Bokmålsordboka
kjerte
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kjerte | kjerten | kjerter | kjertene |
Opphav
norrønt kerti, gjennom lavtysk og gammelhøytysk ‘veke’; fra latin charta ‘veke’, opprinnelig ‘papir’Betydning og bruk
høyt vokslys;