Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

gammeldansk, gammaldansk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

dansk (1 i eldre tid, særlig i perioden 1350–1500

Nynorskordboka 14 oppslagsord

gammaldansk, gamaldansk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

dansk (1 i eldre tid, særleg i tida 1350–1500

verken 2

konjunksjon

Opphav

dansk hverken, gammaldansk hwærki(n); jamfør norrønt hvár(t)ki ‘ikkje noko av to’

Tyding og bruk

Døme
  • verken det eine eller det andre

tolmod

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør gammalengelsk þolemod, gammaldansk tholemod, gammalsvensk þolomoþ; jamfør òg tolmøde

Tyding og bruk

det å vere tolmodig;
tolig mot, tol (1
Døme
  • miste tolmodet;
  • ha tolmod med nokon;
  • smørje seg med tolmod;
  • det er slutt på tolmodet mitt

tilbake

adverb

Opphav

jamfør norrønt til og bak n, gammaldansk tilbaghe og; tysk zurück

Tyding og bruk

  1. i retning bakover;
    Døme
    • bøye, tøye seg tilbake;
    • vike tilbake;
    • tvinge noko(n) tilbake
  2. bakover i tid;
    Døme
    • sjå, tenkje tilbakeminnast
  3. om rørsle: i motsett retning av den føregåande, mot eller bort til utgangspunktet;
    Døme
    • gå fram og tilbake;
    • kome, vende tilbake;
    • dei var snart tilbake
    • ut av verksemd, yrkesliv eller liknande
      • trekkje seg tilbake;
      • levere tilbake noko ein har lånt;
      • betale tilbake pengane;
      • sende tilbake ei vareòg overf: forkaste, vrake;
      • kalle, ta tilbakeoppheve, annullere;
      • ta tilbake ei skulding, eit tilbod;
      • helse tilbakegjengjelde ei helsing, helse att
  4. på staden, fast;
    Døme
    • halde nokon tilbake;
    • halde tilbake ei melding, pengar;
    • halde gråten tilbake
  5. mot, til tidlegare nivå, grad eller liknande
    Døme
    • flaumen gjekk tilbake
    • (over) i ein tilstand som viser forfall, stagnasjon
      • sjukdomen sette han mykje tilbake
    • ikkje på høgd;
      etterliggande

Faste uttrykk

  • gå tilbake på
    trekkje seg;
    ikkje stå ved
    • dei gjekk tilbake på lovnaden dei hadde gjeve
  • kalle tilbake
    kalle heim, til den staden nokon er send ut frå
  • liggje/stå tilbake for
    vere dårlegare enn;
    vere underlegen
    • han ligg litt tilbake for dei andre i klassa;
    • ho står ikkje tilbake for nokon

flyndre

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flyðra, jamfør gammaldansk flundra; samanheng med flat (2

Tyding og bruk

  1. flat, asymmetrisk beinfisk i flyndrefamilien med begge auga på éi side;
  2. flat flis;
    flat stein

Faste uttrykk

  • kaste flyndre
    kaste ein flat stein bortover ei vassflate slik at han gjer fleire hopp

brast

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå gammaldansk ‘brest, skade’; samanheng med brest

Faste uttrykk

  • stå last og brast
    halde saman i medgang og motgang;
    dele godt og vondt
    • han stod last og brast med medarbeidarane sine

lemleste

lemlesta

verb

Opphav

jamfør dansk læste og norrønt lesta ‘skade’, av lem (2 og gammaldansk læste ‘skade’; sisteleddet av last (2

Tyding og bruk

Døme
  • bli lemlesta i ei ulykke

forvelle

forvella

verb

Opphav

av gammaldansk wælle ‘vere klok’, norrønt vella ‘koke, syde, strøyme’; av for- (2

Tyding og bruk

gje eit oppkok i vatn som etterpå blir slått bort
Døme
  • forvelle grønsakene før innfrysinga
  • brukt som adjektiv
    • forvella purre

forvanske

forvanska

verb

Opphav

av gammaldansk vanske ‘skade, mangel’; av for- (2

Tyding og bruk

  1. gjere meir vanskeleg (1)
    Døme
    • uvêret forvanska redningsarbeidet
  2. Døme
    • forvanske ei underskrift;
    • namnet vart forvanska i mellomalderen
    • brukt som adjektiv
      • ei forvanska form av stadnamnet

attrå 1

substantiv hokjønn

Opphav

dansk førsteleddet; gammaldansk at ‘til’

Tyding og bruk

sterk lyst