Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

blasfemi

substantiv hankjønn

Uttale

blasfemiˊ

Opphav

av gresk blasphemia ‘skadelig tale, baktalelse’

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli anklaget for blasfemi

gudsbespottelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å spotte Gud eller religion;
Eksempel
  • fjerne forbudet mot gudsbespottelse

blasfemisk

adjektiv

Uttale

blasfeˊmisk

Opphav

av blasfemi

Betydning og bruk

Eksempel
  • en blasfemisk vise

blamere

verb

Uttale

blameˊre

Opphav

av fransk blâmer ‘klandre, laste’; beslektet med blasfemi

Betydning og bruk

skjemme ut;
gjøre til latter
Eksempel
  • han prøvde å blamere henne;
  • jeg tror vi har blamert oss

profanasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

blasfemi

substantiv hankjønn

Uttale

blasfemiˊ

Opphav

av gresk blasphemia ‘vond tale’

Tyding og bruk

Døme
  • bli dømd for blasfemi

profanasjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør profan

Tyding og bruk

blasfemisk

adjektiv

Uttale

blasfeˊmisk

Opphav

av blasfemi

Tyding og bruk

Døme
  • ei blasfemisk vise

blamere

blamera

verb

Uttale

blameˊre

Opphav

av fransk blâmer ‘klandre, laste’; samanheng med blasfemi

Tyding og bruk

skjemme ut, gjere til lått
Døme
  • han blamerte seg

gudsspotting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å spotte Gud eller religion;

gudsspott

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å spotte Gud eller religion;
Døme
  • bli dømd for gudsspott