Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
50 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
att og fram
Betydning og bruk
Se:
att
fram og tilbake
Eksempel
gå att og fram på veien
om og men
Eksempel
det var mye att og fram før de bestemte seg
Artikkelside
att
adverb
Opphav
norrønt
aptr
Betydning og bruk
tilbake
,
igjen
Eksempel
få att penger
Faste uttrykk
att fram
med baksiden fram
;
bak fram
ta på seg genseren att fram
att og fram
fram og tilbake
gå att og fram på veien
om og men
det var mye att og fram før de bestemte seg
vite verken att eller fram
være rådvill, være forvirret
hun var så beruset at hun visste verken att eller fram
Artikkelside
Nynorskordboka
48
oppslagsord
att og fram
Tyding og bruk
Sjå:
att
,
fram
i rørsle mellom to punkt
;
fram og tilbake
(1)
Døme
gå att og fram på vegen
om og men
Døme
det var mykje att og fram før dei bestemte seg
Artikkelside
aure
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
aurriði
‘den som fer att og fram på aurbotn (i gytetida)'
Tyding og bruk
laksefisk
med fleire svarte flekker langs buksida enn
laks
;
Salmo trutta
Artikkelside
skjelve
skjelva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skjalfa
Tyding og bruk
om menneske og dyr: ha små, krampaktige, dirrande rørsler, ofte av kulde, sinne, frykt
eller liknande
;
bivre
,
dirre
,
riste
(
3
III
, 2)
Døme
fryse så ein skjelv
;
hendene skalv
;
hunden skalv av skrekk
brukt som adjektiv:
den skjelvande røysta var knapt høyrleg
;
han la eit teppe om den skjelvande kroppen
rykkje fort att og fram, opp og ned
;
dirre, riste,
skake
(1)
Døme
bakken skjelv under oss
;
lauvet skalv i vinden
Faste uttrykk
skjelve i buksene
vere redd
mange investorar skjelv i buksene etter raset i aksjekursane
skjelve i knea
vere redd
skjelve som eit ospelauv
skjelve kraftig
han var i sjokk og skalv som eit ospelauv
Artikkelside
trask
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å traske
;
tusling
(
1
I)
Døme
mykje trask att og fram
Artikkelside
ånd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ǫnd
‘ande, pust, sjel, liv’
Tyding og bruk
medvit og tankeverksemd
;
sjel
(1)
Døme
eit miljø både for ånd og lekam
menneske som merkjer seg ut intellektuelt
;
personlegdom
(2)
Døme
dei store åndene i antikken
;
vere den leiande ånda i foreininga
menneskesjel som noko uavhengig av kroppen
;
attergangar
(1)
Døme
han for att og fram som ei fredlaus ånd
overnaturleg, ulekamleg vesen
;
demon
(1)
Døme
vonde ånder
;
mane ånder
inspirasjon
(1)
Døme
få ånda over seg
grunntanke
Døme
ånda i kristendomen
;
vilkåra må ikkje stå i strid med ånda i traktaten
innstilling til livet og omgjevnadene
;
stemning
(
2
II
, 1)
Døme
det er så god ånd i den heimen
;
det rådde ei god ånd mellom dei
;
vise god nasjonal ånd
;
dette er ikkje i Ibsens ånd
Faste uttrykk
forsvinne som ei ånd i ein fillehaug
bli borte fort og lydlaust
tenande ånd
ein som hjelper til på ein diskré måte, utan at det blir lagt merke til
Artikkelside
vippe
3
III
vippa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
svinge opp og ned eller att og fram (med lett og rask rørsle)
Døme
linerla vippar med stjerten
;
sitje og vippe med foten over kneet
i
overført tyding
: veksle raskt mellom to tilstandar
;
svinge
(4)
;
vakle
Døme
det står og vippar mellom borgarleg og sosialistisk fleirtal
flytte seg brått frå éin posisjon til ein annan (rundt eit midtpunkt eller tyngdepunkt)
;
tippe
(
3
III
, 2)
Døme
bilen vippa rundt i svingen
få til å miste balansen og falle
;
bikke
(1)
Døme
vippe sauen rundt på ryggen
sende noko av garde med éi rask rørsle
