Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

deklinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør deklinere

Betydning og bruk

  1. bøying eller bøyingsklasse av substantiv, adjektiv, determinativ og pronomen;
    Eksempel
    • deklinasjon av substantiv i ulike kasus;
    • et hunkjønnsord av første deklinasjon
  2. i astronomi: vinkelavstand et himmellegeme har til himmelekvator, målt i grader
    Eksempel
    • sommersolverv er tidspunktet der sola når sin største nordlige deklinasjon
  3. vinkel mellom den sanne nordretningen og den retningen magnetnålen til et kompass peker;
    Eksempel
    • vestlig deklinasjon er når kompassnålen peker vest for den geografiske polen
Artikkelside

misvisende

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • misvisende opplysninger
  2. som blir regnet fra eller som refererer seg til den magnetiske meridianen på et sted;
    jamfør misvising
    Eksempel
    • misvisende kurs
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

deklinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør deklinere

Tyding og bruk

  1. bøying eller bøyingsklasse av substantiv, adjektiv, determinativ og pronomen;
    Døme
    • pugge deklinasjonar;
    • deklinasjon av pronomen
  2. i astronomi: vinkelavstand mellom himmelekvator og ein himmellekam, målt i grader
    Døme
    • sommarsolkverv er tidspunktet der sola når den største nordlege deklinasjonen
  3. vinkel mellom den sanne nordretninga og den retninga magnetnåla til eit kompass peikar;
    Døme
    • i Tromsø er den magnetiske deklinasjonen seks grader
Artikkelside

misvisande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • misvisande opplysningar
  2. som blir rekna frå eller som refererer seg til den magnetiske meridianen på ein stad;
    jamfør misvising
    Døme
    • misvisande kurs
Artikkelside