Avansert søk

63 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

dato

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘(det) som er gitt’, bøyingsform av datum

Betydning og bruk

  1. (nummer for) viss dag (i måneden)
    Eksempel
    • på samme dato;
    • en passende dato;
    • datoen i dag;
    • si en eksakt dato;
    • finne en endelig dato til arrangementet;
    • angi sted og dato
  2. tid for opprinnelse
    Eksempel
    • problemet er ikke av ny dato;
    • denne skikken er av gammel dato

Faste uttrykk

  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • gå ut på dato
    • gå over holdbarhetsdatoen
      • maten går ut på dato;
      • melka har gått ut på dato for lengst;
      • spise mat som er utgått på dato
    • bli foreldet, umoderne eller avleggs
      • slike holdninger er gått ut på dato;
      • infrastrukturen har gått ut på dato;
      • dataprogrammet er utgått på dato
  • sette en dato
    bestemme hvilken dag noe skal skje
    • sette en dato for bryllupet;
    • arrangøren har ikke satt noen dato ennå

gå ut på dato

Betydning og bruk

Se: dato
  1. Eksempel
    • maten går ut på dato;
    • melka har gått ut på dato for lengst;
    • spise mat som er utgått på dato
  2. Eksempel
    • slike holdninger er gått ut på dato;
    • infrastrukturen har gått ut på dato;
    • dataprogrammet er utgått på dato

tre ut av kraft

Betydning og bruk

opphøre å gjelde (fra en dato);
Se: tre

skrive

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Betydning og bruk

  1. frambringe skrift på papir eller skjerm ved hjelp av penn, blyant, tastatur eller lignende
    Eksempel
    • skrive utydelig;
    • skrive navnet sitt;
    • skrive brev;
    • skrive bøker;
    • skrive med blyant;
    • skrive på pc;
    • skrive på en avhandling
  2. angi at det er et visst år, en viss dato eller et visst klokkeslett
    Eksempel
    • i dag skriver vi den 14. februar
  3. komponere
    Eksempel
    • skrive musikk som folk liker

Faste uttrykk

  • leve av å skrive
    leve av å være forfatter eller skribent
  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske navnetrekk
  • skrive fra seg
    skriftlig gi avkall på noe og overlate det til en annen
  • skrive historie
    utrette noe som vil huskes for ettertiden;
    skape historie
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    • sette på papiret;
      nedtegne
    • sette ned verdien på en eiendel;
      devaluere
  • skrive om
    endre og forbedre en tekst;
    omskrive (1)
  • skrive opp
    • oppta fortegnelse over;
      notere ned
    • gi igjen tidligere verdi;
      revaluere
    • være sikker på
      • det kan du skrive opp!
  • skrive på
    • oppføre noe som gjeldspost for noen
    • sette navnet sitt (som godkjenning) på (et dokument)
  • skrive på for
    forplikte seg som kausjonist for noen
  • skrive seg
    bruke et annet navn enn sitt eget (i underskrift)
    • han blir kalt Basen, men han skriver seg Ole Nilsen
  • skrive seg bak øret
    merke seg noe
  • skrive seg fra
    stamme fra;
    datere seg fra
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i forening eller lignende
  • skrive til
    sende brev til noen
  • skrive under på
    • godta ved sin underskrift
    • i overført betydning: (muntlig) forsikre om noe
  • skrive ut
    • forordne, pålegge
      • skrive ut skatt;
      • skrive ut nyvalg
    • trykke digitalt dokument på papir ved hjelp av skriver
    • kalle ut soldater;
      innrullere (1)
    • gi skriftlig erklæring om at en pasient kan forlate sykehuset
      • han ble skrevet ut fra sykehuset
  • som skrevet står
    som alle vet
  • stå skrevet
    være en allmenngyldig sannhet

denne

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt m akkusativ þenna, opphavlig av II den

Betydning og bruk

  1. i femininum, maskulinum entall;
  2. betegner at noe er nært i tid, rom eller tanke, i motsetning til noe fjernt, ukjent
    Eksempel
    • ta denne kniven;
    • denne gangen gikk det bra;
    • denne stolen som står her;
    • han sa det, denne mannen, at …
  3. brukt nedsettende
    Eksempel
    • hvem er han, denne Per?
    • stadig denne mistroen!
  4. med genitiv i forbindelse med dato:
    Eksempel
    • 15. dennes(etter latin huius (mensis)) 15. denne måned

datering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. påføring av dato
    Eksempel
    • datering av varer;
    • brevet manglet datering
  2. tidfesting
    Eksempel
    • absolutt datering;
    • datering av fossiler

