Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

ense

verb

Opphav

norrønt enza; sideform til anse (1

Betydning og bruk

legge merke til;
bry seg om;
ta hensyn til
Eksempel
  • hun enset ikke bråket;
  • han enset ikke innvendingene;
  • de enset meg ikke

ta notis av

Betydning og bruk

ense, bry seg om;
Se: notis

notis

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘kunnskap, underretning’, av notus ‘bekjent’

Betydning og bruk

kort opptegnelse, kort melding
Eksempel
  • det stod en notis om ulykken i avisen

Faste uttrykk

  • ta notis av
    ense, bry seg om

vørde, vøre

verb

Opphav

norrønt virða, vyrða

Betydning og bruk

  1. sette noe eller noen høyt;
    Eksempel
    • han blir mindre vørdt enn de andre;
    • hun vørder ikke noen ting
  2. ta hensyn til;
    bry seg om;
    Eksempel
    • du skal ikke vørde slikt snakk;
    • hun vørder ikke å svare ham

uenset, uenst, uensa

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er lagt merke til;
lite påaktet;
jamfør ense
Eksempel
  • jubileet ble uenset

bemerke

verb

Uttale

bemerˊke

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. ense, legge merke til
    Eksempel
    • ingen bemerket fraværet hans;
    • gjøre seg bemerket
  2. uttale seg om;
    komme med innvendinger imot, tilføye
    Eksempel
    • tillat meg å bemerke at …;
    • som ovenfor bemerket;
    • i parentes bemerket;
    • ingen hadde noe å bemerke til lovforslaget

fornemme

verb

Opphav

fra lavtysk, jamfør tysk vornemen ‘gripe, oppfatte’; av for- (2

Betydning og bruk

bli klar over noe som ikke framgår tydelig;
Eksempel
  • fornemme stemningen;
  • fornemme at noe er galt;
  • fornemme en uro

mæte

verb

Opphav

norrønt meta ‘måle, verdsette, respektere’; av svensk mäta ‘måle’

Betydning og bruk

Eksempel
  • de mætte det ikke

anse 1

verb

Uttale

anˋse

Opphav

norrønt ansa, anza

Betydning og bruk

  1. gi akt (på), legge merke (til), ense

Nynorskordboka 5 oppslagsord

ense

ensa

verb

Opphav

norrønt enza; sideform til anse

Tyding og bruk

  1. leggje merke til;
    gje akt på;
    Døme
    • eg enste ikkje på det;
    • ho enser knapt kvar ho er
  2. bry seg om;
    ta omsyn til;
    Døme
    • han enser ingen ting;
    • dei enser han ikkje
  3. gjere alvor av;
    bry seg med
    Døme
    • skal vi ense å gjere det?
  4. røre, kome borti;
    gå laus på
    Døme
    • ikkje ens kniven!
    • gaupa hadde berre enst det eine lammelåret

notis

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘kjennskap, kunnskap’, av notus ‘kjend’

Tyding og bruk

stutt skriftleg melding
Døme
  • det stod berre ein notis om ulykka i avisa

Faste uttrykk

  • ta notis av
    ense, bry seg om

anse

ansa

verb

Opphav

norrønt ansa, anza

Tyding og bruk

  1. gje akt (på), leggje merke (til), ense
    Døme
    • dei ansa oss ikkje

Faste uttrykk

  • anse etter
    halde auge med

mæte

mæta

verb

Opphav

norrønt meta ‘måle, verdsetje, vyrde’; av svensk mäta ‘måle’

Tyding og bruk

Døme
  • ho var ikkje mykje mætt;
  • dei mætte det ikkje

ta notis av

Tyding og bruk

ense, bry seg om;
Sjå: notis