Avansert søk

67 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

styrke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt styrkr; sammenheng med sterk

Betydning og bruk

  1. det å være fysisk sterk;
    Eksempel
    • gutten har en voksen manns styrke
  2. det å være mentalt eller sjelelig sterk;
    evne til å holde ut noe
    Eksempel
    • be om styrke til å holde ut;
    • hun har en enorm mental styrke
  3. Eksempel
    • stormen avtok i styrke;
    • musikken stod på full styrke
  4. egenskap som gir en fordel eller et overtak;
    Eksempel
    • hurtighet er lagets styrke
  5. organisert flokk;
    Eksempel
    • landets væpnede styrker
  6. evne til å hefte eller være fast;

Faste uttrykk

  • framheve med styrke
    tale sterkt og engasjert om (noe)
  • stående styrker
    tropp (2) som er i beredskap og klare til kamp

stående styrker

Betydning og bruk

tropp (2) som er i beredskap og klare til kamp;

støttetropp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tropp i infanterikompani som er utstyrt med tyngre våpen enn geværtroppene

skitropp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tropp av skiløpere
Eksempel
  • den norske skitroppen reiser til OL

trupp

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk troupe; samme opprinnelse som tropp

Betydning og bruk

gruppe av artister, ofte omreisende
Eksempel
  • opptre med en kinesisk trupp;
  • en trupp med dyr, akrobater og andre sirkusartister

rode

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt roti ‘flokk’, fra lavtysk ‘tropp, hæravdeling’; opprinnelig fra latin

Betydning og bruk

  1. soldater i militæret som står ved siden av hverandre ved kolonneoppstilling og bak hverandre ved linjeoppstilling
  2. om eldre forhold: minste underavdeling av militært utskrivningsdistrikt
  3. om eldre forhold: krets av gårder som skulle holde ved like et visst veistykke, huse omgangsskole og annet
  4. om eldre forhold: veistykke som et distrikt skulle holde ved like;
    jamfør rode (3)
  5. avgrenset del av større område som gruppe av mennesker skal gå gjennom i forbindelse med innsamlingsaksjon, leteaksjon eller lignende

stormtropp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tropp (2) som foretar stormangrep
  2. personer eller gruppe som foretar det avgjørende framstøtet i en kampsituasjon
    Eksempel
    • revolusjonens stormtropper

slutte

verb

Opphav

av lavtysk sluten

Betydning og bruk

  1. ikke lenger fortsette med;
    holde opp med;
    ta slutt
    Eksempel
    • slutte av for dagen;
    • hun har sluttet å drikke;
    • jeg vil slutte i jobben;
    • skolen slutter 20. juni
  2. gjøre ferdig;
    ende
    Eksempel
    • slutte møtet med en appell
  3. være tett inntil;
    legge seg stramt omkring;
    sitte, passe
    Eksempel
    • vinduet slutter tett til karmen;
    • skoen slutter godt rundt foten
  4. danne, samle
    Eksempel
    • slutte en ubrytelig ring rundt noe
    • brukt som adjektiv:
      • gå i sluttet tropp;
      • arrangementer for sluttede selskaper
  5. binde sammen;
    lukke et kretsløp eller lignende
    Eksempel
    • bryteren skal kunne slutte og bryte strømmen
    • brukt som adjektiv:
      • en sluttet strømkrets
  6. bli enige om;
    avtale;
    Eksempel
    • slutte en kontrakt;
    • slutte fred;
    • ha lett for å slutte vennskap
  7. inngå kontrakt om
    Eksempel
    • slutte skip;
    • bruke mekler for å slutte fraktene
  8. konkludere
    Eksempel
    • slutte fra det kjente til det ukjente

Faste uttrykk

  • slutte opp om
    samle seg om;
    støtte opp om
    • slutte opp om forslaget
  • slutte seg sammen
    samle seg;
    slå seg sammen
    • kommunene måtte slutte seg sammen
  • slutte seg til
    1. slå følge med
      • de sluttet seg til resten av turfølget
    2. erklære seg enig med noen eller enig i noe
      • de sluttet seg til kritikken
    3. tenke seg til;
      resonnere seg til
      • det er enkelt å slutte seg til konsekvensene av budsjettkuttene

i samlet tropp

Betydning og bruk

sammen, som én gruppe;
Se: tropp
Eksempel
  • de kom i samlet tropp

irregulær tropp

Betydning og bruk

tropp som ikke er organisert og utrustet som statens øvrige tropper;

Nynorskordboka 34 oppslagsord

ståande styrkar

Tyding og bruk

tropp (2) som er i beredskap og klare til kamp;
Sjå: styrke

støttetropp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tropp i eit infanterikompani som er utstyrt med tyngre våpen enn geværtroppane

styrke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt styrkr; samanheng med sterk

