Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
273 treff

Bokmålsordboka 134 oppslagsord

tale 2

verb

Opphav

norrønt tala

Betydning og bruk

  1. bruke stemmen til å framføre ord og setninger;
    ytre seg;
    snakke, prate
    Eksempel
    • tale utydelig;
    • tale tomme ord;
    • tales ved om noe;
    • jeg talte med naboen i går
  2. kunne snakke (et språk)
    Eksempel
    • de talte engelsk og tysk
  3. gjøre seg til talsmann for;
    argumentere for;
    forsvare
    Eksempel
    • han taler vår sak
  4. Eksempel
    • presten talte ved graven;
    • tale seg varm om noe
  5. vitne om;
    jamfør talende (2)

Faste uttrykk

  • tale for
    være et argument for;
    framstille i gunstig lys
  • tale for seg selv
    komme så klart til uttrykk at det ikke trengs noen nærmere forklaring
    • vi lot bildene tale for seg selv
  • tale mot
    være et argument mot;
    framstille i ugunstig lys
    • bevisene taler mot henne
  • tale noen midt imot
    åpent og uredd si seg uenig med en mektig person eller gruppe
    • tale makten midt imot;
    • hun talte partiledelsen midt imot
  • tale til fordel for
    være et pluss for
    • opplysninger som vil tale til fordel for ham
  • tale ut
Artikkelside

sweater

substantiv hankjønn

Uttale

svetter

Opphav

fra engelsk av sweat ‘svette’

Betydning og bruk

tykk, varm ullgenser
Artikkelside

potet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom engelsk og spansk batata ‘søtpotet’, fra haitisk

Betydning og bruk

  1. spiselig knoll av potetplante
    Eksempel
    • man kan dyrke poteter i egen hage;
    • sette potetene i jorda på vårparten og ta dem opp om høsten;
    • skrelle potetene;
    • server med kokte, stekte eller bakte poteter
  2. plante i søtvierfamilien som har underjordiske stengler det vokser poteter på;
    Solanum tuberosum;
    Eksempel
    • vanne potetene;
    • potetene blomstrer

Faste uttrykk

  • en varm/het potet
    et vanskelig eller ømtålig problem
    • spørsmålet om skifte av statsminister er blitt en varm potet;
    • saken ble en het potet
  • franske poteter
    potetskiver eller potetstrimler som er stekt gulbrune og sprø i frityr;
    pommes frites
  • være som poteten
    passe til det meste
    • hun er flink med hendene og er som poteten som kan brukes til alt
Artikkelside

mottakelse, mottagelse

substantiv hankjønn

mottaking 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

mottaing 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å ta imot eller bli mottatt;
    Eksempel
    • en varm mottakelse;
    • de fikk en kjølig mottakelse
  2. omtale og vurdering av noe som blir lansert, publisert eller lignende
    Eksempel
    • romanen fikk en blandet mottakelse
  3. selskapelig tilstelning
    Eksempel
    • holde mottakelse for 30 gjester;
    • gå på en mottakelse
Artikkelside

vårluft

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

kald eller varm luft som om våren
Eksempel
  • vårlufta kan være kald
Artikkelside

wok, vokk

substantiv hankjønn

Uttale

våkk

Opphav

fra kinesisk

Betydning og bruk

  1. dyp, rundbunnet stekepanne
    Eksempel
    • varm opp en stor wok
  2. matrett laget i wok (1)
    Eksempel
    • oppskrift på wok med kylling
Artikkelside

velkomst

substantiv hankjønn

Opphav

av velkommen (2

Betydning og bruk

(god) mottakelse
Eksempel
  • få en hjertelig velkomst;
  • gjestene fikk en varm velkomst;
  • verten gav meg en kjølig velkomst
Artikkelside

termokanne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av termo-

Betydning og bruk

kanne (1) med varmeisolerende vegger
Eksempel
  • termokannen holder kaffen varm i flere timer
Artikkelside

mo 4

adjektiv

Opphav

trolig beslektet med moe

Betydning og bruk

Artikkelside

lunken

adjektiv

Opphav

trolig beslektet med lummer

Betydning og bruk

  1. litt varm eller oppvarmet
    Eksempel
    • lunkent vann
  2. i overført betydning: lite begeistret;
    Eksempel
    • de nye planene fikk en lunken mottakelse
Artikkelside

