Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
114 treff

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

brak

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt brak; som førsteledd fra svensk

Betydning og bruk

  1. sterk og knakende lyd av noe som faller, eksploderer eller lignende;
    øredøvende larm;
    Eksempel
    • fjellsiden raste med bulder og brak;
    • trærne falt med dunder og brak;
    • de våknet brått av smell, dunk og brak
  2. brukt som førsteledd i sammensetninger: med voldsom effekt;

Faste uttrykk

  • med et brak
    1. med høy lyd
      • døra ble slått igjen med et brak
    2. i overført betyding: brått og ettertrykkelig
      • møte virkeligheten med et brak;
      • en artist som debuterte med et brak
Artikkelside

smellkyss

substantiv intetkjønn

Opphav

av smell (2

Betydning og bruk

smellende kyss
Artikkelside

skrell 1

substantiv intetkjønn eller hankjønn

Opphav

av skrelle (1

Betydning og bruk

kort, skarp lyd;
Artikkelside

smelle 3

verb

Opphav

av smelle (2

Betydning og bruk

  1. slå
    Eksempel
    • smelle med dørene;
    • han smeller neven i bordet;
    • smelle til noen
  2. skjenne høylytt
    Eksempel
    • de skjelte og smelte
Artikkelside

plaff 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av plaff (2

Betydning og bruk

Artikkelside

smell 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av smelle (2

Betydning og bruk

  1. kort, skarp lyd;
    Eksempel
    • slå igjen døra med et smell;
    • høre smellet fra en eksplosjon
  2. futt og fart
    Eksempel
    • det var noe med smell i
Artikkelside

pang 1

substantiv intetkjønn

Opphav

lydord

Betydning og bruk

kort, skarp lyd;
Eksempel
  • høre et skarpt pang
Artikkelside

smelle 2

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. lyde kort og skarpt
    Eksempel
    • det smeller i en dør;
    • seilene smalt friskt i vinden;
    • det smalt et skudd
  2. briste, sprekke med et smell (2, 1)
    Eksempel
    • skaftet smalt av
  3. bære løs
    Eksempel
    • det smalt i med kuling fra nordvest
  4. eksplodere, sprenge, gå av
    Eksempel
    • hun var heldigvis ikke i nærheten da bomben smalt
  5. bli rammet av plutselig krise, ulykke eller lignende
    Eksempel
    • problemene burde blitt oppdaget lenge før det smalt
Artikkelside

svepesmell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

smell fra svepeslag
Artikkelside

stjernesmell

substantiv intetkjønn

Opphav

etter svensk

Betydning og bruk

  1. hard, kraftig smell
  2. i overført betydning: dundrende tap;
    Eksempel
    • laget gikk på en stjernesmell i den siste hjemmekampen
Artikkelside

Nynorskordboka 60 oppslagsord

tikk 3

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

brukt for å gje att lyden av eit lite, jamt smell
Døme
  • den vesle klokka seier tikk, tikk

Faste uttrykk

  • tikk takk
    brukt for å etterlikne lyden av ei klokke
Artikkelside

dunder 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av lågtysk dunner, donder ‘tore’

Tyding og bruk

  1. buldrande lyd;
    Døme
    • dunder og brak;
    • no høyrest det dunder og smell
  2. Døme
    • gå til dunders
Artikkelside

brak

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brak; som førsteledd frå svensk

Tyding og bruk

  1. sterk og knakande lyd av noko som fell, eksploderer eller liknande;
    braking;
    Døme
    • velte bordet med dunder og brak;
    • ho vakna av bulder og brak oppe i fjellsida;
    • isen brast med knak og brak
  2. brukt som førsteledd i samansetningar: med kraftig verknad;

Faste uttrykk

  • med eit brak
    1. med høg lyd
      • slå døra igjen med eit brak
    2. i overført tyding: brått og ettertrykkeleg
      • vakne med eit brak;
      • ein forfattar som slo gjennom med eit brak
Artikkelside

dump 3

adjektiv

Opphav

av tysk dumpf ‘utydeleg, uklar’

