Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
213 treff
Bokmålsordboka
22
oppslagsord
gard
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
garðr
;
samme opprinnelse som
gård
(
1
I)
Betydning og bruk
gjerde
(
2
II
, 1)
;
led
(
3
III)
Eksempel
hoppe over garden
som etterledd i ord som
skigard
steingard
brukt som etterledd i sammensetninger: noe med form som et gjerde
i ord som
manngard
tanngard
Artikkelside
gård
1
I
,
gard
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
garðr
Betydning og bruk
eiendom på
landet
(
1
I)
med hus for mennesker, husdyr og avlinger og med
innmark
og
utmark
Eksempel
drive gård
;
folkene på
gården
;
vokse opp på
gård
;
dyrke poteter på en liten gård
som etterledd i
bondegård
fjellgård
odelsgård
prestegård
inngjerdet jordstykke (til dyrking)
;
hage
(
1
I
, 1)
som etterledd i
hønsegård
kirkegård
vingård
åpen plass ved
eller
mellom hus
;
gårdsplass
Eksempel
gå ut i gården og lek
som etterledd i ord som
bakgård
luftegård
skolegård
Faste uttrykk
der i gården
i det huset
;
på den plassen
;
hos den personen
der i gården er alt som før
gård og grunn
gård
(
1
I
, 1)
med bygninger og dyrkingsjord
gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
alt en eier
spille seg fra gård og grunn
;
tape både gård og grunn
til gårds
til
gården
(
1
I)
gjestene kom til gårds
;
velkommen til gårds!
Artikkelside
utgard
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
gjerde
(
2
II)
mellom innmark og utmark
;
jamfør
gard
(
1
I
, 1)
Artikkelside
gjord
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gjǫrð
;
beslektet
med
gard
(
1
I)
Betydning og bruk
belte, bånd eller bred reim til å spenne rundt livet eller buken
som etterledd i ord som
bukgjord
livgjord
bånd rundt kar, bøtte
eller lignende
Artikkelside
tanngard
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tannrekke
;
jamfør
gard
(
1
I
, 2)
Eksempel
glise med hele tanngarden
Artikkelside
selveier
,
sjøleier
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som selv eier noe hen bruker (gard, hus, leilighet
eller lignende
)
selveierleilighet
Artikkelside
manngard
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
manngarðr
;
av
mann
og
gard
(
1
I)
Betydning og bruk
rekke eller ring av folk
Faste uttrykk
gå manngard
gå mange ved siden av hverandre for å lete etter noe eller noen som er kommet bort
Artikkelside
hoff
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
jamfør
norrønt
hof
‘gard’
;
samme opprinnelse som
hov
(
2
II)
Betydning og bruk
husholdningen og nærmeste tjenerskap og funksjonærer til kongehus
Eksempel
hoffene
rundt om i Europa
;
arbeide ved hoffet
gruppe av beundrere som en person omgir seg med
Eksempel
han sitter der borte omgitt av hoffet sitt
Faste uttrykk
holde hoff
omgi seg med beundrere
Artikkelside
gjerde
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gerði
, av
garðr
‘gard’
Betydning og bruk
oppsatt stengsel, vern
eller
skille mellom jordstykker
eller
eiendommer
Eksempel
sette opp
gjerde
;
elektrisk
gjerde
;
sauene hoppet lett over gjerdet
som etterledd i ord som
hagegjerde
plankegjerde
stakittgjerde
Faste uttrykk
hoppe/komme ned fra gjerdet
bestemme seg
;
vise standpunkt
velgene ventet lenge med å hoppe ned fra gjerdet
;
de har vært avventende, men nå kommer de ned fra gjerdet
rive ned gjerdene
fjerne kunstige barrierer mellom folk
de river ned gjerdene i de kulturelle konfliktene
sitte/være på gjerdet
observere uten å tilkjennegi standpunkt, ofte av taktiske grunner
;
være avventende
de sitter på gjerdet og ser hvordan det utvikler seg
;
vi er foreløpig litt på gjerdet i denne saken
Artikkelside
garde
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
gard
Opphav
fra
fransk
,
samme opprinnelse som
garde
(
1
I)
;
jamfør
en garde
Betydning og bruk
i visse kampsporter:
gardestilling
Faste uttrykk
holde garden oppe
i visse kampsporter: holde hender og underarmer oppe så de beskytter hodet og overkroppen
i den siste runden klarte han å holde garden oppe
i overført betydning
: være forberedt på å avverge angrep eller tåle kritikk og vanskeligheter
det nytter ikke å holde garden oppe hele tiden
senke garden