Nynorskordboka 139 oppslagsord

ølne

ølna

verb

Opphav

jamfør ølje

Tyding og bruk

  1. bli varm;
    hetne
    Døme
    • eg ølnar i kleda;
    • det ølnar kring øyra;
    • det ølnar i kroppen
  2. stå varme av;
    Døme
    • det ølna frå omnen
Artikkelside

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Tyding og bruk

  1. som har høg temperatur;
    som gjev varme;
    Døme
    • varmt og kaldt vatn;
    • rykande varm suppe;
    • omnen var gloande varm;
    • vere sveitt og varm;
    • varmt i vêret;
    • reise til varmare strøk;
    • det er to grader varmare enn normalen;
    • måndag blir den varmaste dagen denne veka
    • brukt som substantiv:
      • servere litt varmt til kvelds
  2. som held godt på varmen
    Døme
    • ein varm genser
  3. fersk, ny
    Døme
    • følgje eit varmt spor
  4. om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
    Døme
    • måle himmelen i varme fargar
  5. prega av sterke kjensler
    Døme
    • bli opphissa og varm
    • brukt som adverb:
      • gå varmt føre seg
  6. hjarteleg, kjenslefylt
    Døme
    • ein varm smil;
    • varme ord;
    • ei varm røyst;
    • arbeide for eit varmare samfunn
    • brukt som adverb:
      • tale varmt for noko

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venje seg til forholda
  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheita situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
  • gå varm
    bli overoppheita
    • maskinen gjekk varm
  • halde ei sak varm
    halde interessa oppe for ei sak
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt
    • ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk
Artikkelside

hete 3

heta

verb
kløyvd infinitiv: heta

Opphav

norrønt hita; av heit

Tyding og bruk

  1. gjere varm;
    Døme
    • hete vatnet
  2. gje varme;
    stråle ut
    Døme
    • omnen hetar
  3. Døme
    • det hetar i kjakane
Artikkelside

vakuum

substantiv inkjekjønn

Uttale

va´kum

Opphav

frå latin, av vacuus ‘tom’

Tyding og bruk

  1. lufttomt rom;
    rom (i behaldar) med lågt lufttrykk;
    Døme
    • bruke varm luft for å skape vakuum;
    • skinka var pakka i vakuum
  2. i overført tyding: overgang mellom to fasar der det ikkje skjer noko;
    tomrom
    Døme
    • eit åndeleg vakuum;
    • politikken blir ikkje utforma i eit vakuum;
    • artisten var ikkje førebudd på det vakuumet som oppstod etter turneen
Artikkelside

sweater

substantiv hankjønn

Uttale

svetˊter

Opphav

frå engelsk av sweat ‘sveitte’

Tyding og bruk

tjukk, varm ullgenser
Artikkelside

potet

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom engelsk og spansk batata ‘søtpotet’, frå haitisk

Tyding og bruk

  1. knoll av potetplante, brukt til mat;
    Døme
    • ein kan dyrke poteter i eigen hage;
    • setje potetene på vårparten og ta dei opp om hausten;
    • server med kokte, steikte eller bakte poteter;
    • skrelle poteter
  2. plante i søtvierfamilien som har underjordiske stenglar det veks poteter på;
    Solanum tuberosum;
    Døme
    • vatne potetene;
    • potetene blomstrar

Faste uttrykk

  • ei varm/heit potet
    ei vanskeleg eller ømtolig sak
    • dette spørsmålet har blitt ei varm potet;
    • prosjektet har lenge vore ei heit potet
  • franske poteter
    skiver eller strimlar av råe poteter som er steikte gulbrune og sprøe i frityr;
    pommes frites
  • vere som poteta
    kunne brukast til det meste
    • nokre musikarar er som poteta, dei kan brukast i alle sjangrar
Artikkelside

vårluft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kald eller varm luft som om våren
Døme
  • vårlufta kan vere kald
Artikkelside

velkomst

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(god) mottaking;
Døme
  • ein hjarteleg velkomst;
  • ein varm velkomst;
  • ein kjølig velkomst
Artikkelside

termokanne

substantiv hokjønn

Opphav

av termo-

Tyding og bruk

kanne (1, 1) med varmeisolerande vegger
Døme
  • termokanna held kaffien varm i fleire timar
Artikkelside

mo 4

adjektiv

Opphav

truleg samanheng med moe (1

Tyding og bruk

om luft: varm (1), lummer (1);
Døme
  • det er mott i vêret
Artikkelside