Bokmålsordboka
fader 1, feider
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fader | faderen | fadere | faderne |
| en feider | feideren | feidere | feiderne |
Uttale
fæiˋderBetydning og bruk
teknisk utstyr til å fade (1) med