Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
9 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

feltherre

substantiv hankjønn

Opphav

tysk Feldherr

Betydning og bruk

Artikkelside

marsjall

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra tysk; samme opprinnelse som marskalk

Betydning og bruk

om utenlandske forhold: høyeste general i hæren;
Artikkelside

marskalk

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘stallmester’; av gammelhøytysk marah ‘merr’ og scalc ‘tjener’

Betydning og bruk

  1. om utenlandske forhold: høyeste general i en hær;
  2. øverste hoffembetsmann
  3. person som ordner og leder et høytidelig opptog;
    æresvakt ved kisten i en begravelse
Artikkelside

hærfører

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

øverstkommanderende for en større hærstyrke i krig;
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

feltherre

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

Artikkelside

triumferande

adjektiv

Opphav

av triumfere

Tyding og bruk

  1. som syner byrgskap (og skadefryd) over ein siger eller suksess
    Døme
    • med ei triumferande mine
  2. som har sigra;
    som feirar ein siger
    Døme
    • ein triumferande feltherre
Artikkelside

marsjall

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå tysk; same opphav som marskalk

Tyding og bruk

om utanlandske forhold: høgaste general i hæren;
Artikkelside

marskalk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk ‘stallmeister’; frå gammalhøgtysk marah ‘merr’ og scalc ‘tenar’

Tyding og bruk

  1. om utanlandske forhold: øvste general i ein hær;
  2. øvste hoffembetsmann
  3. person som ordnar og leier eit høgtideleg følgje;
    æresvakt ved kista i ei gravferd
Artikkelside

hærførar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

øvstkommanderande for ein større hærstyrke i krig;
Artikkelside