Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

fjellrygg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

langstrakt fjellparti;
jamfør rygg (2)

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Betydning og bruk

  1. som skjærer godt;
    med kvass kant eller spiss
    Eksempel
    • en skarp kniv;
    • skarpe klør;
    • en skarp fjellrygg
  2. spiss, brå
    Eksempel
    • en skarp vinkel;
    • skarpe svinger
  3. klar og tydelig;
    Eksempel
    • skarpe ansiktstrekk;
    • et skarpt fotografi;
    • trekke en skarp grense
  4. om luft, lukt, lyd eller lys: bitende, stikkende;
    gjennomtrengende;
    blendende, sterk;
    Eksempel
    • skarp vårluft;
    • en ost med skarp lukt;
    • snakke med skarp stemme;
    • skarpt lys
  5. om jord: full av sand og stein;
    Eksempel
    • flate jorder med skarp jord
  6. om sans eller sanseorgan: som oppfatter klart;
    god
    Eksempel
    • ha skarpt syn;
    • ha et skarpt øre
  7. rask i tanke og oppfatning;
    gløgg, intelligent
    Eksempel
    • hun var den skarpeste i klassen
  8. hard, streng, nådeløs;
    Eksempel
    • få skarp kritikk;
    • gi en skarp irettesettelse;
    • være under skarp bevoktning;
    • det var skarp konkurranse mellom dem
    • brukt som adverb:
      • se skarpt på noen
  9. som har prosjektil
    Eksempel
    • skarpe skudd
    • brukt som substantiv:
      • skyte med skarpt
  10. rask, hurtig
    Eksempel
    • en skarp seilas;
    • det gikk i skarpt trav

Faste uttrykk

  • en skarp en
    dram med sterkt brennevin
    • ta seg en skarp en
  • gjøre det skarpt
    prestere svært godt
    • hun gjorde det skarpt til eksamen
  • ikke den skarpeste kniven i skuffen
    ikke blant de klokeste;
    mindre intelligent
  • skarp tunge
    krass og direkte måte å snakke på
    • han er kjent for sin skarpe tunge
  • skarpt føre
    skiføre med hard, grovkornet snø

kjøl 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kjǫlr

Betydning og bruk

  1. langsgående midtdel i bunnen på fartøy
    Eksempel
    • fra kjøl til mastetopp;
    • 30 000 tonn på en kjøl
  2. linje, kant eller del som ligner en kjøl (1, 1)
  3. (lang) fjellrygg;
    Eksempel
    • veien over de store kjølene

Faste uttrykk

  • på rett kjøl
    på rett vei
    • komme seg på rett kjøl etter rusmisbruket;
    • få prosjektet på rett kjøl igjen
  • strekke kjølen til noe
    • begynne å bygge på en båt
    • begynne på noe nytt
      • lederen prøver å strekke kjølen til en ny allianse

ås 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss, kanskje samme opprinnelse som ås (1

Betydning og bruk

avlangt høydedrag (med skog);
lav fjellrygg
Eksempel
  • lave, bølgende åser;
  • sola gikk ned bak åsen

fjellkam

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

egg 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt egg; samme opprinnelse som tysk Ecke ‘hjørne, kant’

Betydning og bruk

  1. slipt kant på skjære-, hogge- og stikkredskap
    Eksempel
    • slipe egg på øksa
  2. kvass, smal fjellrygg
  3. lang rygg i havbunnen;
    ytterkant av banke
    Eksempel
    • fiske på egga

Nynorskordboka 6 oppslagsord

fjellrygg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

langstrekt fjellparti;
jamfør rygg (2)

kjøl 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kjǫlr

Tyding og bruk

  1. langsgåande midtdel i botnen på båtar
    Døme
    • frå kjøl til mastetopp;
    • største last på éin kjøl
  2. linje, kant eller del som liknar ein kjøl (1, 1)
  3. (lang) fjellrygg;
    Døme
    • vegen over dei store kjølane

Faste uttrykk

  • på rett kjøl
    på rett veg
    • kome seg på rett kjøl etter rusmisbruket;
    • få prosjektet på rett kjøl att
  • strekkje kjølen til noko
    • byrje å byggje på ein båt
    • byrje på noko nytt
      • ho strekkjer kjølen til ei ny bok

ås 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss; kanskje same opphav som ås (1

Tyding og bruk

langvore høgdedrag (med skog);
låg fjellrygg
Døme
  • bratte åsar med furuskog

rante 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med rant; jamfør rane (1

Tyding og bruk

smal og låg høgdekam, jordrygg, fjellrygg;

fjellkam

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

egg 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt egg; same opphav som tysk Ecke ‘kant, hjørne’

Tyding og bruk

  1. kvesst kant på skjere-, hogg- og stikkreiskap
    Døme
    • skjerande verktøy må ha kvass egg
  2. kvass fjellrygg;
    øvre kant av ein fjellkam
  3. lang rygg i havbotnen;
    ytterkant av ein banke
    Døme
    • fiske på egga