Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
88 treff
Bokmålsordboka
46
oppslagsord
vårsesong
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sesong
(1)
i vårhalvåret
Eksempel
fotballaget hadde en god
vårsesong
Artikkelside
tyvfisker
,
tjuvfisker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som fisker uten fiskekort eller utenfor sesong
Artikkelside
spillesesong
,
spellesesong
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sesong
(1)
da teatrene spiller
eller
serien
i en idrett pågår
Artikkelside
skisesong
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tid på året da en kan gå på ski
;
jamfør
sesong
(1)
Eksempel
nå venter vi bare på skisesongen
Artikkelside
få fornyet tillit
Betydning og bruk
få fortsette i samme posisjon, stilling eller gruppe som før
;
bli gjenvalgt
;
Se:
fornye
Eksempel
få fornyet tillit i regjering
;
treneren fikk fornyet tillit etter forrige sesong
Artikkelside
dryle på
Betydning og bruk
arbeide (videre) med høy intensitet
;
fortsette ivrig
;
kjøre på
;
Se:
dryle
Eksempel
motivasjon til å dryle på med ny sesong
Artikkelside
dryle
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
kaste eller sparke hardt og målrettet
;
slenge
(
2
II
, 1)
Eksempel
dryle ballen i mål
;
dryle frisbeen av gårde
føre hardt mot eller ned i
;
slå
(
2
II
, 1)
Eksempel
de drylte løs på hverandre
;
få hodet drylt ned i asfalten
;
dryle toalettveska ned i den fulle kofferten
bevege seg raskt
Eksempel
de drylte av gårde på hver sin sykkel
Faste uttrykk
dryle på
arbeide (videre) med høy intensitet
;
fortsette ivrig
;
kjøre på
motivasjon til å dryle på med ny sesong
dryle til
slå eller sparke hardt
det var like før vi drylte til hverandre i trynet
;
dryle til ballen
Artikkelside
fornye
verb
Vis bøyning
Opphav
av
for-
(
2
II)
og
ny
(
2
II)
Betydning og bruk
gjøre ny igjen, bytte ut
Eksempel
fornye
møblementet
;
fornye maskinene
brukt som adjektiv:
etter
fornyet
overveielse
;
med fornyet kraft la de i vei
;
se på noen med fornyet interesse
etablere på nytt
;
gjøre gyldig på nytt
;
forlenge
(1)
Eksempel
fornye
et vennskap
;
fornye en kontrakt
;
passet må fornyes hvert tiende år
Faste uttrykk
fornye seg
gi seg selv et nytt utseende, innhold, preg eller lignende
fornye seg hos frisøren
;
miste evnen til å fornye seg
;
bli tvunget til å fornye seg
få fornyet tillit
få fortsette i samme posisjon, stilling eller gruppe som før
;
bli gjenvalgt
få fornyet tillit i regjering
;
treneren fikk fornyet tillit etter forrige sesong
Artikkelside
bite
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bíta
Betydning og bruk
sette tennene i
Eksempel
bite
negler
;
hunden bet meg
;
bli bitt av mygg
lage (noe) eller nå et resultat med å
bite
(1)
Eksempel
bite hull i noe
om fisk: ta agnet
Eksempel
fisken biter
om skarp redskap: ha evne til å skjære eller hogge
Eksempel
ljåen biter godt
forårsake smerte
;
trenge inn
Eksempel
kulda biter
Faste uttrykk
bite fra seg
forsvare seg, ta igjen
laget kommer til å bite godt fra seg i kommende sesong
bite hodet av all skam
undertrykke skamfølelsen
bite i det sure eplet
finne seg i noe en ikke liker
bite i gresset
tåle nederlag
;
tape
(
2
II
, 2)
bite i seg
undertrykke, holde tilbake
hun måtte bite i seg all stolthet
bite på
la seg narre
de bet på spøken
ha virkning på
alderen biter ikke på henne
bite seg fast
sette seg fast
;
bli værende
arbeidsledigheten vil bite seg fast på et høyt nivå
bite seg merke i
legge merke til
det er verdt å bite seg merke i dette utsagnet
bite tennene sammen
ta seg sammen
;
holde ut
noe å bite i
mat
;
jamfør
biteti
kaffe og noe å bite i
når krybben er tom, bites hestene
knappe kår volder strid
Artikkelside
år
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ár
Betydning og bruk
tidsrom som omtrent svarer til jordklodens omløpstid omkring sola, tidsrom på 365 dager (i skuddår 366 dager), regnet fra nyttår til nyttår
;
kalenderår
Eksempel
året er inndelt i tolv månder
;
i begynnelsen av året
;
vente til neste år
;
i året 2024
;
tjene 700 000 i året
;
modellen er ny av året
;
laget har hatt en bra sesong dette året
tidsrom på tolv måneder (brukt som mål for tid og alder)
Eksempel
barnet fyller snart to år
;
en tre år gammel hund
;
gå i sitt 20. år
;
for noen år siden
;
gjennom årene
;
i senere år
;
en blir eldre for hvert år som går
tid innenfor et tidsrom på tolv månder da en viss i virksomhet er i gang
;
jamfør
skoleår
(1)
år
(1)
med tanke på avling, virksomhet
eller
visse naturfenomener
Eksempel
2020 ble et middels år for bedriften
;
firmaet har hatt et godt år
som etterledd i ord som
bærår
kronår
lemenår
tørrår
Faste uttrykk
dra på årene
eldes
forrige år
året som var
;
i fjor
;
forkortet
f.å.
