Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
84 treff
Bokmålsordboka
38
oppslagsord
snøye
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sneyða
Betydning og bruk
gjøre
snau
(
2
II
, 1)
;
klippe eller hogge ned
Eksempel
snøye
av hvert eneste strå
;
de tok med øksa og
snøyde
hele skogen
Artikkelside
høyt på strå
Betydning og bruk
med høy sosial stilling
;
Se:
høy
,
strå
Eksempel
kundene var høyt på strå
Artikkelside
strå
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
strá
Betydning og bruk
(avrevet og tørket) stengel av gress
Eksempel
tygge på et
strå
;
byggen var kort i
strået
som etterledd i ord som
halmstrå
høystrå
halm
Eksempel
et tak av
strå
Faste uttrykk
et strå kvassere
litt bedre
bortelaget var et strå kvassere enn hjemmelaget
høyt på strå
med høy sosial stilling
kundene var høyt på strå
trekke det korteste strået
tape
(
2
II
, 2)
trekke det lengste strået
vinne, seire
trekke strå om
foreta loddtrekning om
Artikkelside
strø
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
norrønt
strá
‘bre utover strå’
Betydning og bruk
spre tynt utover
;
drysse
(2)
Eksempel
strø
sukker på grøten
;
i gamle dager ble det strødd einer på gulvet
;
hyttene lå
strødd
oppover lia
late vannet
;
pisse
spre sand, salt
eller lignende
på glatte veier og gater
Eksempel
fortauet var
strødd
Faste uttrykk
strø om seg med
være rundhåndet med
de strør om seg med penger
Artikkelside
trekke det korteste strået
Betydning og bruk
tape
(
2
II
, 2)
;
Se:
kort
,
strå
Artikkelside
et strå kvassere
Betydning og bruk
litt bedre
;
Se:
hvass
,
strå
Eksempel
bortelaget var et strå kvassere enn hjemmelaget
Artikkelside
træ
,
tre
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tråd
Betydning og bruk
sette tråd i
Eksempel
træ
en nål
;
jeg har trædd veven
føre noe inn i eller tvers gjennom noe
Eksempel
træ
i skolissene
;
træ
perler på en snor
;
de trædde jordbær på et strå
;
han trær i strikken
kle på seg
;
trekke på seg
Eksempel
træ
på seg hanskene
;
hun trædde genseren over hodet
Faste uttrykk
træ ned over hodet på
påtvinge uten medvirkning fra den det gjelder
ordningen er trædd ned over hodet på dem
Artikkelside
trekke strå om
Betydning og bruk
foreta loddtrekning om
;
Se:
strå
Artikkelside
trekke det lengste strået
Betydning og bruk
vinne, seire
;
Se:
strå
Artikkelside
sennegras
,
sennegress
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
samme opprinnelse som
i dialekter
sina
‘gammelt vissent gress på rot’
Betydning og bruk
plante i
starrfamilien
med smale blader og strå med skarpe kanter
;
Carex vesicaria
tørket
starr
som i samisk tradisjon blir lagt i
kommager
og annet skotøy som isolasjon
Artikkelside
Nynorskordboka
46
oppslagsord
fjon
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fjom
;
jamfør
snøfjon
Døme
sjå nokre små fjon i lufta
tynt strå av hår eller gras
Døme
ha fjon på haka
Artikkelside
stråmann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
strå
(
1
I)
Tyding og bruk
utstoppa figur av halm, særleg brukt som
fugleskremsel
person som mot betaling tek på seg det formelle ansvaret for ein transaksjon, tvilsam handel
eller liknande
;
jamfør
stråkvinne
retorisk grep der ein vrir på synspunkta til motstandaren for deretter å argumentere mot desse
Døme
politikaren set opp ein stråmann som avleiingsmanøver
Artikkelside
høgt på strå
Tyding og bruk
med høg sosial stilling
;
Sjå:
høg
,
strå
Døme
kundane var høgt på strå
Artikkelside
strå
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
strá
Tyding og bruk
(avriven og tørka) stengel av gras
Døme
tyggje på eit strå
;
byggen var kort i strået
som etterledd i ord som
grasstrå
