Nynorskordboka
triumfere
triumfera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å triumferaå triumfere | triumferer | triumferte | har triumfert | triumfer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| triumfert + substantiv | triumfert + substantiv | den/det triumferte + substantiv | triumferte + substantiv | triumferande |
Opphav
frå latin; av triumfTyding og bruk
- briske seg stolt
Døme
- triumfere på grunn av sigeren, vinnarlykka
- sigre, vinne stort
Døme
- triumfere over alle konkurrentane