antall arbeidsledige er lavere enn forrige år
fylle år
ha fødselsdag
i år
i inneværende år
i år er skolen hundre år
med årene
etter som årene går
;
med alderen
oppgavene er blitt mer varierte med årene
;
en blir ikke yngre med årene
oppe i årene
forholdsvis gammel
til års
oppe i årene
;
eldre, gammel
vi er blitt noe til års
til neste år
til års kan vi ta flere sykkelturer
år etter år
i mange år, i årevis
år og dag
lang tid
det er år og dag siden jeg så henne
år om annet
hvert år
et og annet år
;
av og til
år ut og år inn
i mange år
året rundt
hele året
Artikkelside
Nynorskordboka
42
oppslagsord
vårsesong
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sesong
(1)
i vårhalvåret
Døme
fotballaget hadde ein god vårsesong
Artikkelside
turistsesong
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tid på året då det er stor turisttrafikk
;
jamfør
sesong
(1)
Døme
turistsesongen er over
Artikkelside
spelesesong
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sesong
(1)
da teatra spelar eller
serien
i ein idrett går føre seg
Artikkelside
fornye
fornya
verb
Vis bøying
Opphav
av
for-
(
2
II)
og
ny
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere ny att
;
nye opp att
;
skifte ut med nytt
Døme
fornye kjøkenet
;
fornye datamaskina
brukt som adjektiv:
etter fornya vurdering
;
med fornya styrke gjekk dei på
;
sjå på nokon med fornya interesse
få i stand på nytt
;
gjere gyldig vidare
;
forlengje
Døme
fornye ein kjennskap
;
fornye ein kontrakt
;
passet må fornyast kvart tiande år
Faste uttrykk
fornye seg
gje seg sjølv ein ny utsjånad, eit nytt innhald eller preg
fornye seg hjå frisøren
;
miste evna til å fornye seg
;
bli tvinga til å fornye seg
få fornya tillit
få fortsetje i same posisjon, stilling eller gruppe som før
;
bli vald igjen
få fornya tillit i regjering
;
trenaren fekk fornya tillit etter førre sesong
Artikkelside
skisesong
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tid på året da ein kan gå på ski
;
jamfør
sesong
(1)
Døme
i år håpar vi på ein lang skisesong
Artikkelside
terminliste
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
idrett
: liste over kampar eller tevlingar i ein sesong
Artikkelside
runde
2
II
runda
verb
Vis bøying
Opphav
av
rund
Tyding og bruk
gjere rund eller avrunda
Døme
runde kantane
gå i boge rundt noko
Døme
runde eit gatehjørne
;
båten runda odden
;
runde ein motspelar
passere eit høgt, rundt tal
Døme
runde 50 år
;
dyrehagen runda 600 000 gjester
Faste uttrykk
runde av
gjere rund
rekkverket vart runda av i enden
rekne om til nærmaste runde tal
runde av til 100 kr
avslutte ein aktivitet eller periode
sjå fram til å runde av ein travel sesong
runde ned
redusere ein talverdi til nærmaste
runde
tal
runde opp
auke ein talverdi til nærmaste
runde
tal
Artikkelside
kjøpe
kjøpa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kaupa
Tyding og bruk
skaffe seg mot betaling
Døme
få kjøpt noko billig
;
eg har kjøpt sofaen brukt
;
han er ute og kjøper mat
oppnå med pengar, gåver eller strev
;
mute
(
3
III)
Døme
kjøpe seg røyster
;
kjøpe seg venskap
;
kjøpe seg fri
;
domaren var kjøpt og betalt
tru på
;
ta for god fisk
Døme
eg kjøper ikkje den påstanden utan vidare
;
læraren kjøpte forklaringa hennar utan fleire spørsmål
Faste uttrykk
kjøpe inn
kjøpe varer til forbruk, lager, vidaresal
eller liknande
kjøpe inn til helga
;
han har alt kjøpt inn varer for neste sesong
kjøpe opp
kjøpe ei stor mengd eller alt som finst av ei vare
kjøpe opp aksjar
;
dei kjøpte opp heile lageret
kjøpe ut
kjøpe nokon andre sin del av eigedom, verksemd
eller liknande
ho kjøpte ut partnaren sin, så no eig ho heile bedrifta
Artikkelside
vintersesong
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sesong
(1)
som femner om vinteren
Døme
høgfjellshotella vil auke gjestetalet i vintersesongen
Artikkelside
verdscup
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
engelsk
world cup
Tyding og bruk
serie av internasjonale idrettstevlingar i éi grein i éin sesong der samanlagtvinnaren blir kåra på slutten av sesongen
Døme
vinne verdscupen i skiskyting
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100