Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
31 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

passe 4

verb

Opphav

av lavtysk passen up ‘gi akt på’; av fransk passer ‘la (tiden) gå’

Betydning og bruk

ha tilsyn med;
vokte på;
stelle
Eksempel
  • passe barn;
  • naboen passer huset i ferien;
  • de glemte å passe tiden;
  • pass dine egne saker!
  • jeg passet hunden sist torsdag

Faste uttrykk

  • passe kjeften
    være forsiktig med hva en sier
  • passe opp
    vente på noen som trolig kommer forbi
    • han ble passet opp av to som stod og ventet
  • passe på
    ha tilsyn med;
    vokte på
    • pass på at du ikke mister noe
  • passe seg for
    ta seg i vare for
    • en må passe seg for hva en sier;
    • jeg passet meg for å provosere;
    • pass deg for ulven!
  • sette bukken til å passe havresekken
    sette en person til å passe på eller gjøre noe som en må vente han eller hun vil dra fordel av
Artikkelside

to.

forkorting

Betydning og bruk

forkorting for torsdag
Artikkelside

torsdagsnatt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

natt mellom torsdag og fredag
Eksempel
  • på torsdagsnatta trodde de at allslags trollskap var ute
Artikkelside

torsdag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þórsdagr, opprinnelig ‘guden Tors dag’ etter latin dies Jovis ‘Jupiters dag’

Betydning og bruk

den fjerde dagen i uka;
forkortet to.
Eksempel
  • torsdag morgen;
  • torsdag 5. april;
  • forrige torsdag;
  • korpset øver på torsdager
Artikkelside

seibiff

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sei stekt i skiver med løk
Eksempel
  • spise seibiff til middag hver torsdag
Artikkelside

travel

adjektiv

Opphav

trolig samme opprinnelse som fransk travail ‘arbeid’

Betydning og bruk

  1. som har mange forpliktelser og derfor er svært opptatt
    Eksempel
    • en travel hverdag;
    • direktøren er som vanlig travel;
    • travel som en maur
    • brukt som adverb:
      • være travelt opptatt med noe
  2. som har hastverk
    Eksempel
    • i dag har vi det ikke så travelt;
    • få det travelt med å rekke bussen
  3. som har mye aktivitet;
    Eksempel
    • torsdag er den travleste dagen i forretningen;
    • en travel hovedgate
  4. som beveger seg forholdsvis fort;
    Eksempel
    • gå med travle skritt;
    • jobbe med travle hender
Artikkelside

langhelg

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

helg (2) som er lengre enn vanlig, for eksempel fra torsdag til søndag
Eksempel
  • ta seg en langhelg
Artikkelside

helgetorsdag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt helgiþórsdagr; av helg

Betydning og bruk

6. torsdag etter påske;
Artikkelside

gruppemøte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. møte i en gruppe
    Eksempel
    • de pårørende deltok på flere gruppemøter
  2. møte i et partis gruppe av representanter i forkant av et politisk møte
    Eksempel
    • vi har enda ikke hatt gruppemøte om saken;
    • partiet skal ha gruppemøte på torsdag
Artikkelside

onsdagsnatt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

oftest: natt mellom onsdag og torsdag
Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

turkamerat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person eller hund ein går på tur (1, 2) med
Døme
  • turkameratane har gått tur saman kvar torsdag i ti år;
  • hunden Trufast er den beste turkameraten eg har hatt
Artikkelside

to.

forkorting

Tyding og bruk

forkorting for torsdag
Artikkelside

torsdagsnatt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

natt mellom torsdag og fredag
Døme
  • torsdagsnatta trudde dei allslags trollskap var ute
Artikkelside

torsdag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þórsdagr, opphavleg ‘guden Tors dag’ etter latin dies Jovis ‘Jupiters dag’

Tyding og bruk

fjerde dagen i veka;
forkorta to.
Døme
  • torsdag morgon;
  • torsdag 5. april;
  • førre torsdagen;
  • koret øver på torsdagar
Artikkelside

stemple

stempla

verb

Tyding og bruk

  1. merkje med stempel (1);
    Døme
    • brevet var stempla i går
    • brukt som adjektiv:
      • eit stempla dokument
  2. i overført tyding: karakterisere (2)
    Døme
    • bli stempla som tjuv;
    • stemple ei utsegn som lygn;
    • etter dette er ho stempla på livstid

Faste uttrykk

  • stemple inn
    1. registrere (i eit stemplingsur) at ein begynner arbeidsdagen
    2. motta
      • brevet vart stempla inn torsdag
  • stemple ut
    1. registrere (i eit stemplingsur) at ein avsluttar arbeidsdagen
    2. avslutte arbeidslivet
      • han stemplar ut etter 40 år i bransjen
Artikkelside

sende 3

senda

verb

Opphav

norrønt senda

Tyding og bruk

  1. la noko bli teke eller ført av andre til den staden det skal;
    få av stad;
    frakte, transportere
    Døme
    • sende eit brev i posten;
    • dei sender varene med toget;
    • vi må sende blomstrar til 50-årsdagen hennar;
    • eg sender deg ein e-post med meir informasjon;
    • fristen for å sende søknaden er på torsdag
  2. la nokon dra for å utføre noko
    Døme
    • landet sender fleire soldatar til fronten;
    • organisasjonen sende ein delegasjon til Oslo;
    • dei har sendt barna på skulen
  3. gje noko vidare til nokon
    Døme
    • send meg hammaren!
    • kan de sende rundt sausen?
  4. kaste, slengje;
    skyte
    Døme
    • ho sende ein snøball etter han;
    • dei skal sende opp ein satellitt
  5. rette mot;
    vende til
    Døme
    • læraren sende dei eit strengt augekast;
    • ho sende han eit nikk
  6. la gå ut elektromagnetiske bølgjer;
    stråle ut;
    kringkaste, overføre
    Døme
    • dei sender eit program om fuglar på tv i kveld;
    • stasjonen sender på ei anna bølgjelengd;
    • dei sende ut ei melding over radio;
    • utstyret sender ut elektromagnetisk stråling

Faste uttrykk

  • sende ein venleg tanke
    tenkje på nokon med sympati eller takksemd
    • han sende ein venleg tanke til dei som hadde kjempa for fridomen
Artikkelside

stemple inn

Tyding og bruk

Sjå: stemple
  1. registrere (i eit stemplingsur) at ein begynner arbeidsdagen
  2. motta
    Døme
    • brevet vart stempla inn torsdag
Artikkelside

førstkomande, førstkommande, fyrstkomande, fyrstkommande

adjektiv

Tyding og bruk

den første frå no
Døme
  • førstkomande torsdag
Artikkelside

langdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ekstra lang dag med omsyn til arbeids- eller opningstid
Døme
  • butikken har langdag kvar torsdag
Artikkelside

langhelg

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

helg (2) som varer lenger enn vanleg, til dømes frå torsdag til søndag
Døme
  • ta seg langhelg
Artikkelside