halmstrå
halm
Døme
eit tak av strå
Faste uttrykk
eit strå kvassare
litt betre
bortelaget var eit strå kvassare enn heimelaget
høgt på strå
med høg sosial stilling
kundane var høgt på strå
trekkje det kortaste strået
tape
(
2
II
, 2)
trekkje det lengste strået
vinne, sigre
trekkje strå om
dra lodd om
Artikkelside
strø
3
III
,
strøye
strøya
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
strå
(
2
II)
Tyding og bruk
spreie tynt utover
;
drysse
(2)
Døme
strø
sukker på grauten
;
golvet var strødd med einer
;
lasta låg strødd utover etter velten
late vatnet
;
pisse
spreie sand, salt
eller liknande
på glatte vegar og gater
Døme
fortauet var strødd
Faste uttrykk
strø om seg med
vere rundhanda med
dei strødde om seg med pengar
Artikkelside
sennegras
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
sine
Tyding og bruk
plante i
storrfamilien
med smale blad og strå med skarpe kantar
;
Carex vesicaria
tørka
storr
som i samisk tradisjon blir lagt i
kommagar
og anna skotøy som isolasjon
Artikkelside
tyggje
2
II
,
tygge
2
II
tyggja, tygga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
tyggja, tyggva
Tyding og bruk
knuse og elte (mat) med tennene
Døme
sitje og
tyggje
;
tyggje
maten godt
;
ho tygg tyggjegummi
;
han togg på eit strå
Faste uttrykk
sjå ut som ein er toggen og spytta ut att
sjå svært medteken ut
tyggje på
tenkje over
;
tenkje på
eg vil
tyggje
på forslaget
;
der fekk du noko å
tyggje
på
Artikkelside
stubb
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stubbr
;
av
stuv
Tyding og bruk
rest som står att av noko
;
stump
Døme
stubb og strå
som etterledd i ord som
halmstubb
hårstubb
skjeggstubb
stutt stykke
;
bit
Døme
det er berre ein liten stubb å gå
;
lese ein stubb
stutt forteljing eller vise
Døme
fortelje eit par gode stubbar
;
syngje ein stubb
Faste uttrykk
rubb og stubb
alt i hop
;
kvar smitt og smule
dei selde rubb og stubb
Artikkelside
likstrå
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
opphavleg ‘strå
eller
halm som eit menneske har lege og døydd på’
;
av
lik
(
1
I)
Tyding og bruk
leie til ein avliden (før han blir lagd i kista)
Faste uttrykk
liggje på likstrå
liggje på seng fram til gravferda
Artikkelside
hår
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hár
Tyding og bruk
trådforma utvokster
eller
hudvedheng hos fleircella dyregrupper
;
særleg
brukt om tynt strå av forhorna overhudsceller hos menneske og andre pattedyr
Døme
han hadde ikkje mange håra att på hovudet
samla hårvekst, særleg på hovudet
Døme
ha raudt, tjukt hår
;
få grått hår
;
vaske og føne håret
;
setje opp håret i ein topp
i
botanikk
: trådliknande utvokster frå cellene i overhuda på planter
Faste uttrykk
eit hår i suppa
noko som er ubehageleg eller passar dårleg
gje nokon grå hår
vere årsak til at nokon opplever sorg eller irritasjon
henge i eit hår
så vidt kunne bergast
;
henge i ein tynn tråd
ikkje eit hår betre
ikkje det spor betre
ikkje krumme eit hår på hovudet til nokon
ikkje skade nokon fysisk i det heile
ikkje skode hunden på håra
ikkje døme nokon etter det ytre
lyfte seg sjølv etter håret
setje seg sjølv i ein betre situasjon ved hjelp av eigne krefter
med hud og hår
fullstendig
ulven slukte byttet med hud og hår
;
han slukte historia med hud og hår
med hår på brystet
mandig
;
sterk og barsk
laget treng ein spelar med hår på brystet
på hengande håret
berre så vidt
;
med naud og neppe
på håret
så vidt
det var på håret at vi rakk ferja
slå ut håret
(etter engelsk
let one’s hair down
) slå seg laus og more seg
stryke med håra
føye eller smiske med
det er best å stryke han med håra
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100