Døme
vippe ballen over målmannen og i mål
Faste uttrykk
vippe av pinnen
skuve til sides
;
fortrengje
heimelaget let seg ikkje vippe av pinnen
gjere forvirra
mange blir vippa av pinnen av ny teknologi
vippe pinne
i barneleik: støyte ein pinne av garde med ein annan pinne så langt som mogleg, og utan at motparten fangar han
Artikkelside
trakke
,
tråkke
trakka, tråkka
verb
Vis bøying
Opphav
av
trø
(
3
III)
Tyding og bruk
setje foten mot eit underlag
;
gå og
trø
(
3
III
, 1)
(på same staden)
Døme
hesten stod og trakka og ville av stad
flytte på seg til fots
;
vere i stadig rørsle att og fram
Døme
gå og trakke i dørene
stampe eller jamne med føtene
Døme
trakke høylasset
;
trakke ned graset
;
trakke unnarennet i ein hoppbakke
;
det er trakka veg i snøen
setje foten på eller i noko
Døme
trakke på pedalane
;
ho trakkar på gassen
;
ungane trakka i sølepyttane
Faste uttrykk
trakke i salaten
gjere eller seie noko uhøveleg
;
dumme seg ut
trakke opp
lage spor eller veg i terrreng eller snø
trakke opp ein sti
;
han trakka opp ei skiløype
trakke over
setje foten feil slik at ein skar okla
trakke på
behandle nokon dårleg og nedverdigande
ho trakkar på folk
;
han kjende seg trakka på
;
ein må ikkje la seg trakke på
;
dei ville ikkje bli trakka på
Artikkelside
svinge
svinga
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
føre noko i boge
Døme
svinge sverdet
;
ho svingar øksa
;
han svingar armane langs sida
føre noko i ei ny lei
;
endre retning
;
snu, dreie, vende
Døme
svinge båten rundt
;
båten svinga rundt neset
;
bilen svinga opp framfor døra
;
svinge på rattet
vere i rørsle att og fram
Døme
pendelen svingar
;
greinene på treet svinga
veksle mellom ulike tilstandar
;
variere
(1)
Døme
prisane svinga sterkt
;
svinge mellom vonløyse og tru
;
folkemeininga svingar
brukt som
adjektiv
:
svingande prisar
;
svingande humør
om
musikk
: ha rytmisk driv
Døme
musikken svinga bra
;
orkesteret fekk det til å svinge
brukt som
adjektiv
:
svingande jazz
;
svingande felespel
i
overført tyding
: vere prega av driv og intensitet
Døme
det svingar av den lokale fotballen
brukt i eid
Døme
kom deg vekk, for svingande!
Faste uttrykk
svinge seg
dreie seg rundt
;
danse
svinge seg i dansen
slengje seg i ei boge
svinge seg frå grein til grein
;
svinge seg over gjerdet
bukte seg
;
gå i svingar
vegen svingar seg oppover lia
svinge seg opp
kome seg opp i ein høgare posisjon
svinge seg opp til velstand
;
han svinga seg opp med politiske knep
Artikkelside
slenge
1
I
slenga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slyngja
og
slyngva
,
same opphav som
slyngje
(
2
II)
;
truleg
innverknad
frå
slengje
Tyding og bruk
henge og svinge att og fram
;
henge laust, dingle
Døme
henge og slenge
;
glaset stod og slong i vinden
slingre
slenge hit og dit på det glatte føret
;
det slong i veg
–
det gjekk på ein måte
drive ikring gjerandslaus
;
slentre
Døme
gå og slenge
;
han slong innom av og til
dukke opp, finnast
det kunne slenge ein turist no og da
;
papira låg og slong
–
papira låg uryddige og spreidde
Artikkelside
skake
skaka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
skaka
Tyding og bruk
føre
eller
rykkje fort att og fram eller opp og ned
;
riste hardt
Døme
huset skaka i stormen
;
ho tok guten i kragen og skaka han
;
fuglen skakar seg
humpe
(1)
Døme
skake av stad i ei kjerre
skremme opp
;
sjokkere
;
jamfør
skakande
Døme
opplevinga skaka henne
Faste uttrykk
skake opp
opprøre
;
skremme opp
;
jamfør
oppskakande
åtaket skaka opp alle
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100