Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
23 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

fakkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk Fackel; fra latin fax ‘fakkel’

Betydning og bruk

  1. stav eller bunt av tynne stikker som er innsatt med brennbart stoff;
    boks med brennstoff og kraftig veke til å tenne på ute
    Eksempel
    • bære fakler i demonstrasjonstog;
    • i oppkjørselen hadde de tent fakler;
    • de la ned blomster og tente en fakkel på ulykkesstedet
  2. i petroleumsvirksomhet: tårn som brukes til å brenne overskudd av olje og gass;
    jamfør fakle
Artikkelside

tyrifakkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fakkel av tyristikker
Artikkelside

brannfakkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. fakkel (1) til å sette fyr på noe med
    Eksempel
    • de brukte brannfakler og stein i angrepet
  2. i overført betydning: ytring som får en debatt til å flamme opp
    Eksempel
    • politiske brannfakler;
    • kaste en brannfakkel inn i debatten
Artikkelside

lampe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lampi; opprinnelig av gresk lampas ‘fakkel’, av lampein ‘lyse’

Betydning og bruk

apparat som gir lys ved hjelp av elektrisitet, gass, olje eller annet
Eksempel
  • tenne lampa;
  • slå på alle lampene;
  • slå av lampa i taket;
  • en blinkende lampe i instrumentpanelet
Artikkelside

kyndel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kyndill; jamfør kandelaber

Betydning og bruk

stikke til å lyse eller tenne med;
Artikkelside

kjerte

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kerti, gjennom lavtysk og gammelhøytysk ‘veke’; fra latin charta ‘veke’, opprinnelig ‘papir’

Betydning og bruk

høyt vokslys;
Artikkelside

bles

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig beslektet med norrønt blys ‘fakkel, bluss’

Betydning og bruk

særlig på hest: lys flekk eller stripe i pannen
Eksempel
  • en hest med bles
Artikkelside

lyse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lýsi, opprinnelig ‘noe til å lyse opp med’; av lyse (2

Betydning og bruk

  1. tran brukt som lampeolje
  2. liten fakkel
Artikkelside

fakkelbærer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som bærer en fakkel (1)
    Eksempel
    • det er mange fakkelbærere i toget;
    • hun var fakkelbærer for OL-ilden
  2. person som går foran og kjemper for en sak
    Eksempel
    • han er en fakkelbærer i kampen mot rasisme
Artikkelside

fakle

verb

Betydning og bruk

i petroleumsvirksomhet: brenne overskudd av gass og olje i fakkel (2)
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

fakkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk Fackel; frå latin fax ‘fakkel’

Tyding og bruk

  1. stav eller samanbunta tynne stikker innsette med brennbart stoff;
    boks med brennstoff og kraftig veike til å tenne på ute
    Døme
    • bere faklar i demonstrasjonstog;
    • dei hadde tent faklar på trappa før festen;
    • dei tente ein fakkel på ulykkesstaden
  2. i petroleumsverksemd: tårn som blir brukt til å brenne overskot av olje og gass;
    jamfør fakle
Artikkelside

tyrifakkel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fakkel av tyristikker
Artikkelside

kjerte

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kerti, gjennom lågtysk og gammalhøgtysk ‘veike’; frå latin charta ‘veike’, opphavleg ‘papir’

Tyding og bruk

høgt vokslys;
Artikkelside

brannfakkel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. fakkel (1) til å setje noko i brann med
    Døme
    • dei kasta brannfaklar frå tribunen
  2. i overført tyding: utsegn som får eit ordskifte til å loge opp
    Døme
    • kaste ein brannfakkel inn i drøftingane
Artikkelside

fakkelberar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som ber ein fakkel (1)
    Døme
    • det var mange fakkelberarar i demonstrasjonen;
    • han er vald ut som fakkelberar i OL
  2. person som går føre og kjempar for ei sak
    Døme
    • ho er ein fakkelberar i kampen mot ekstremisme
Artikkelside

lyse 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lýsi, opphavleg ‘noko til å lyse opp med’; av lyse (4

Tyding og bruk

  1. lysblink, lysing
    Døme
    • sjå ei lyse langt borte
  2. liten fakkel
Artikkelside

brennande

adjektiv

Opphav

av brenne (1

Tyding og bruk

  1. som brenn
    Døme
    • eit brennande hus;
    • ein brennande fakkel;
    • under Spanias brennande sol
    • brukt som adverb:
      • brennande varm kaffi;
      • det var brennande heitt ute
  2. prega av sterke kjensler;
    intens
    Døme
    • brennande lyst;
    • brennande interesse;
    • ho hadde eit brennande ynske;
    • sjå på nokon med eit brennande blikk;
    • ha eit brennande hjarte for alle som lid
    • brukt som adverb:
      • vere brennande harm;
      • han var brennande oppteken av filosofi
  3. særs viktig;
    maktpåliggjande, presserande
    Døme
    • eit brennande spørsmål;
    • ta opp ei brennande sak
    • brukt som adverb:
      • saka er framleis brennande aktuell
  4. brukt forsterkande: svært stor, sterk
    Døme
    • i ein brennande fart
    • brukt som adverb: særs, svært, veldig;
      jamfør brenn- (2)
      • han fór brennande fort ut døra
Artikkelside

kyndel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kyndill; jamfør kandelaber

Tyding og bruk

brennande stikke til å tenne og lyse med;
Artikkelside

bles

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg samanheng med norrønt blys ‘fakkel, bluss’

Tyding og bruk

særleg på hest: lys eller kvit stripe eller flekk nedetter panna
Artikkelside

fakle

fakla

verb

Tyding og bruk

i petroleumsverksemd: brenne overskot av gass og olje i fakkel (2)
Artikkelside
Side 1 av 2