Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

fader 1, feider

substantiv hankjønn

Uttale

fæiˋder

Betydning og bruk

teknisk utstyr til å fade (1) med

fader 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt faðir, samme opprinnelse som latin pater; jamfør far (1

Betydning og bruk

  1. i religiøst språk: Gud
    Eksempel
    • Gud Fader;
    • Faderen, Sønnen og Den hellige ånd
  2. i katolske land: prest eller munk
    Eksempel
    • fader Antonius
  3. Eksempel
    • faderen har kjøpt seg bil
  4. brukt som kraftuttrykk: (dempa form av) fanden (2
    Eksempel
    • å, fader!

treenighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk Dreieinigkeit; etter latin trinitas

Betydning og bruk

  1. kristen forestilling om at Gud er ett vesen med tre personer, Faderen, Sønnen og Den hellige ånd
  2. enhet som består av tre deler
    Eksempel
    • treenigheten sang, skuespill og dans

sønn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sonr

Betydning og bruk

  1. mann eller gutt i forholdet til sine foreldre;
    til forskjell fra datter (1)
    Eksempel
    • de har to sønner og en datter;
    • han er sønn av en storbonde
  2. mann som representerer et miljø, en tid eller det stedet der han er født og oppvokst
    Eksempel
    • dalens store sønn;
    • en fjellets sønn;
    • en sønn av folket
  3. Kristus sett som Guds sønn (1);
    Eksempel
    • Faderen, Sønnen og Den hellige ånd

Faste uttrykk

  • være sin fars sønn
    ligne faren sin

moder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt móðir, samme opprinnelse som latin mater; jamfør mor

Betydning og bruk

Eksempel
  • Guds moder;
  • jeg skal hjem til moderen og faderen i ferien

Faste uttrykk

  • moder jord
    jordkloden sett som opphavet til alt liv

tilbe

verb

Opphav

etter tysk anbeten

Betydning og bruk

  1. dyrke, vende seg til (og vise religiøs ærefrykt for) en gud eller et guddommelig vesen
    Eksempel
    • tilbe Faderen i ånd og sannhet (Joh 4,23)
    • tilbe hellige steiner
  2. i overført betydning: være sterkt forelsket i, sverme for
    Eksempel
    • tilbe en kvinne

Nynorskordboka 5 oppslagsord

fader

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt faðir, same opphav som latin pater; jamfør far (1

Tyding og bruk

  1. i religiøst språk: Gud
    Døme
    • Gud Fader;
    • Faderen, Sonen og Den heilage anden
  2. i katolske land: prest eller munk
  3. Døme
    • faderen har kjøpt bil
  4. brukt som kraftuttrykk: (dempa form av) fanden (2
    Døme
    • fader heller!

treeining

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk Dreieinigkeit; etter latin trinitas

Tyding og bruk

  1. kristen førestilling om at Gud er eit vesen med tre personar, Faderen, Sonen og Heilaganden
  2. eining som har tre delar
    Døme
    • treeininga song, skodespel og dans

son

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sonr, sunr

Tyding og bruk

  1. mann eller gut i høve til foreldra sine;
    til skilnad frå dotter (1)
    Døme
    • dei har éin son og to døtrer;
    • han er sonen til læraren
  2. mann som representerer eit miljø, ei tid eller den staden der han er fødd og oppvaksen
    Døme
    • ein son av folket;
    • Jærens store son
  3. Kristus sett som Guds son (1);
    jamfør fader (1)
    Døme
    • Faderen, Sonen og Den heilage ande

Faste uttrykk

  • vere sonen til far sin
    likne far sin

døype

døypa

verb

Opphav

norrønt deypa ‘duppe’, samanheng med djup (2; duppe (2 og dåp

Tyding og bruk

  1. ta opp i den kristne kyrkja ved å ause vatn på eller dukke i vatn;
    Døme
    • eg døyper deg i namnet åt Faderen og Sonen og Den heilage ande;
    • la seg døype;
    • vere døypt og konfirmert i kyrkja
  2. innvie ved ein seremoni
    Døme
    • døype båten i sjampanje;
    • dei nye soldatane vart døypte
  3. gje namn
    Døme
    • han vart døypt Emil;
    • slåtten vart døypt Fjellbrura
  4. Døme
    • døype nokon i snø

tilbe, tilbede

tilbeda

verb

Opphav

etter tysk anbeten; som be eller bede

Tyding og bruk

  1. vende seg til (og syne religiøs ærefrykt for) Gud eller eit guddommeleg vesen;
    • tilbe Faderen i ånd og sanningJoh 4,23;
    • tilbe heilage steinar
  2. ovundre audmjukt, sverme sterkt for
    • tilbe ei kvinne