Tyding og bruk

  1. det å vere fysisk sterk;
    Døme
    • guten har styrke for ein vaksen
  2. det å være mentalt eller sjeleg sterk;
    evne til å halde ut noko
    Døme
    • be om styrke til å takle presset;
    • den mentale styrken hans er enorm
  3. Døme
    • stormen avtok i styrke;
    • skru opp styrken på full guffe
  4. eigenskap som gjev ein fordel eller eit overtak;
    Døme
    • styrken i laget var farten
  5. organisert flokk;
    Døme
    • dei militære styrkane
  6. evne til å hefte eller vere fast;

Faste uttrykk

  • hevde med styrke
    tale sterkt og energisk (for noko)
  • ståande styrkar
    tropp (2) som er i beredskap og klare til kamp

skitropp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tropp av skiløparar
Døme
  • den norske skitroppen til vinterolympiaden

trupp

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk troupe; same opphav som tropp

Tyding og bruk

gruppe av artistar, ofte omreisande
Døme
  • på programmet står mellom anna ein balkansk trupp med musikarar og dansarar

rode 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt roti ‘flokk’, frå lågtysk ‘tropp’; opphavleg frå latin

Tyding og bruk

  1. soldatar i militæret som står ved sida av kvarandre i kolonneoppstilling og bak kvarandre i linjeoppstilling
  2. om eldre forhold: minste underavdeling av militært utskrivingsdistrikt
  3. om eldre forhold: krins av gardar som skulle halde ved like eit visst vegstykke, huse omgangsskule og anna
  4. om eldre forhold: vegstykke som eit distrikt skulle halde ved like;
    jamfør rode (1, 3)
  5. avgrensa del av større område som gruppe av menneske skal gå gjennom i samband med innsamlingsaksjon, leiteaksjon eller liknande

stormtropp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tropp (2) som gjer stormåtak
  2. personar eller gruppe som kjem med ein avgjerande framstøyt i ein kampsituasjon
    Døme
    • vere stormtroppar for revolusjonen

slutte

slutta

verb

Opphav

av lågtysk sluten

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger fortsetje med;
    halde opp med;
    ta slutt
    Døme
    • slutte arbeidet for dagen;
    • dei har slutta av for dagen;
    • ho slutta i songkoret;
    • du bør slutte å drikke;
    • skulen sluttar 20. juni
  2. gjere ferdig, ende
    Døme
    • møtet slutta med ein appell
  3. vere tett inntil;
    leggje seg stramt omkring;
    høve, passe;
    Døme
    • langrennsdressen slutta tett kring kroppen;
    • pakninga slutta kring skøyten og tetta godt
  4. danne, samle
    Døme
    • ta kvarandre i hendene og slutte ein ring
    • brukt som adjektiv:
      • gå i slutta tropp;
      • eit festlokale for slutta lag
  5. binde saman
    Døme
    • straumen blir slutta på nytt når vi slår på brytaren
    • brukt som adjektiv:
      • ein slutta straumkrins
  6. semjast om;
    avtale;
    Døme
    • slutte ein kontrakt;
    • slutte venskap med nokon;
    • dei slutta fred
  7. skrive kontrakt om
    Døme
    • slutte ein tankbåt;
    • slutte ei frakt
  8. konkludere
    Døme
    • slutte frå det kjende til det ukjende

Faste uttrykk

  • slutte opp om
    samle seg om;
    stø opp om
    • slutte opp om avtala
  • slutte seg saman
    samle seg;
    slå seg saman
    • elevane slutta seg saman i grupper
  • slutte seg til
    1. slå følgje med
      • ho slutta seg til dei andre i turgruppa
    2. seie seg samd med nokon eller samd i noko
      • dei slutta seg til framlegget
    3. tenkje seg til;
      resonnere seg til
      • det er enkelt å slutte seg til konsekvensane av budsjettkutta

troppe

troppa

verb

Opphav

av tropp

Faste uttrykk

  • troppe av
    gå av vakt;
    slutte (vakt)teneste
  • troppe inn
    marsjere eller rykkje inn
  • troppe opp
    møte opp, møte fram;
    kome
    • ho troppa opp på kontoret til sjefen;
    • han troppa opp i støvlar
  • troppe på
    gå på vakt;
    byrje (vakt)teneste

tropp

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom eldre tysk, frå gammalfransk trop, eigenleg germansk ord; same opphav som trupp

Tyding og bruk

  1. underavdeling av militært kompani (2) eller tilsvarande avdeling
    Døme
    • stille opp troppen
  2. i fleirtal: militære styrkar
    Døme
    • sende troppar inn i byen;
    • fiendtlege troppar
  3. speidaravdeling av fleire patruljar;
    Døme
    • speidartropp
  4. gruppe personar (under felles leiing);
    Døme
    • den norske troppen i VM-kvalifiseringa;
    • samle troppane

Faste uttrykk

  • i samla tropp
    saman, som éi gruppe
    • dei kom i samla tropp