Faste uttrykk

  • radiologisk datering
    det å fastsette alderen på gjenstander ut fra måling av hvor langt nedbrytningen av radioaktive stoffer i materialet er kommet;
    jamfør C14-datering

datere

verb

Uttale

dateˊre

Opphav

av latin datum

Betydning og bruk

  1. sette dato på
    Eksempel
    • datere notatene sine;
    • samtlige dokumenter er daterte;
    • brevet er datert 3. oktober 2005
  2. plassere i tid;
    Eksempel
    • datere når noe oppsto;
    • datere når gården var i drift;
    • graven er datert til 1000 år før vår tidsregning

Faste uttrykk

  • datere seg
    skrive seg, stamme (2, 3)
    • vennskapet vårt daterer seg fra barndommen;
    • filmen daterer seg til 40-tallet;
    • katedralen daterer seg tilbake til det 11. århundre

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; beslektet med døgn

Betydning og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Eksempel
    • dag og natt;
    • midt på lyse dagen;
    • dagen gryr;
    • arbeide mens det er dag
  2. brukt i hilsen
    Eksempel
    • god dag!
    • ha en fin dag!
  3. Eksempel
    • arbeide halv dag;
    • være ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Eksempel
    • for tre dager siden;
    • om 14 dager;
    • året har 365 dager
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Eksempel
    • hver dag;
    • neste dag;
    • i dag
  6. brukt om ubestemt tidsangivelse
    Eksempel
    • en svart dag;
    • en dag hendte det at …;
    • en vakker dag er alt slutt;
    • her en dag
  7. tid akkurat nå
    Eksempel
    • dagens tilbud;
    • dagens rett;
    • dagens ungdom;
    • dagen i dag
  8. i flertall: brukt om tidsrom
    Eksempel
    • i våre dager;
    • i gamle dager;
    • leve herrens glade dager;
    • det kommer dager etter disse;
    • den gamle låven har sette bedre dager
  9. i flertall: liv, levetid
    Eksempel
    • han er blitt pratsom på sine gamle dager
  10. brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
    Eksempel
    • Oslodagene

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • dagen derpå
    dagen etter en større fest eller rangel
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
  • en av dagene
    med det første;
    snart
    • jeg stikker innom en av dagene
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • ha dagen
    være heldig, lykkes
    • ingen så ut til å ha dagen
  • her om dagen
    nylig
    • her om dagen dukket han opp
  • i alle dager
    i uttrykk for undring
    • i alle dager, hva er dette for noe;
    • hva i alle dager var det som skjedde?
    • hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
  • i disse dager
    nå, hvilken dag som helst
  • klart som dagen
    innlysende
    • budskapet er klart som dagen
  • komme for en dag
    vise seg, bli kjent, åpenbart
    • sannheten vil komme for en dag
  • legge for dagen
    vise
    • han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
  • nå om dagen
    nå for tiden
  • nå til dags
    nå for tiden
  • opp ad dage
    svært lik (en slektning)
    • hun er sin mor opp ad dage
  • opp i dagen
    • på jordoverflaten;
      synleg
      • nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
    • tydelig, klart fram
      • konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
  • se dagens lys
    • bli født
    • bli til virkelighet;
      bli skapt
      • kafeen så dagens lys på 70-tallet
  • ta av dage
    drepe
  • være dags for
    være tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag siden jeg så henne

bevegelig

adjektiv

Uttale

beveˊgeli

Opphav

av bevege

Betydning og bruk

  1. som kan beveges;
    Eksempel
    • et bevegelig sete;
    • en bevegelig hendel;
    • være lite bevegelig
  2. lett påvirkelig;
    Eksempel
    • et lett bevegelig menneske

Faste uttrykk

  • bevegelige helligdager
    helligdager som ikke faller på samme dato hvert år

à jour, a jour

adverb

Uttale

asjuˊr

Opphav

fra fransk ‘opp til dagen’

