Bokmålsordboka
rip 1, ripe 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rip | ripen | riper | ripene |
| en ripe | ||||
| hunkjønn | ei/en rip | ripa | ||
| ei/en ripe | ||||
Opphav
jamfør norrønt ríp; trolig fra nederlandsk ‘kant, rand’Betydning og bruk
øverste kant på båtside, esing
Eksempel
- bølgene slo over ripa