Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
92 treff
Bokmålsordboka
42
oppslagsord
dis
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
tatt opp igjen fra
norrønt
dís
Betydning og bruk
kvinnelig
vernegud
i norrøn mytologi
Artikkelside
dis
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lett uklarhet av støv eller fukt i lufta
Eksempel
det lå en
dis
over fjorden
som etterledd i ord som
soldis
tåkedis
varmedis
Artikkelside
dis
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
De
, etter mønster av
dus
(
3
III)
Betydning og bruk
som tiltaler hverandre med den høflige tiltaleformen ‘De’ (i stedet for ‘du’)
;
til forskjell fra
dus
(
3
III)
Eksempel
de hadde kjent hverandre en stund, men var fremdeles dis
Artikkelside
røyk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
reykr
Betydning og bruk
damp
(1)
,
dis
(
2
II)
som etterledd i ord som
frostrøyk
sjørøyk
ølrøyk
Artikkelside
quo vadis
interjeksjon
Uttale
kvova`dis
Opphav
av
latin
Betydning og bruk
hvor går du hen?
hvilken vei velger du?
Eksempel
quo vadis, Russland?
Artikkelside
gydje
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gyðja
;
av
gud
Betydning og bruk
gudinne
,
dis
(
1
I)
kvinnelig
gode
(
1
I)
,
prestinne
Artikkelside
disse
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
dis
,
diss
‘ikke respektere’
Betydning og bruk
snakke stygt om
;
kritisere
(2)
Eksempel
blant rappere er det vanlig å disse hverandre
;
lei av å bli disset
Artikkelside
varmedis
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dis
(
2
II)
i sterk solvarme
Artikkelside
soldis
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dis
(
2
II)
i lufta på solvarme dager
Artikkelside
slør
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
trolig
av
sloier
Betydning og bruk
tynt, gjennomsiktig stoff
Eksempel
bruke rødt
slør
mot sola
;
bære hatt med
slør
;
brude
slør
, sørge
slør
lag av dis, lett tåke
Eksempel
det lå et lett
slør
over himmelen
;
røyk
slør
i overført betydning
:
glemselens
slør
Faste uttrykk
lette på sløret
også: røpe noe
ta sløret
bli nonne
Artikkelside
Nynorskordboka
50
oppslagsord
dis
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
teke opp att frå
norrønt
dís
Tyding og bruk
kvinneleg
vernegud
i norrøn mytologi
Artikkelside
dis
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lett uklarleik av støv
eller
fukt i lufta
;
dimme
(
1
I)
Døme
det låg ein dis over fjorden
som etterledd i ord som
skoddedis
soldis
varmedis
Artikkelside
dis
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
De
, etter mønster av
dus
(
4
IV)
Tyding og bruk
som tiltaler kvarandre med den høflege tiltaleforma ‘De’ (i staden for ‘du’)
;
til skilnad frå
dus
(
4
IV)
Døme
dei to var dis heile livet
Artikkelside
dise
disa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
pusle
(
2
II)
,
somle
smiske
,
slarve
Artikkelside
røyk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
reykr
Tyding og bruk
synleg forbrenningsprodukt som stig opp i lufta, og som er samansett av gassar, damp og faste partiklar
Døme
røyken stig opp frå pipa
som etterledd i ord som
fabrikkrøyk
krutrøyk
tobakksrøyk
damp
(1)
,
dis
(
2
II)
som etterledd i ord som
frostrøyk
skumrøyk
ølrøyk
(det å røykje) tobakk eller sigarett
Døme
ta seg ein røyk
;
kjøpe ei pakke røyk
;
rulle seg ein røyk
;
stumpe røyken
Faste uttrykk
gå opp i røyk
brenne opp
bli til ingenting
;
gå i vasken
heile investeringa gjekk opp i røyk da det vart dårlegare tider
gå som ein røyk
gå lett og fort
arbeidsdagen gjekk som ein røyk
ingen røyk utan eld
det ligg alltid noko under, til dømes at det er ei viss sanning i eit laust rykte
Artikkelside
quo vadis
interjeksjon
Uttale
kvova`dis
Opphav
av
latin
Tyding og bruk
kvar går du?
kva for veg vel du?
Døme
quo vadis, Europa?
Artikkelside
distrahere
distrahera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
dis-
og
trahere
‘dra’
Tyding og bruk
forstyrre, uroe
Døme
bli distrahert av ein radio som står på
;
ikkje noko ein treng la seg distrahere av
brukt som adjektiv
som kan verke distraherande på lesaren
Artikkelside
diskutere
diskutera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
dis-
og
quatere
‘riste (frå kvarandre)'
Tyding og bruk
utveksle meiningar om noko
;
drøfte
(1)
,
ordskiftast
(om)
Døme
diskutere ei sak
;
diskutere seg fram til ei avtale
;
i artikkelen diskuterer forfattaren ulike løysingar
Artikkelside
musk
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
shetlandsk
musk
(
er
) ‘dis’
;
samanheng
med
mose
(
1
I)
Tyding og bruk
støv
(1)
;
dimme
(
1
I)
skodderegn,
yr
(
1
I
, 1)
Artikkelside
gov
,
gòv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
gåv
Opphav
samanheng
med
gyve
Tyding og bruk
dis
(
2
II)
,
drev
(8)
, damp, os, eim
Døme
eit gòv av damp
;
snøen stod i eit gòv
som etterledd i ord som
frostgov
snøgov
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100