Betydning og bruk

opp til dags dato
Eksempel
  • føre regnskapet à jour;
  • boka er brakt à jour

Faste uttrykk

  • holde seg à jour
    holde seg stadig orientert, underrettet
  • holde à jour
    særlig om regnskap: holde oppdatert
  • komme à jour
    bli ferdig i tide, ifølge plan, avtale eller lignende
    • komme à jour med arbeidet
  • være à jour
    • være på høyden;
      følge med
      • være faglig à jour
    • være ferdig i tide (med noe som må gjøres);
      ikke være på etterskudd
      • være à jour med å betale regningene

Nynorskordboka 30 oppslagsord

dato

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘(det) som er gjeve’, bøyingsform av datum

Tyding og bruk

  1. (nummer for) viss dag (i månaden)
    Døme
    • på same dato;
    • ein passande dato;
    • datoen i dag;
    • seie ein eksakt dato;
    • finne ein endeleg dato til arrangementet;
    • oppgje stad og dato
  2. tid for opphav (1)
    Døme
    • problemet er ikkje av ny dato;
    • ein tradisjon av gammal dato

Faste uttrykk

  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikkje hendt;
    • avtalen gjeld frå dags dato
  • gå ut på dato
    • gå over haldbarheitsdatoen
      • vara har gått ut på dato;
      • ete mat som har gått ut på dato;
      • denne mjølka er utgått på dato
    • bli foraldra, gammaldags eller avleggs
      • meiningar som har gått ut på dato;
      • togskjenene har for lengst gått ut på dato;
      • dette systemet er utgått på dato
  • setje ein dato
    bestemme kva dag noko skal skje
    • setje ein dato for bryllaupet;
    • arrangøren har ikkje sett ein dato enno

bevegeleg

adjektiv

Uttale

beveˊgeleg

Opphav

av bevege

Tyding og bruk

som kan bevegast;
Døme
  • gjere kroppen meir bevegeleg

Faste uttrykk

  • bevegelege heilagdagar
    heilagdagar som ikkje fell på same dato kvart år

skrive

skriva

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Tyding og bruk

  1. lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur eller liknande
    Døme
    • skrive brev;
    • skrive namnet sitt;
    • skrive utydeleg;
    • skrive med blyant;
    • skrive på pc
  2. uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
    Døme
    • i dag skriv vi 3. desember
  3. komponere
    Døme
    • skrive musikk for fele

Faste uttrykk

  • leve av å skrive
    leve av å vere forfattar eller skribent
  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske namnetrekk
  • skrive fram
    i statistikk: rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga;
    framskrive
  • skrive frå seg
    seie frå seg noko skriftleg
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    • setje på papiret
    • setje ned verdien av noko;
      devaluere
  • skrive om
    endre og forbetre ei skriftleg framstilling;
    omskrive (1)
  • skrive opp
    • ta opp skriftleg;
      skrive ned
    • gje att tidlegare verdi;
      revaluere
    • vere viss på
      • det kan du skrive opp!
  • skrive på
    • setje namnet sitt på eit dokument
    • føre noko opp som gjeldspost for nokon
  • skrive på for
    kausjonere for nokon
  • skrive seg/skrive seg for
    bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
    • ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes;
    • han skreiv seg for Nordbø
  • skrive seg bak øyret
    merke seg noko
  • skrive seg frå
    kome av, stamme frå; datere seg frå
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i eit lag eller liknande
  • skrive til
    sende brev til nokon
  • skrive under på
    • godta med underskrifta si
    • i overført tyding: gje ei (munnleg) forsikring om noko
  • skrive ut
    • gjere vedtak om;
      avgjere, fastsetje
      • skrive ut skatt;
      • skrive ut nyval
    • trykkje digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
    • kalle ut (soldatar);
      innrullere (1)
    • gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
      • han vart skriven ut av sjukehuset
  • som skrive står
    som alle veit
  • stå skrive
    vere ei allmenngyldig sanning

datering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. påføring av dato
    Døme
    • datering av varer;
    • brevet mangla datering
  2. tidfesting
    Døme
    • relativ datering;
    • radiologisk datering;
    • datering av fossil

