uran med forhøyet innhold av isotopen (1I)235U i forhold til naturlig uran, som blant annet blir brukt som brensel i kjernereaktorer eller til å framstille atomvåpen;
øke metallinnholdet i malm ved å fjerne metallfattige bestanddeler
Faste uttrykk
anriket uran
uran med forhøyet innhold av isotopen (1I)235U i forhold til naturlig uran, som blant annet blir brukt som brensel i kjernereaktorer eller til å framstille atomvåpen
av greskkhaos med betydning ‘luft’, laget av den belgiske fysikeren og kjemikeren J.B. van Helmont, 1580–1644; i betydningen ‘drivstoff’ av engelskgas, kortform av gasoline ‘bensin’; jamførkaos
Betydning og bruk
stoff i luftformig aggregattilstand (ved vanlig trykk og temperatur)
Eksempel
gasser, væsker og faste stoff;
luft består av en blanding av gasser
brennbart luftformig stoff som blant annet blir brukt til å skaffe lys og varme
uran med større innhald av isotopen (1I)235U i forhold til naturleg uran, som mellom anna blir brukt som brensel i kjernereaktorar og til å framstille atomvåpen;
uran med større innhald av isotopen (1I)235U i forhold til naturleg uran, som mellom anna blir brukt som brensel i kjernereaktorar og til å framstille atomvåpen
høgt opprikt uran;
ubåten har opprikt uran i reaktoren
utarma uran
uran som har mindre innhald av isotopen (1I)235U i forhold til naturleg uran, og som er eit biprodukt av prosessen med å rike opp uran til kjernekraft eller atomvåpen
utarma uran er mindre radioaktivt enn naturleg uran