Avansert søk

30 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

formulere

verb

Opphav

fra latin; av formel

Betydning og bruk

gi språklig form;
Eksempel
  • formulere en søknad;
  • brevet er skarpt formulert;
  • være flink til å formulere seg

Faste uttrykk

  • formulere seg
    forklare eller uttrykke;
    ordlegge seg
    • være flink til å formulere seg

uttrykke

verb

Opphav

etter tysk; fra fransk exprimer

Betydning og bruk

  1. meddele språklig eller på annen måte;
    ytre, si, formulere
    Eksempel
    • uttrykke bekymring;
    • uttrykke sin forskrekkelse ved å slå hendene sammen;
    • hun uttrykte sin deltakelse på perfekt fransk
  2. fastsette med en verdi eller et mål
    Eksempel
    • finn lengden uttrykt i meter
  3. brukt som adjektiv: tydelig, utpreget
    Eksempel
    • han er sin fars uttrykte bilde

Faste uttrykk

  • uttrykke seg
    ordlegge seg;
    formulere noe muntlig eller skriftlig
    • han uttrykker seg ofte uklart

ordlegge

verb

Betydning og bruk

uttrykke i ord
Eksempel
  • hun sliter med å ordlegge det hun mener

Faste uttrykk

  • ordlegge seg
    uttrykke seg;
    formulere seg
    • hun er flink til å ordlegge seg

omskrive

verb

Betydning og bruk

  1. skrive om;
    formulere annerledes
    Eksempel
    • lange, tunge setninger bør omskrives
    • brukt som adjektiv:
      • en omskrevet versjon
  2. i matematikk: tegne en linje rundt
    Eksempel
    • omskrive en sirkel rundt en trekant

Faste uttrykk

  • omskrive historien
    gi en ny og endret versjon av noe som har hendt

artikulere

verb

Uttale

artikuleˊre

Opphav

av latin articulare opprinnelig ‘dele opp i ledd’; beslektet med artikkel

Betydning og bruk

forme, uttale en språklyd
Eksempel
  • hallomannen artikulerer tydelig

Faste uttrykk

  • artikulere seg
    gi uttrykk for det en mener, formulere seg

uttrykke seg

Betydning og bruk

ordlegge seg;
formulere noe muntlig eller skriftlig;
Sjå: uttrykke
Eksempel
  • han uttrykker seg ofte uklart

spissformulere

verb

Betydning og bruk

formulere noe knapt og treffende;
sette noe på spissen;
Eksempel
  • mye av debatten har vært spissformulert

ordlegge seg

Betydning og bruk

uttrykke seg;
formulere seg;
Sjå: ordlegge
Eksempel
  • hun er flink til å ordlegge seg

formulere seg

Betydning og bruk

forklare eller uttrykke;
ordlegge seg;
Sjå: formulere
Eksempel
  • være flink til å formulere seg

artikulere seg

Betydning og bruk

gi uttrykk for det en mener, formulere seg;

Nynorskordboka 13 oppslagsord

formulere

formulera

verb

Opphav

frå latin; av formel

Tyding og bruk

gje språkleg form;
Døme
  • formulere eit spørsmål;
  • formulere krava sine

Faste uttrykk

  • formulere seg
    forklare eller uttrykkje;
    ordleggje seg
    • det er viktig å kunne formulere seg presist

uttrykkje, uttrykke

uttrykkja, uttrykka

verb

Opphav

etter tysk; frå fransk exprimer

Tyding og bruk

  1. meddele språkleg eller på anna vis;
    ytre, seie, formulere
    Døme
    • uttrykkje stor takk;
    • uttrykkje kva ein meiner;
    • dei uttrykte si misnøye;
    • valet uttrykkjer folkeviljen;
    • gjennom kunsten uttrykkjer ho at det finst håp
  2. fastsetje med ein verdi eller eit mål
    Døme
    • finn lengda uttrykt i meter

Faste uttrykk

  • uttrykkje seg
    ordleggje seg;
    formulere noko munnleg eller skriftleg
    • uttrykkje seg klart;
    • måten ein uttrykkjer seg på

ordleggje, ordlegge

ordleggja, ordlegga

verb

Tyding og bruk

skildre i ord
Døme
  • dei ordlegg ting som ein har tenkt uklårt sjølv

Faste uttrykk

  • ordleggje seg
    uttrykkje seg;
    formulere seg
    • vere flink til å ordleggje seg

uttrykkje seg

Tyding og bruk

ordleggje seg;
formulere noko munnleg eller skriftleg;
Sjå: uttrykkje
Døme
  • uttrykkje seg klart;
  • måten ein uttrykkjer seg på

spissformulere

spissformulera

verb

Tyding og bruk

formulere noko knapt og råkande;
setje noko på spissen;
Døme
  • spissformulere kritikken

reformulere

reformulera

verb

Tyding og bruk

formulere på ein annan måte;

ordleggje seg

Tyding og bruk

uttrykkje seg;
formulere seg;
Sjå: ordleggje
Døme
  • vere flink til å ordleggje seg

formulere seg

Tyding og bruk

forklare eller uttrykkje;
ordleggje seg;
Sjå: formulere
Døme
  • det er viktig å kunne formulere seg presist

problemstilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å stille opp eit problem;
måte å beskrive eit problem på
Døme
  • formulere ei problemstilling;
  • ei uklår problemstilling

formulering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å formulere;
noko som er formulert;
Døme
  • ei elegant formulering;
  • formuleringa i lova