i visse kampsporter: senke hender og underarmer så de ikke lenger beskytter hodet og overkroppen
han senket garden litt for mye
i overført betydning
: slappe av og ikke lenger være forberedt på angrep eller vanskeligheter
samfunnet må ikke senke garden for tidlig
;
hun har lært seg å senke garden og slippe seg mer løs
Artikkelside
Nynorskordboka
191
oppslagsord
gard
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
garðr
Tyding og bruk
eigedom på
landet
(
1
I)
med hus for menneske, husdyr og avlingar og med
innmark
og
utmark
Døme
garden Haug
;
folket på garden
;
drive eigen gard
;
livet heime på garden
;
det tunge arbeidet på garden
som etterledd i
bondegard
fjellgard
odelsgard
prestegard
inngjerda jordstykke (til dyrking)
;
hage
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
hønegard
kyrkjegard
vingard
open plass mellom
eller
ved hus
;
gardsplass
Døme
gå ut i garden for å leike
som etterledd i ord som
bakgard
luftegard
skulegard
større bustadhus eller forretningsbygg, særleg i eit byområde
Døme
garden manglar heis
som etterledd i ord som
bygard
hjørnegard
leigegard
gjerde
(
2
II
, 1)
;
led
(
4
IV)
Døme
hoppe over garden
som etterledd i ord som
skigard
steingard
brukt som etterledd i samansetjingar: noko som liknar eit gjerde
i ord som
manngard
tanngard
Faste uttrykk
der i garden
i det huset
;
på den plassen
;
hos den personen
ikkje noka overrasking der i garden
gard og grunn
gard
(1)
med hus og dyrkingsjord
eige gard og grunn
;
bønder som må gå frå gard og grunn
alt ein eig
satse gard og grunn
;
somme drakk seg frå gard og grunn
til gards
til
garden
kome til gards
;
invitere til gards
;
velkomen til gards!
Artikkelside
feste
2
II
festa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
festa
Tyding og bruk
gjere fast ved å binde, stifte, lime, knyte eller liknande
Døme
feste båten
;
feste biletet på veggen
;
ankeret festa seg ikkje i botnen
i overført tyding: holde fast
;
rette
(
2
II
, 3)
Døme
feste blikket på kvarandre
;
feste lit til systemet
;
feste noko i minnet
bygsle
(1)
tomt eller jord
Døme
feste gard
om eldre forhold: ta i teneste
;
tilsetje
(2)
,
engasjere
(1)
om eldre forhold: trulove (seg med)
;
jamfør
trulove seg
Døme
feste seg
;
feste ei kvinne
Faste uttrykk
feste til/på papiret
skrive ned
han festa tankane sine til papiret
;
avtalen er festa på papiret
feste seg
ta teneste
feste seg ved
leggje merke til
;
leggje vekt på
Artikkelside
bygsle
bygsla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
leige (gard, jord) på bygsel
Døme
bygsle seg jord
leige ut (gard, jord) på bygsel
feste
(
2
II
, 3)
Døme
bygsle ei hyttetomt
Artikkelside
tunvord
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vette
som vernar ein gard
;
gardvord
,
tunkall
,
nisse
(
1
I
, 1)
Artikkelside
tunkall
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vette
som held til på og vernar ein gard
;
gardvord
,
tuftekall
(1)
Artikkelside
tungdriven
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om gard, jord: som det krevst mykje arbeid for å drive
Døme
ein tungdriven gard
Artikkelside
tun
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tún
;
same opphav som
engelsk
town
‘by’
Tyding og bruk
område mellom og omkring husa på ein gard
eller liknande
;
gardsplass
Døme
gå ut på tunet
;
stå ute på tunet
;
kome til tuns
som etterledd i ord som
gardstun
inntun
uttun
stad på ein gard der husa står, til skilnad frå markene ikring
Døme
gå heim i tunet
samling av hus som høyrer til eitt gardsbruk
Døme
ein gard med tre tun
samling av bygningar, institusjonar
og liknande
som etterledd i ord som
bygdetun
helsetun
Artikkelside
torp
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þorp
Tyding og bruk
liten gard
;
småbruk
;
husmannsplass
Døme
torp og tun
Artikkelside
stovelån
,
stuelån
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
våningshus på gard
;
stove
(3)
Døme
ei lang stovelån i to høgder
Artikkelside
stovehus
,
stuehus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
våningshus på gard
;
stove
(3)
Artikkelside
1
2
3
…
20
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
20
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100