Tyding og bruk

  1. om lyd: døyvd, hol, dempa
    Døme
    • eit dumpt smell;
    • ein dump, illevarslande lyd
  2. Døme
    • ei dump smerte
Artikkelside

stjernesmell

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

etter svensk

Tyding og bruk

  1. hard, kraftig smell
  2. i overført tyding: dundrande tap;
    Døme
    • laget står i fare for å rykkje ned etter stjernesmellen
Artikkelside

bakke 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bakki

Tyding og bruk

  1. terrengskråning, særleg om sida av ein ås eller haug
    Døme
    • ein bratt bakke i vegen;
    • gå opp bakken;
    • huset låg oppi bakken
  2. Døme
    • dette i bakken;
    • miste noko i bakken
  3. rygg på ymse bitjern;
    motsett egg (1, 1)

Faste uttrykk

  • bere utfor bakke med
    gå (sterkt) attende, bli svakare;
    gå ille
    • det ber utfor bakke med økonomien;
    • livet gjekk utfor bakke etter ulykka
  • gå i bakken
    ramle, falle i bakken (3
    • gå i bakken med eit smell;
    • fleire stillas gjekk i bakken under stormen
  • leggje i bakken
    bringe til liggjande stilling på bakken, takle;
    vinne over (i slåsting)
    • bli lagt i bakken av politiet
  • liten bakke
    i skihopp: normalbakke
  • på berr bakke
    utan naudsynte ressursar;
    utan kunnskap
    • familien stod på berr bakke etter flaumen;
    • politiet står på berr bakke i etterforskinga
  • setje på bakken
    i luftfart: parkere, ta ut av trafikk
    • flyet vart sett på bakken etter ein teknisk svikt;
    • selskapet har vorte tvinga til å setje fleire pilotar på bakken
  • stor bakke
    i skihopp: stor hoppbakke;
    storbakke
  • ta seg ein pust i bakken
    ta seg ein pause
Artikkelside

smelle 2

smella

verb

Tyding og bruk

  1. lyde kort og skarpt
    Døme
    • det dundra og small frå skytebana;
    • det small i isen;
    • flagget small friskt i vinden
  2. breste, sprekke med eit smell (2, 1)
    Døme
    • skaftet small av
  3. bere laust
    Døme
    • det small i med kuling frå nordvest
  4. eksplodere, sprenge, gå av
    Døme
    • ho var heldigvis ikkje i nærleiken da bomba small
  5. bli ramma av plutseleg krise, ulykke eller liknande
    Døme
    • vi burde ha oppdaga problema lenge før det small
Artikkelside

smellbongbong

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

papirhylster med knallsats som smell når ein dreg i endane på det;
Artikkelside

tinning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þunnvangi , þunnvengi, opphavleg ‘den tynne delen av kinnet’

Tyding og bruk

parti mellom panna og øyret;
Døme
  • få ein smell i tinningen;
  • setje ein finger mot tinningen
Artikkelside

sol 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sól; samanheng med latin sol

Tyding og bruk

  1. lys- og energigjevande stjerne som jorda og dei andre planetane i solsystemet vårt krinsar om, og som er føresetnaden for alt liv på jorda
    Døme
    • jorda går i bane rundt sola
  2. i bunden form eintal: sola (1 slik ho blir opplevd frå jorda, med fast regelbunden gang over himmelkvelven
    Døme
    • sola står opp i aust og går ned i vest;
    • sola stod høgt på himmelen;
    • sola gjekk ned i havet;
    • vi såg ikkje sola i heile ferien
  3. sentral stjerne i eit solsystem, som planetar og andre himmellekamar krinsar om
    Døme
    • mylderet av soler i Mjølkevegen
  4. stråling frå sola (1;
    Døme
    • det er sol og varme;
    • ein vakker morgon med sol;
    • liggje rett ut i sola;
    • få sola i auga
  5. lysande punkt
    Døme
    • få seg ein smell så ein ser både sol og måne
  6. svært vakker eller god person;
    noko eller nokon som gjev lykke
    Døme
    • ho var ei sol;
    • du er sola mi

Faste uttrykk

  • blid som ei sol
    strålande blid
  • ein plass i sola
    særs gode ytre vilkår;
    framståande plass
  • etter regn kjem sol
    etter sorg kjem glede
  • forsvinne som dogg for sola
    bli sporlaust borte
  • ikkje la sola gå ned over vreiden sin
    vere snar å gløyme og tilgje
  • ikkje noko nytt under sola
    ikkje noko nytt;
    inga endring
  • med sola
    medsols
    • snu seg med sola
  • mot sola
  • når ein snakkar om sola, så skin ho
    sagt når ein nyss omtalt person eller ting dukkar opp
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider
  • ta sol
    sole seg i eit solarium (1)
Artikkelside