Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
168 treff

Bokmålsordboka 79 oppslagsord

provosere

verb

Opphav

av latin provocare ‘kalle fram, øse opp’

Betydning og bruk

  1. få til å skje;
    Eksempel
    • provosere fram en avgjørelse i en sak
    • brukt som adjektiv:
      • provosert abort
  2. uttale eller oppføre seg på en så utfordrende eller irriterende måte at det framkaller en reaksjon hos motparten
    Eksempel
    • jeg lot meg provosere av den frekke oppførselen hennes
    • brukt som adjektiv:
      • butikken fikk reaksjoner fra mange provoserte kunder;
      • han var så provosert at han slo i bordet
Artikkelside

ridepisk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kort lærpisk
Eksempel
  • hen slo dyret med ridepisken sin
Artikkelside

slå seg til ro

Betydning og bruk

Se: ro
  1. roe seg
    Eksempel
    • han slo seg til ro for natta
  2. bosette seg;
    oppholde seg
    Eksempel
    • hun slo seg til ro i Frankrike
Artikkelside

ripe 1, rip 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør norrønt ríp; trolig fra nederlandsk ‘kant, rand’

Betydning og bruk

øverste kant på båtside;
Eksempel
  • bølgene slo over ripa;
  • båtene ligger ripe mot ripe
Artikkelside

ro 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ró

Betydning og bruk

  1. det å være ubevegelig
    Eksempel
    • holde hendene i ro;
    • være i ro;
    • holde seg i ro noen dager
  2. Eksempel
    • legge seg til ro
  3. Eksempel
    • få ro til å lese;
    • ro og orden;
    • elevene kom til ro
  4. Eksempel
    • få ro i sjelen;
    • få ro på seg
  5. Eksempel
    • ta noe med stor ro

Faste uttrykk

  • gå til ro
    gå til sengs;
    legge seg
  • i ro og mak
    rolig, langsomt
  • slå seg til ro med
    være fornøyd med;
    slå seg til tåls med
  • slå seg til ro
    • roe seg
      • han slo seg til ro for natta
    • bosette seg;
      oppholde seg
      • hun slo seg til ro i Frankrike
Artikkelside

rivalinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kvinne som konkurrerer med andre kvinner
Eksempel
  • hun slo rivalinnen med god margin
Artikkelside

glass

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk glas; beslektet med glans

Betydning og bruk

  1. hardt, gjennomsiktig materiale
    Eksempel
    • arbeide med glass;
    • en bygning i glass og betong;
    • blåse glass
  2. plate eller stykke av glass (1)
    Eksempel
    • skifte glass i et vindu;
    • sette bildet i glass og ramme
  3. mindre beholder eller (drikke)kar av glass (1)
    Eksempel
    • et glass med syltetøy;
    • fylle melk i glasset;
    • hun reiste seg og slo på glasset for å få oppmerksomhet
  4. innhold i et glass (3)
    Eksempel
    • ta seg et glass;
    • ta seg et glass for mye
  5. om eldre forhold til sjøs: en halv time (den tiden et timeglass rant ut på);
    jamfør timeglass
    Eksempel
    • en vakt var på åtte glass

Faste uttrykk

  • ikke spytte i glasset
    ta godt for seg av alkoholholdige drikkevarer
  • kikke dypt i glasset
    drikke for mye alkohol
  • slå glass
    slå på skipsklokka hver halvtime
Artikkelside

bresje

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, opprinnelig gammelhøytysk; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

åpning i forsvarsverk som en fiende har skutt, sprengt eller lignende
Eksempel
  • keiseren red gjennom en bresje i muren;
  • en bulldoser slo en bresje i jordvollen

Faste uttrykk

  • gå/stå i bresjen for
    kjempe for;
    forsvare
    • gå i bresjen for å bevare den gamle trehusbebyggelsen;
    • stå i bresjen for den nye utviklingen
  • slå en bresje i
    i overført betydning: angripe og gjøre svakere;
    (delvis) bryte ned
    • slå en bresje i gamle fordommer
Artikkelside

kontra 2

preposisjon

Opphav

gjennom italiensk; fra latin

Betydning og bruk

i forhold til;
imot
Eksempel
  • vurdere fly kontra andre transportmidler;
  • individ kontra fellesskap

Faste uttrykk

  • pro og kontra
    for og imot;
    pro et contra
  • slå kontra
    • gjøre motstand;
      slå tilbake
      • gjestene tok føringen, men hjemmelaget slo kontra
    • mene det motsatte;
      ombestemme seg
      • han slo kontra og sa at han likevel ville være med
Artikkelside

med bred penn

Betydning og bruk

med få detaljer;
lite nøyaktig;
unyansert;
Se: penn
Eksempel
  • med bred penn slo de fast at ideen var urealistisk
Artikkelside

