Bokmålsordboka
sesong
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sesong | sesongen | sesonger | sesongene |
Opphav
fransk saison ‘årstid’, egentlig ‘såtid’; fra latin av serere ‘så’Betydning og bruk
periode, årstid da et arbeid eller en virksomhet foregår
Eksempel
- nå er det sesong for skreifiske;
- skiløperne våre har alt begynt sesongen;
- badesesong, høysesong, skisesong, turistsesong