Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn

gjennom tysk eller fransk; fra italiensk trombetta, diminutiv av tromba ‘basun’

messingblåseinstrument med skarp klang, oftest stemt i B

substantiv hankjønn

italiensk av tromba ‘trompet’; beslektet med tromme (

messingblåseinstrument der en endrer tonehøyden ved å trekke en bevegelig del av instrumentet ut eller inn;

substantiv hankjønn

gjennom tysk eller fransk; frå italiensk trombetta, diminutiv av tromba ‘basun’

messingblåseinstrument med skarp klang, oftast stemt i B

substantiv hankjønn

italiensk av tromba ‘trompet’; samanheng med tromme (

messingblåseinstrument der ein endrar tonehøgda med å dra ein rørleg del av instrumentet ut eller inn;