Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

begavelse

substantiv hankjønn

Uttale

begaˊvelse

Opphav

jamfør begavet

Betydning og bruk

  1. medfødt anlegg;
    Eksempel
    • ha en begavelse for språk
  2. person med spesielt talent for noe
    Eksempel
    • en musikalsk begavelse;
    • han var en lysende politisk begavelse

talent 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middelalderlatin, av talent (1 etter Matt. 25,14–30

Betydning og bruk

  1. medfødt begavelse (1) på et visst område;
    Eksempel
    • ha talent for scenen;
    • vise fram talentet sitt
  2. person med talent (2, 1)
    Eksempel
    • unge talenter;
    • være blant landets største talenter

kunstnerblod

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i overført betydning: begavelse eller temperament (1) som en kunstner;
jamfør blod (2)
Eksempel
  • kunstnerblodet renner tykt i familien

Faste uttrykk

  • ha kunstnerblod i årene
    • være kunstnerisk begavet
    • tilhøre en familie av kunstnere

dikterisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder diktning og diktekunst;
poetisk
Eksempel
  • en dikterisk begavelse;
  • en dikterisk framstilling

Faste uttrykk

  • dikterisk frihet
    • det å fri seg fra vanlige språkregler av kunstneriske hensyn
    • det at forfattere ikke er bundet av biografiske, historiske eller andre faktiske forhold i sine tekster

virkelig

adjektiv

Opphav

etter tysk wirklich; jamfør virke (2

Betydning og bruk

  1. som eksisterer;
    som fins;
    Eksempel
    • den virkelige verden;
    • en virkelig hendelse;
    • noe som virkelig har hendt;
    • finne den virkelige sammenhengen
  2. som fullt og helt kan karakteriseres som (det nevnte);
    ekte, sann;
    Eksempel
    • en virkelig venn;
    • være en virkelig begavelse
  3. brukt som adverb: rent faktisk;
    i virkeligheten
    Eksempel
    • mente han virkelig det?
  4. brukt som adverb (i spørsmål) som kommentar til noe overraskende, usannsynlig eller urimelig
    Eksempel
    • vil du virkelig gå med på det?
  5. brukt som forsterkende adverb: sannelig
    Eksempel
    • det var virkelig hyggelig å se deg

åndshovmod

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hovmod på grunn av intellektuell begavelse;
overvurdering av intellektet

åndsevne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

særlig i flertall: begavelse
Eksempel
  • ha fremragende åndsevner

utrustning 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en politimann med full utrustning
  2. Eksempel
    • ha utrustning for en vitenskapelig løpebane

unik

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘eneste’, av unus ‘en’

Betydning og bruk

enestående, sjelden
Eksempel
  • et unikt tilfelle;
  • en unik begavelse

mangesidig

adjektiv

Betydning og bruk

som omfatter mange egenskaper eller fagområder;
allsidig
Eksempel
  • en mangesidig begavelse;
  • en mangesidig utdanning

Nynorskordboka 2 oppslagsord

begavelse

substantiv hankjønn

Uttale

begaˊvelse

Opphav

frå bokmål

Tyding og bruk

  1. medfødd anlegg;
    Døme
    • ein person med intellektuell begavelse
  2. person med særskilt talent for noko
    Døme
    • han var ein spesiell begavelse

utrusting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å ruste ut
    Døme
    • utrusting av båten
  2. Døme
    • skaffe skipet full utrusting
  3. Døme
    • ha god utrusting