Faste uttrykk

  • radiologisk datering
    det å fastsetje alderen på gjenstandar med å måle kor langt nedbrytinga av radioaktive stoff har kome;
    jamfør C14-datering

datere

datera

verb

Uttale

dateˊre

Opphav

av latin datum

Tyding og bruk

  1. setje dato på, dagsetje (2)
    Døme
    • datere notata sine;
    • dokumenta er daterte;
    • brevet er datert 2.12.1992
  2. plassere i tid;
    Døme
    • datere når noko oppstod;
    • datere hendinga til mai 1756;
    • monumentet er datert til lenge før vår tidsrekning

Faste uttrykk

  • datere seg
    skrive seg (frå den og den tida), stamme (2
    • vennskapen daterer seg frå barndomen;
    • songen daterer seg til 20-talet;
    • underverket daterer seg tilbake til før vikingtida

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; samanheng med døgn

Tyding og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Døme
    • dag og natt;
    • dagen gryr;
    • langt på dag;
    • han kom utpå dagen
  2. brukt i helsing
    Døme
    • god dag!
    • ha ein fin dag!
  3. Døme
    • arbeide full dag;
    • vere ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Døme
    • ein dags tid;
    • om 14 dagar;
    • året har 365 dagar
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Døme
    • kva for dag har vi i dag?
    • tredje dag jul;
    • til lykke med dagen!
    • ord for dagen
  6. brukt om ubestemt fastsetjing av tid
    Døme
    • frå den dagen;
    • ein svart dag;
    • ein dag hende det
  7. tid nett no
    Døme
    • enno i dag;
    • ungdomen av i dag;
    • dagens problem
  8. i fleirtal: brukt om tidbolk
    Døme
    • i dei dagar;
    • i gamle dagar;
    • han har gode dagar;
    • huset har sett betre dagar
  9. i fleirtal: liv, levetid
    Døme
    • ho er blitt berømt på sine gamle dagar
  10. brukt som etterledd i fleirtal i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar eller meir
    Døme
    • Olavsdagane

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all si tid;
    heile livet
    • han var stokk konservativ all sin dag
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikkje hendt;
    • avtalen gjeld frå dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
  • ein av dagane
    med det første;
    snart
    • restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • ha dagen
    vere heldig;
    lykkast
    • for å vinne, må ein ha dagen
  • her ein dag
    nyleg
    • han ringde henne her ein dag
  • i alle dagar
    brukt i uttrykk for undring
    • i alle dagar, kva er dette for noko?
    • kva i alle dagar skulle dei gjere no?
    • kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
  • i desse dagar
    no, kva dag som helst
  • klart som dagen
    innlysande
    • no minnest eg alt klart som dagen
  • kome for dagen
    bli funnen eller kjend
    • eit stort arkiv har kome for dagen
  • leggje for dagen
    vise
    • studentane har lagt for dagen ei stor interesse
  • no om dagen
    no for tida
  • no til dags
    no for tida
  • opp i dagen
    • på jordyta;
      synberr
      • plastleidninga ligg opp i dagen
    • tydeleg, klart fram
      • løyndomane kjem opp i dagen
  • sjå dagen
    bli til
    • damelaget såg dagen i 2010
  • sjå dagens lys
    • bli fødd
    • bli til røyndom;
      bli skapt
      • jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
  • ta av dage
    drepe
  • vere dags for
    vere tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag sidan eg såg han

à jour, a jour

adverb

Uttale

asjuˊr

Opphav

frå fransk ‘opp til dagen’

Tyding og bruk

opp til dags dato

Faste uttrykk

  • halde seg à jour
    stadig vere kjend med, følgje med i
  • halde à jour
    særleg om rekneskap: halde oppdatert
  • kome à jour
    bli ferdig (med noko) ifølgje plan, avtale eller liknande
    • kome à jour med arbeidet
  • vere à jour
    • vere på høgd
      • vere fagleg à jour
    • vere ferdig i tide (med noko som må gjerast);
      ikkje vere på etterskot
      • vere à jour med å betale rekningane

utskrivingsdato

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dato for utskrivinga av eit bestemt skriv

årsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dag nøyaktig eitt år etter same dato førre året

up-to-date

adjektiv

Uttale

øptudeiˊt eller  øpp tudeiˊt

Opphav

frå engelsk ‘opp til dato’

Tyding og bruk

heilt moderne;
à jour
Døme
  • utstyret er heilt up-to-date