Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
27 treff
Bokmålsordboka
27
oppslagsord
glasse
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
sette glass i
Eksempel
vinduene ble malt og
glasset
på arbeidsplassen
Faste uttrykk
glasse inn
bygge inn (balkong
eller lignende
) med glass
Artikkelside
glass
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
glas
;
beslektet
med
glans
Betydning og bruk
hardt, gjennomsiktig materiale
Eksempel
arbeide med
glass
;
en bygning i
glass
og betong
;
blåse
glass
plate eller stykke av
glass
(1)
Eksempel
skifte
glass
i et vindu
;
sette bildet i
glass
og ramme
mindre beholder eller (drikke)kar av
glass
(1)
Eksempel
et glass med syltetøy
;
fylle melk i glasset
;
hun reiste seg og slo på glasset for å få oppmerksomhet
som etterledd i ord som
melkeglass
norgesglass
innhold i et
glass
(3)
Eksempel
ta seg et
glass
;
ta seg et
glass
for mye
om eldre forhold til sjøs: en halv time (den tiden et timeglass rant ut på)
;
jamfør
timeglass
Eksempel
en vakt var på åtte glass
Faste uttrykk
ikke spytte i glasset
ta godt for seg av alkoholholdige drikkevarer
kikke dypt i glasset
drikke for mye alkohol
slå glass
slå på skipsklokka hver halvtime
Artikkelside
stikke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av preteritum
stakk
av
stinge
, påvirket av
lavtysk
steken, sticken
Betydning og bruk
føre, drive spisst redskap inn i noe(n)
Eksempel
stikke
kniven i en
;
stikke
spaden i jorda
;
stikke
en med noe
;
stikke
en gris
;
stikke
en ned
;
myggen stakk som besatt
;
stikke
seg i tennene
–
rense med tannstikker
;
stikke
seg på en nål
;
stikke
hull på noe
;
stikke
i kopper
–
gravere
;
putene var stukket med gulltråd
–
brodert
;
hva var det som stakk henne?
–
også: hva gikk det av henne?
sola stakk
–
varmet intenst
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
mørke,
stikkende
øyne
bevege
,
føre
(
4
IV)
Eksempel
stikke
nesen ut av vinduet
;
stikke
hodene sammen
–
se
hode
;
stikke
hånden borti noe
;
stikke
papirene i veska
;
stikke
noe til side
;
stikke
til en en tier
dra
,
fare
(
2
II)
Eksempel
stikke
til sjøs
gå raskt, smette
røyskatten stakk inn i muren
;
stikke
av med førsteprisen
–
vinne, dra av sted med
;
stikke
bort i butikken etter noe
;
stikke
innom
i
presens partisipp
:
komme
stikkende
skyte
,
stige
(
2
II)
,
rage
(
1
I)
Eksempel
staurene stakk opp av snøen
;
høye fjell stakk ende til værs
;
lommeboka stakk opp av lomma
nå
(
4
IV)
båten
stikker
nokså dypt
i overført betydning
:
godheten hans
stikker
ikke så dypt
–
er ikke alvorlig ment
med forskjellig
betydning
:
drikke
(
3
III
, 1)
stikke
på glasset
;
stikke
ut
sette
stikke
i å gråte
i ballspill: treffe med ball
i kortspill: legge på høyere kort enn dem (det) som ligger der før
stikke
tieren med kongen
;
stikk den
–
også: prøv å overgå den
;
det er deri det
stikker
–
det er det som er grunnen
;
her må det
stikke
noe under
–
være gjemt, skjult
;
stikke
(ut) en vei
–
merke opp (hvor den skal gå)
i overført betydning
:
stikke
ut en ny kurs
Faste uttrykk
stikke av
rømme
han stakk av da politiet kom
forsyne seg med
;
ta
stikke av med førstepremien
stikke av mot
skille seg ut mot (noe)
stikke om
helle (vin) fra en beholder til en annen
stikke seg unna/vekk
gjemme seg
vi klarte å stikke oss unna de andre
;
katten har stukket seg vekk i skogen
stikke seg fram
gjøre seg bemerket
stikke seg ut
skille seg ut
Artikkelside
spytte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
spýta
Betydning og bruk
sprute ut (spytt) gjennom munnen
Eksempel
spytte
på golvet
;
spytte
etter en
–
uttrykk for forakt
;
spytte
i nevene
–
også: gjøre seg klar til et krafttak
;
spytte
blod
Faste uttrykk
ikke spytte i glasset
ta godt for seg av alkoholholdige drikkevarer
spytte i bøssa
gi et bidrag
;
spytte i kassa
spytte ut
snakke ut
Artikkelside
splintre
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
slå i splinter
Eksempel
lynet
splintret
et tre
;
huset ble
splintret
til pinneved
;
glasset ble
splintret
Artikkelside
slumse
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gjøre noe uvørent og uordentlig
Eksempel
slumse
til noe
;
slumse
melk i glasset så det skvetter
Artikkelside
knekk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
plutselig, kort sammenbøyning
Eksempel
det gav en
knekk
i knærne for hvert skritt
vinkelformet bøyning
Eksempel
kurven har en
knekk
sprekk, revne
Eksempel
glasset har fått en
knekk
fysisk
eller
psykisk skade etter stor påkjenning, ulykke eller lignende
Eksempel
få seg en knekk for livet
som etterledd i ord som
helseknekk
brunt, hardt slikkeri av
blant annet
brunet sukker
Faste uttrykk
ta knekken på
gjøre det av med
;
få bukt med
Artikkelside
bit
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
bite
Betydning og bruk
munnfull
Eksempel
jeg kunne ikke få ned en eneste
bit
del
(2)
,
stykke
(
1
I
, 1)
Eksempel
glasset gikk i tusen
biter
særlig i bestemt form: del av et større hele
Eksempel
jeg må ha hjelp til den biten
Faste uttrykk
bit for bit
den ene delen etter den andre
;
stykke for stykke
fienden erobret landet
bit
for
bit
rubbel og bit
absolutt alt
;
rubb og stubb
de tapte rubbel og bit
Artikkelside
sprudle
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
beslektet
med
sprute
Betydning og bruk
velle
,
strømme
(
1
I)
Eksempel
vannet
sprudlet
fram
perle
(
2
II)
Eksempel
seltersen
sprudler
i glasset
i overført betydning
:
Eksempel
sprudle
av glede
som
adverb
i
presens partisipp
:
Eksempel
være
sprudlende
opplagt
Artikkelside
bånnski
interjeksjon
Betydning og bruk
utrop som oppfordrer til å tømme glasset helt til bunnen
Eksempel
skjenke i på nytt og rope ‘bånnski!'
Artikkelside
Nynorskordboka
0
oppslagsord
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100