Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
27 treff
Bokmålsordboka
11
oppslagsord
fagfolk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
personer med
fagutdanning
;
spesialister
;
sakkyndige
Eksempel
arbeidet er utført av
fagfolk
Artikkelside
stamme
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet
med
stå
(
3
III)
Betydning og bruk
kraftig, loddrett del av tre eller stor plante som går fra roten og fordeler seg ut i grener
Eksempel
treet hadde kraftig stamme
;
stammen var rank og rett
som etterledd i ord som
furustamme
trestamme
fast del av et hele, en gruppe
eller lignende
;
hoveddel
,
kjerne
(
1
I
, 3)
Eksempel
bygge opp en
stamme
av dyktige fagfolk
;
disse spillerne utgjør
stammen
i laget
gruppe mennesker med felles opphav, kultur, språk og territorium
;
folkegruppe
Eksempel
keltiske
stammer
fast
bestand
(
1
I)
av dyre- eller planteart
som etterledd i ord som
torskestamme
viltstamme
i språkvitenskap
: den delen av et ord som er igjen når bøyningsendelser er fjernet
Eksempel
'vask-' er stammen av verbet 'å vaske'
Faste uttrykk
eplet faller ikke langt fra stammen
brukt om person som ligner opphavet sitt
siste skudd på stammen
siste nykommer eller tilvekst innenfor et bestemt felt eller en bestemt gruppe
Artikkelside
ufordøyelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er tung å
fordøye
(1)
Eksempel
ufordøyelig
mat
i overført betydning
: for innviklet
;
utilgjengelig
(2)
Eksempel
foredraget var
ufordøyelig
for ikke-fagfolk
i overført betydning
: uakseptabel, frastøtende
Eksempel
en radikalisme som er
ufordøyelig
for folk flest
Artikkelside
leselig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er mulig eller verdt å lese
;
lesende
(2)
Eksempel
leselig
håndskrift
;
avhandlingen er ikke engang
leselig
for fagfolk
Artikkelside
laug
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
eldre skrivemåte av
lag
‘lov, regel’
;
jamfør
lov
(
1
I)
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: sammenslutning av håndverksmestrer innenfor samme fag på et sted
i overført betydning: klikk av fagfolk eller lignende
Eksempel
kritikk fra folk utenfor lauget blir møtt med taushet
Artikkelside
rekruttere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
skrive ut soldater
;
verve til militæret
skaffe ny tilgang
eller
tilvekst (av mannskap, fagfolk, tilhengere
eller lignende
)
Eksempel
elevene
rekrutteres
fra alle distrikter
Artikkelside
fagjury
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dommerpanel
bestående av
fagfolk
Eksempel
fagjuryen deler folkejuryens oppfatning om sangen
Artikkelside
input
substantiv
hankjønn
innputt
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
input
Betydning og bruk
innspill eller ideer (som en kan arbeide videre med)
;
impulser
Eksempel
beslutningen var basert på input fra eksterne fagfolk
;
barn som får input fra to språk fra fødselen av
i IT: data som en datamaskin skal behandle
;
inndata
Artikkelside
popularisere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
jamfør
populær
Betydning og bruk
gjøre forståelig for ikke-fagfolk
;
framstille i lettfattelig form
Eksempel
popularisere
forskningsresultater
Artikkelside
logos
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
logos
‘tale, ord, fornuft’
Betydning og bruk
rasjonell tenkemåte eller framstilling
;
til forskjell fra
etos
og
patos
Eksempel
fagfolk som bare argumenterer ut fra logos
Artikkelside
Nynorskordboka
16
oppslagsord
fagfolk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
personar med
fagutdanning
;
spesialistar
;
fagkunnige
Døme
arbeidet er gjort av fagfolk
;
søkje råd hos fagfolk
Artikkelside
stamme
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
kraftig, loddrett del av eit tre eller ei stor plante som går frå rota og deler seg ut i greiner
;
stomn
Døme
ei slank stamme
;
borken på stamma var tjukk og knudrete
som etterledd i ord som
bjørkestamme
trestamme
fast del av eit heile, ei gruppe
eller liknande
;
hovuddel
, kjerne
Døme
byggje opp ei stamme av dugande fagfolk
;
desse spelarane er stamma i laget
gruppe menneske med felles opphav, kultur, språk og territorium
;
folkegruppe
Døme
germanske stammar
fast
bestand
(
1
I)
av ei dyre-
eller
planteart
som etterledd i ord som
torskestamme
viltstamme
i
språkvitskap
: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort
;
stomn
Døme
'sov-' er stamma av verbet å sove
Faste uttrykk
eplet fell ikkje langt frå stamma
brukt om person som liknar far sin eller mor si
siste skot på stamma
siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe
Artikkelside
referere
referera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom tysk og fransk, frå
latin
referre
‘føre attende, ta opp att’
Tyding og bruk
vise til
Døme
referere til historia
;
han refererte til fagfolk
gje referat frå
;
gje att, fortelje att
Døme
referere eit føredrag ein har høyrt
Faste uttrykk
referere seg til
ha samanheng med
;
ha tilknyting til
Artikkelside
bruk
1
I
substantiv
inkjekjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
bruke
Tyding og bruk
det å bruke
eller
bli brukt
Døme
gjere bruk av militærmakt
;
berre til utvortes bruk
;
spaden var sliten av bruken
;
alt til sitt bruk
forbruk
Døme
verksemda har stor bruk av råstoff
som etterledd i ord som
pengebruk
sedvane
(1)
;
skikk
(2)
Døme
det var gammal bruk blant dei
Faste uttrykk
få bruk for
få behov for
vi får bruk for meir plass
gå av bruk
ikkje vere vanleg å bruke lenger
ei nemning som har gått av bruk
ha bruk for
ha behov for
;
trenge
(
1
I)
vi har bruk for fagfolk
skikk og bruk
vanleg og tradisjonsbunden veremåte
ei framferd i samsvar med skikk og bruk
ta i bruk
begynne å bruke
dei tek i bruk nye metodar
Artikkelside
svalle
1
I
svalla
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
svalle
(
2
II)
Tyding og bruk
tale om uviktige ting
;
samrøde lett, prate, snakke
Døme
svalle med nokon
;
ho svallar om mangt
;
han har svalla ved fagfolk
Artikkelside
ha bruk for
Tyding og bruk
ha behov for
;
trenge
(
1
I)
;
Sjå:
bruk
Døme
vi har bruk for fagfolk
Artikkelside
leseleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er råd
eller
verd å lese
;
lesande
(2)
Døme
leseleg
handskrift
;
avhandlinga er ikkje
leseleg
for fagfolk eingong
Artikkelside
rekruttere
rekruttera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
skrive ut soldatar
;
verve til militæret
skaffe ny tilgang
eller
tilvekst (av mannskap, fagfolk, tilhengjarar
eller liknande
)
Døme
rekruttere elevar frå alle distrikt
Artikkelside
ettersyn
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å sjå etter noko
;
tilsyn
,
kontroll
,
inspeksjon
Døme
ha ettersyn med noko
;
maskineriet treng ettersyn av fagfolk
;
ved nærare ettersyn viste det seg å vere ein feil i instruksjonen
;
reguleringsplanen er lagd ut til offentleg ettersyn
Artikkelside
laug
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
eldre skrivemåte av
lag
‘lov, regel’
;
jamfør
lov
(
1
I)
Tyding og bruk
særleg
i
eldre
tid: samskipnad av handverksmeistrar innanfor same faget på ein stad
i overført tyding: klikk av fagfolk
eller liknande
Døme
forfattaren står utanfor lauget av faghistorikarar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100