;
musa har gnege hol i veggen
;
gnage bork av trea
gni mot noko så det gjer vondt eller blir ein skade
;
gnisse
;
slite
(
2
II
, 3)
, tære
Døme
kleda gneg så
;
skoen har gnege hol på sokken
valde liding
;
plage, pine
;
nage
Døme
svolten gneg
;
uvissa gnog
;
det er noko som gneg han
brukt som
adjektiv
ei gnagande uro
gnåle
,
mase
(2)
Døme
gnage på det same heile tida
Artikkelside
bever
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
same opphav som
bjor
(
1
I)
Tyding og bruk
stor
gnagar
som har brei skjelkledd hale, og som lever i elvar
;
bjor
(
1
I
, 1)
;
Castor fiber
Artikkelside
smågnagar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
liten
gnagar
Døme
smågnagarar som mus og lemen
Artikkelside
rotte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
altetande gnagar av slekta
Rattus
med spiss nase, utståande øyre og bortimot hårlaus hale
brukt nedsetjande om listig eller ynkeleg person
Døme
ho var ei sur og ufordrageleg rotte
Faste uttrykk
rottene forlèt det søkkande skipet
(dårlege) vener sviktar og trekkjer seg unna når alt ser mørkt ut
ta rotta på
knekkje
(3)
, overvinne
;
setje ut av spel
Artikkelside
murmeldyr
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
,
av
seinlatin
mus
(
genitiv
muris
)
montis
‘fjellmus’
;
med innverknad frå
tysk
murmeln
‘mumle’
Tyding og bruk
gnagar
av slekta
Marmota
i
ekornfamilien
med brunleg pels
Faste uttrykk
sove som eit murmeldyr
sove djupt og lenge
Artikkelside
sjusovar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
, opphavleg ein av dei sju sovarane som etter legenda sov i ei berghole ved Efesos frå 249 til 447 e.Kr.
Tyding og bruk
person som søv hardt og lenge
gnagar som har ein lang og djup vintersøvn
;
Glis glis
Artikkelside
præriehund
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nordamerikansk gnagar av slekta
Cynomys
i
ekornfamilien
som gjev frå seg ein gøyande lyd
Artikkelside
lemen
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lómundr
;
jamfør
lomhund
Tyding og bruk
liten gnagar som særleg lever på fjellet
;
Lemmus lemmus
Artikkelside
marsvin
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
, opphavleg ‘lite oversjøisk svin’
;
førsteleddet
mar-
,
same opphav som
latin
mare
‘hav’
Tyding og bruk
liten søramerikansk
gnagar
som har korte bein og manglar hale
;
Cavia porcellus
Døme
ha eit marsvin som kjæledyr
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100