Avansert søk

531 treff

Bokmålsordboka 239 oppslagsord

N 1, n 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bokstaven og språklyden n
Eksempel
  • stor N;
  • liten n

N 2

symbol

Betydning og bruk

  1. symbol for newton
  2. symbol for grunnstoffet nitrogen
  3. symbol for nord (1, 1)

alpin

adjektiv

Uttale

alpiˊn

Opphav

av latin alpinus ‘fra Alpene’

Betydning og bruk

  1. som gjelder, kommer fra Alpene eller andre fjellstrøk
    Eksempel
    • den alpine sone;
    • alpin vegetasjon
  2. som gjelder slalåm, utfor og lignende
    Eksempel
    • alpin skisport

Faste uttrykk

verken 2, hverken

konjunksjon

Opphav

av dansk hverken, gammeldansk hwærki(n); jamfør norrønt hvár(t)ki ‘ikke noe av to’

Faste uttrykk

  • verken … eller …
    brukt til å uttrykke at ingen av de nevnte alternativene gjelder eller er mulige
    • de fikk verken mat eller vann;
    • hun ville verken bekrefte eller avkrefte ryktene;
    • jeg kan ikke komme, verken i dag eller i morgen;
    • katten var ikke å finne, verken oppe, nede, ute eller inne

sciencefictionroman

substantiv hankjønn

Uttale

saiˊens fikˊsjenromaˊn

Opphav

av science fiction og roman

Betydning og bruk

roman som skildrer en visjon av framtiden;
Eksempel
  • sciencefictionromaner er ofte en kommentar til tiden de er skrevet i

styren 1

substantiv intetkjønn

Uttale

styreˊn

Opphav

av gresk styraks ‘balsamplante’

Betydning og bruk

fargeløst, giftig hydrokarbon, brukt til å lage polystyren

pangolin

substantiv hankjønn

Uttale

pangoliˊn

Opphav

gjennom engelsk; fra malayisk pengguling ‘en som ruller’ fordi dyret ruller seg sammen når det blir skremt

Betydning og bruk

pattedyr av ordenen Pholidota som er dekket av overlappende skjell (1, 3) og lever i Afrika og Sørøst-Asia;

benzen

substantiv intetkjønn

Uttale

benseˊn

Opphav

av benzo og -en (2

Betydning og bruk

fargeløs, giftig forbindelse av hydrokarbon, blant annet brukt som løsemiddel og i kjemisk industri

savne, sakne

verb

Opphav

norrønt sakna; beslektet med sake (3

Betydning og bruk

  1. være uten;
    mangle
    Eksempel
    • ikke savne noe;
    • vi savner et teater her i byen;
    • jeg har lenge savnet noen ordentlig gode sko
  2. oppdage at en har mistet noe, at noe er borte
    Eksempel
    • savne lommeboka si;
    • to mann er savnet i fjellet
    • brukt som substantiv:
      • de savnede er funnet i god behold
  3. kjenne (smertelig) lengsel etter noe(n)
    Eksempel
    • savne selskap;
    • være dypt savnet

syllabisk

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; av gresk syllabe ‘stavelse’

Betydning og bruk

som danner en egen stavelse (1);
Eksempel
  • i uttalen ‘hest’n’ av ordet ‘hesten’ er ‘n’ syllabisk

Nynorskordboka 292 oppslagsord

N 1, n 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

konsonantlyden og bokstavteiknet n
Døme
  • stor N;
  • liten n

N 2

symbol

Tyding og bruk

  1. symbol for måleininga newton
  2. symbol for grunnstoffet nitrogen
  3. symbol for nord (1, 1)

mang

determinativ kvantor

Opphav

av mellomnorsk mangr og III ein

Tyding og bruk

  1. ei(n) eller eitt av fleire
    Døme
    • det hende mang ein gong;
    • mang ein dag;
    • vi har hatt mang ei triveleg stund;
    • han har teke mangt eit tungt tak
  2. i nøytrum: talrike ting, mykje (ulikt)
    Døme
    • mangt og mykje;
    • mangt anna;
    • ha mangt å lære
  3. i fleirtal: talrike, atskillege, ikkje så få
    Døme
    • mange gonger, år;
    • mange andre
    • mykje (1
      • mange pengar;
      • mange takk!
    • substantiv:
      • vi vart mange til bords

heimel 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt heimili n, av heimill adjektiv; jamfør heimel (1

