Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
12 treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
fjellrygg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
langstrakt fjellparti
;
jamfør
rygg
(2)
Artikkelside
skarp
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skarpr
Betydning og bruk
som skjærer godt
;
med kvass kant eller spiss
Eksempel
en
skarp
kniv
;
skarpe
klør
;
en
skarp
fjellrygg
spiss, brå
Eksempel
en
skarp
vinkel
;
skarpe
svinger
klar og tydelig
;
markert
Eksempel
skarpe
ansiktstrekk
;
et
skarpt
fotografi
;
trekke en
skarp
grense
om luft, lukt, lyd eller lys: bitende, stikkende
;
gjennomtrengende
;
blendende, sterk
;
kvass
(
2
II
, 2)
Eksempel
skarp
vårluft
;
en ost med
skarp
lukt
;
snakke med
skarp
stemme
;
skarpt
lys
om jord: full av sand og stein
;
mager
(
2
II
, 3)
Eksempel
flate jorder med
skarp
jord
om sans eller sanseorgan: som oppfatter klart
;
god
Eksempel
ha
skarpt
syn
;
ha et
skarpt
øre
rask i tanke og oppfatning
;
gløgg, intelligent
Eksempel
hun var den skarpeste i klassen
hard, streng, nådeløs
;
kvass
(
2
II
, 5)
Eksempel
få skarp kritikk
;
gi en
skarp
irettesettelse
;
være under
skarp
bevoktning
;
det var
skarp
konkurranse mellom dem
brukt som
adverb
:
se
skarpt
på noen
som har prosjektil
Eksempel
skarpe
skudd
brukt
som substantiv
:
skyte med
skarpt
rask, hurtig
Eksempel
en
skarp
seilas
;
det gikk i
skarpt
trav
Faste uttrykk
en skarp en
dram med sterkt brennevin
ta seg en skarp en
gjøre det skarpt
prestere svært godt
hun gjorde det
skarpt
til eksamen
ikke den skarpeste kniven i skuffen
ikke blant de klokeste
;
mindre intelligent
skarp tunge
krass og direkte måte å snakke på
han er kjent for sin skarpe tunge
skarpt føre
skiføre med hard, grovkornet snø
Artikkelside
kjøl
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kjǫlr
Betydning og bruk
langsgående midtdel i bunnen på fartøy
Eksempel
fra
kjøl
til mastetopp
;
30 000 tonn på en
kjøl
linje, kant eller del som ligner en
kjøl
(
1
I
, 1)
(lang) fjellrygg
;
høydedrag
Eksempel
veien over de store kjølene
Faste uttrykk
på rett kjøl
på rett vei
komme seg på rett kjøl etter rusmisbruket
;
få prosjektet på rett kjøl igjen
strekke kjølen til noe
begynne å bygge på en båt
begynne på noe nytt
lederen prøver å strekke kjølen til en ny allianse
Artikkelside
ås
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
áss
, kanskje
samme opprinnelse som
ås
(
1
I)
Betydning og bruk
avlangt høydedrag (med skog)
;
lav fjellrygg
Eksempel
lave, bølgende åser
;
sola gikk ned bak åsen
Artikkelside
fjellkam
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fjellrygg
;
jamfør
kam
(5)
Artikkelside
egg
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
egg
;
samme opprinnelse som
tysk
Ecke
‘hjørne, kant’
Betydning og bruk
slipt kant på skjære-, hogge- og stikkredskap
Eksempel
slipe egg på øksa
som etterledd i ord som
knivsegg
økseegg
kvass, smal fjellrygg
lang rygg i havbunnen
;
ytterkant av banke
Eksempel
fiske på
egga
Artikkelside
Nynorskordboka
6
oppslagsord
fjellrygg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
langstrekt fjellparti
;
jamfør
rygg
(2)
Artikkelside
kjøl
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kjǫlr
Tyding og bruk
langsgåande midtdel i botnen på båtar
Døme
frå kjøl til mastetopp
;
største last på éin kjøl
linje, kant eller del som liknar ein
kjøl
(
1
I
, 1)
(lang) fjellrygg
;
åsdrag
Døme
vegen over dei store kjølane
Faste uttrykk
på rett kjøl
på rett veg
kome seg på rett kjøl etter rusmisbruket
;
få prosjektet på rett kjøl att
strekkje kjølen til noko
byrje å byggje på ein båt
byrje på noko nytt
ho strekkjer kjølen til ei ny bok
Artikkelside
ås
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
áss
;
kanskje
same opphav som
ås
(
1
I)
Tyding og bruk
langvore høgdedrag (med skog)
;
låg fjellrygg
Døme
bratte åsar med furuskog
Artikkelside
rante
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
rant
;
jamfør
rane
(
1
I)
Tyding og bruk
smal og låg høgdekam, jordrygg, fjellrygg
;
rinde
Artikkelside
fjellkam
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fjellrygg
;
jamfør
kam
(5)
Artikkelside
egg
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
egg
;
same opphav som
tysk
Ecke
‘kant, hjørne’
Tyding og bruk
kvesst kant på skjere-, hogg- og stikkreiskap
Døme
skjerande verktøy må ha kvass egg
som etterledd i ord som
knivsegg
øksegg
kvass fjellrygg
;
øvre kant av ein fjellkam
lang rygg i havbotnen
;
ytterkant av ein banke
Døme
fiske på egga
Artikkelside