Nynorskordboka 89 oppslagsord

provosere

provosera

verb

Opphav

av latin provocare ‘kalle fram, øse opp’

Tyding og bruk

  1. få til å hende;
    kalle fram;
    Døme
    • dei provoserte fram eit hastevedtak
    • brukt som adjektiv:
      • provosert abort
  2. uttale eller oppføre seg på ein så utfordrande eller irriterande måte at det kallar fram ein reaksjon frå motparten
    Døme
    • ikkje la deg provosere av han!
    • brukt som adjektiv:
      • avisa fekk reaksjonar frå mange provoserte lesarar;
      • ho vart så provosert at ho slo etter han
Artikkelside

slå seg til ro

Tyding og bruk

Sjå: ro
  1. roe seg
    Døme
    • ho slår seg til ro for natta
  2. busetje seg;
    opphalde seg
    Døme
    • han slo seg til ro på garden
Artikkelside

ring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hringr

Tyding og bruk

  1. smal og tynn sirkelrund ting med hol i midten
    Døme
    • gå med ring på fingeren;
    • ein okse med ring i nasen;
    • pumpe luft i ringane på ein sykkel
  2. sirkelforma linje;
    Døme
    • ring rundt månen varslar snø;
    • glasa set ringar på bordet;
    • danse i ring;
    • gå i ring
  3. podium med tau rundt til boksekamp;
  4. lag, organisasjon
  5. samskipnad av bedrifter som vil kontrollere ein marknad

Faste uttrykk

  • dei olympiske ringane
    symbol for olympiske leikar med fem ringar i ulike fargar som står for venskap mellom dei fem verdsdelane
  • ringen er slutta
    noko er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
  • slå ring om
    verne, beskytte
    • slekt og vener slo ring om han
  • som ringar i vatnet
    om rykte eller nyhende: som fort blir kjent av mange;
    som eld i tørt gras
Artikkelside

ro 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ró

Tyding og bruk

  1. det å vere urørleg;
    tilstand utan rørsle
    Døme
    • halde hendene i ro;
    • vere i ro
  2. Døme
    • leggje seg til ro
  3. Døme
    • få ro til å lese;
    • ro og orden;
    • elevane kom til ro
  4. Døme
    • få ro i sjela;
    • ikkje ha ro på seg
  5. Døme
    • ta noko med stor ro

Faste uttrykk

  • gå til ro
    gå til sengs;
    leggje seg
  • i ro og mak
    smått og seint, roleg
  • slå seg til ro med
    nøye seg, vere nøgd med;
    slå seg til tols med
  • slå seg til ro
    • roe seg
      • ho slår seg til ro for natta
    • busetje seg;
      opphalde seg
      • han slo seg til ro på garden
Artikkelside

ripe 1, rip 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt ríp; truleg frå nederlandsk ‘kant, rand’

Tyding og bruk

øvste kant på båtside;
Døme
  • bølgjene slo over ripa;
  • båtane ligg ripe mot ripe
Artikkelside

slå ring om

Tyding og bruk

verne, beskytte;
Sjå: ring
Døme
  • slekt og vener slo ring om han
Artikkelside

bresje

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, opphavleg gammalhøgtysk; samanheng med brekke (2

Tyding og bruk

opning i forsvarsverk som ein fiende har skote, sprengt eller liknande
Døme
  • keisaren rei gjennom ein bresje i muren;
  • ein bulldosar slo ein bresje i jordvollen

Faste uttrykk

  • gå/stå i bresjen for
    kjempe for;
    verje
    • gå i bresjen for meir likestilling;
    • stå i bresjen for feiringa
  • slå ein bresje i
    i overført tyding: gå til åtak på og gjere svakare;
    (delvis) bryte ned
    • slå ein bresje i argumentasjonen
Artikkelside

kontra 2

preposisjon

Opphav

gjennom italiensk; frå latin

Tyding og bruk

imot, andsynes, i høve til
Døme
  • buss kontra privatbil

Faste uttrykk

  • pro og kontra
    for og imot;
    pro et contra
  • slå kontra
    • gjere motstand;
      slå tilbake
      • gjestelaget tok føringa, men heimelaget slo kontra
    • meine det motsette;
      ombestemme seg
      • sjefen slår kontra og vil ha ordninga i gang likevel
Artikkelside

slå seg for brystet

Tyding og bruk

Sjå: bryst
  1. uttrykkje sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
    Døme
    • han stod på kne og slo seg for brystet til ho bad han kome inn att
  2. uttrykkje sjølvtillit og sjølvtilfredsheit
    Døme
    • dei kan slå seg for brystet etter ein vellukka festkveld
Artikkelside

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
Artikkelside
Side 1 av 9