Tyding og bruk

  1. heim(stad)
  2. innbu, husbunad

då 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt (akr)dái, jamfør norrønt dá n ‘dvale, uvit’; samanheng med døy

Tyding og bruk

slekt av eittårige planter i leppeblomfamilien med blomstrar i tette kransar, blir ofte rekna som ugras;
Galeopsis

akkommodasjon

substantiv hankjønn

Uttale

akomodasjoˊn

Opphav

frå latin; jamfør akkommodere

Tyding og bruk

  1. det å tilpasse (seg)

øyre 2, øyra

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. kvart av to høyreorgan hos menneske og dyr, plassert på kvar side av hovudet
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • ein hund med hengande øyre
  2. øyre (2, 1) brukt særleg med tanke på det å få eller oppfatte høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra;
    • høyre dårleg på høgre øyret
  3. sans, forståing;
    Døme
    • ha eit godt øyre for musikk
  4. utståande, øyreliknande del av noko;
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • bli heit om øyra
    bli opphissa
  • det indre øyret
    del av høyreorgan for balanse og høyrsel på innsida av kroppen;
    labyrint (3)
  • det ytre øyret
    del av høyreorgan på utsida av kroppen
  • ein skal høyre mykje før øyra dett av
    brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging
  • få dottar i øyra
    brått få nedsett høyrsel for kortare tid på grunn av ytre påverknad
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha ein rev bak øyret
    vere lur eller underfundig
  • ha øyra med seg
    følgje godt med
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje vilje høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • lukke øyra for
    låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
    • dei lukka øyra for alle åtvaringar
  • låne øyre til
    høyre velvillig på
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • musikk i øyra
    noko ein blir glad for å høyre
    • desse lovnadene lyder som musikk i øyra
  • sitje med lange øyre
    lytte nysgjerrig
  • skurre i øyra
    vere lite truverdig
    • skamrosinga skurra i øyra
  • smile frå øyre til øyre
    vere svært blid;
    smile breitt
  • snakke/tale for dauve øyre
    ikkje få gjennomslag for ideane sine
    • dei har gode poeng, men snakkar diverre for dauve øyre;
    • heile karrieren har ho tala for dauve øyre
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
  • til langt/opp over øyra
    svært mykje
    • setje seg i gjeld til langt over øyra;
    • ha lån til opp over øyra
  • tute øyra fulle
    stadig gjenta noko
    • media tutar øyra fulle på oss om klimakrise;
    • vi fekk tuta øyra fulle om valet
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
    • ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
    • han er framleis ikkje tørr bak øyra

glett 2

substantiv hankjønn

Opphav

av glette (4

Tyding og bruk

Døme
  • få noko(n) på glett

halloween

substantiv hankjønn

Uttale

hælåviˊn eller halåviˊn

Opphav

av engelsk halloween, samantrekking av All-Hallow-Even ‘alle helgenars aftan’

Tyding og bruk

den siste kvelden i oktober, som blir feira ved at (særleg) barn kler seg ut, går frå hus til hus og tiggar snop, og ved at ein set ut utskorne graskar med lys i;

dixieland

substantiv hankjønn

Uttale

diksilænˊn

Opphav

frå engelsk; av namnet Original Dixieland Jazz Band, der Dixie(land) er ei nemning for sørstatane i USA

Tyding og bruk

jazzstil frå New Orleans, med kollektiv improvisasjon og inga markering av etterslaga
Døme
  • norske plater med dixieland