Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
183 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

valuta

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; av latin valere ‘være verd’

Betydning og bruk

  1. et lands myntsort
    Eksempel
    • en felles valuta for alle landene i området;
    • fremmed valuta
  2. utenlandsk betalingsmiddel
    Eksempel
    • skaffe seg valuta til en utenlandsreise
  3. verdi som et verdipapir lyder på

Faste uttrykk

  • hard valuta
    1. sterkt etterspurt valuta
    2. noe som er ettertraktet
      • brennevin var hard valuta under krigen
  • valuta for pengene
    vederlag for det en har investert
    • tilskuerne fikk lite valuta for pengene
Artikkelside

verdslig

adjektiv

Opphav

norrønt veraldligr; av verd (1

Betydning og bruk

  1. som gjelder det jordiske og materielle
    Eksempel
    • verdslig makt;
    • føre et verdslig liv
  2. ikke-kristelig;
    Eksempel
    • verdslig kunst og kultur
Artikkelside

la stå ved sitt verd

Betydning og bruk

la det gjelde for det det er, uten å gå nærmere inn på det;
Se: verd
Eksempel
  • andres arbeid får stå ved sitt verd når en ikke kan vurdere det
Artikkelside

selvhevdelse, sjølhevdelse

substantiv hankjønn

selvhevding

substantiv hunkjønn eller hankjønn

sjølhevding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å hevde seg selv og sitt eget verd;
det å framheve seg selv
Eksempel
  • nasjonal selvhevdelse
Artikkelside

verd 3

substantiv intetkjønn

Opphav

av verdt

Betydning og bruk

  1. økonomisk verdi (1)
    Eksempel
    • en eiendom uten verd
  2. egenskap ved noe
    Eksempel
    • opplysninger av stort verd

Faste uttrykk

  • la stå ved sitt verd
    la det gjelde for det det er, uten å gå nærmere inn på det
    • andres arbeid får stå ved sitt verd når en ikke kan vurdere det
Artikkelside

verdsette

verb

Opphav

av verd (3

Betydning og bruk

  1. finne verdien på;
    Eksempel
    • huset er verdsatt til sju millioner;
    • verdsette noe for høyt
  2. sette pris på;
    Eksempel
    • en innsats som publikum forstod å verdsette;
    • en egenskap som mange verdsetter høyt
Artikkelside

verdi

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk werdie; samme opprinnelse som verd (3

Betydning og bruk

  1. det å gjelde for så eller så mye i handel, omsetning eller bytte;
    Eksempel
    • fast eiendom stiger i verdi;
    • varer til en verdi av flere tusen kroner;
    • verdier for flere millioner gikk tapt
  2. noe som vurderes høyt på grunn av spesielle egenskaper
    Eksempel
    • de evige verdiene i livet;
    • åndelige verdier;
    • ha liten verdi som bevis;
    • ha litterær verdi;
    • en omvurdering av alle verdier
  3. størrelse uttrykt i et visst tall eller lignende
    Eksempel
    • en størrelse som kan ha positive og negative verdier
Artikkelside

likeverd

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

like stort verd (3, 2)
Eksempel
  • tanken om alle menneskers likeverd
Artikkelside

kveldsverd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

mindreverd

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verd (3

Betydning og bruk

det å være mindreverdig
Eksempel
  • ha en følelse av mindreverd
Artikkelside

Nynorskordboka 168 oppslagsord

vege 2

vega

verb
kløyvd infinitiv: vega

Opphav

norrønt vega

Tyding og bruk

  1. finne eller fastsetje vekta eller tyngda av noko
    Døme
    • helsesjukepleiaren veg og måler høgda på alle skulebarna;
    • vege slaktet;
    • vege seg;
    • ho vog opp 5 kg poteter
  2. ha ei viss vekt;
    Døme
    • pakka veg 2 kg;
    • vege over 70 kg
  3. i overført tyding: gje noko eit visst verd (3, 2) eller ei viss tyngd (5)
    Døme
    • hennar meining veg tungt;
    • alle føremonene vog opp denne ulempa
  4. i overført tyding: vurdere ulike moglegheiter;
    tenkje nøye gjennom noko
    Døme
    • vege fleire omsyn mot kvarandre;
    • han vog for og imot tilbodet
  5. korrigere for systematiske feil og skeivskapar;
    jamfør vekte (2)
  6. liggje ustøtt
    Døme
    • stokken ligg og veg

Faste uttrykk

  • bli vegen og funnen for lett
    bli vurdert og avvist
  • vege opp for
    motverke ein mangel eller veikskap med å styrkje andre funksjonar eller eigenskapar;
    kompensere (3) for
    • lang erfaring kan vege opp for manglande formell kompetanse
  • vege orda sine
    tenkje seg godt om før ein seier noko;
    jamfør vege orda sine på gullvekt
Artikkelside

vedunderleg

adjektiv

Tyding og bruk

som minner om eller har preg av vedunder;
som vekkjer sterke og gode kjensler;
Døme
  • eit vedunderleg syn;
  • eit vedunderleg måltid;
  • sjå inn i ei vedunderleg verd;
  • på vedunderleg vis
  • brukt som adverb:
    • ei vedunderleg vakker utsikt;
    • kaffien smakar vedunderleg
Artikkelside

øre 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt eyrir, fleirtal aurar; av latin aureus ‘gullmynt’, av aurum ‘gull’

Tyding og bruk

  1. mynteining verd 1/100 krone
    Døme
    • i gamle dagar kosta eit teikneserieblad ei krone og femti øre
  2. om eldre forhold: nordisk vekt- og mynteining, om lag 25 gram, verd ⅛ mark

Faste uttrykk

  • ikkje ein øre
    ingen betaling;
    ingenting
    • ho fekk ikkje ein øre for innsatsen;
    • han åtte ikkje ein øre
  • ikkje verd fem øre
    utan verdi
    • rapporten er ikkje verd fem øre;
    • det er ikkje verdt fem øre
  • på øren
    nøyaktig
    • det stemmer på øren
Artikkelside

toøring

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: mynt som er verd to øre (2, 1);
Artikkelside

eittøre

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør øre (1

Tyding og bruk

om eldre forhold: mynt som er verd eitt øre (2, 1)
Artikkelside

toøre

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør øre (1

Tyding og bruk

om eldre forhold: mynt som er verd to øre (2, 1);
Artikkelside

tiøring

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: mynt som er verd ti øre (2, 1);
Artikkelside

tiøre

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: mynt som er verd ti øre (2, 1);
Artikkelside

eittøring

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: mynt som er verd eitt øre (2, 1);
Artikkelside

notabel

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin notabilis ‘verd å leggje merke til’

Tyding og bruk

Døme
  • notable personar
Artikkelside