Nynorskordboka
vanhelge
vanhelga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vanhelgaå vanhelge | vanhelgar | vanhelga | har vanhelga | vanhelg!vanhelga!vanhelge! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vanhelga + substantiv | vanhelga + substantiv | den/det vanhelga + substantiv | vanhelga + substantiv | vanhelgande |
Tyding og bruk
krenkje, skjemme (noko heilagt)