Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

handymann

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk handyman ‘nevenyttig mann’

Betydning og bruk

nevenyttig person;

jamfør handy

Eksempel

pappa var en utpreget handymann som kunne reparere det meste;
vi må hyre inn noen handymenn til å montere kjøkkenet

Artikkelside

i det store og hele

Betydning og bruk

for det meste;

til sammen;

alt i alt, stort sett;

Se: hel, stor

Eksempel

i det store og hele var festen en suksess

Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

av betydelig utstrekning eller omfang;
diger, dryg, svær;
motsatt liten (1);
jamfør større, størst
Eksempel
- store hus;
- vokse seg stor og sterk;
- være stor for alderen;
- en stor by;
- de største landene i verden;
- en stor flokk;
- en stor familie;
- et stort smil;
- kjøpe seg en større leilighet
som gjør mye av seg;
betydelig, omfattende
Eksempel
- en stor bedrift;
- Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
- tjene store penger;
- en stor del av innbyggerne;
- stor forskjell;
- i stor målestokk;
- gjøre noen en stor tjeneste;
- ikke spise stort
- brukt som adverb:
  hun gledet seg stort over suksessen;
  glede seg stort til noe;
  dominere stort
- brukt som substantiv
  kjøpe inn i stort
brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
Eksempel
- et beløp, stort kr 45 000;
- huset er 104 m² stort
viktig, vesentlig (1)
Eksempel
- tidens store politiske spørsmål;
- det store spørsmål er…;
- en stor dag;
- trekke opp de store linjene;
- i store trekk;
- arbeide for større rettferdighet;
- en stor glede;
- en stor sorg;
- med største fornøyelse
høy (2, 3)
Eksempel
- ha store tanker om noen eller noe
sterk (6), drastisk, kvass (2, 3)
Eksempel
- bruke store ord
som har høy (sosial) stilling
Eksempel
- han er blitt en stor mann
dyktig, berømt
Eksempel
- en stor vitenskapsmann;
- en stor idrettsutøver;
- en av våre største skuespillere
- brukt som substantiv
  det blir nok noe stort av henne
overmodig
Eksempel
- være stor på det
ordentlig, riktig
Eksempel
- du er en stor tosk;
- han var en stor unge all sin tid
flott, fin
Eksempel
- ikke være stort vant;
- holde et stort selskap
full, hel
Eksempel
- den store kjærligheten;
- det store tomrom
ikke smålig (1)
Eksempel
- være stor nok til å innrømme en feil
brukt i utrop for å uttrykke overraskelse eller lignende
Eksempel
- du store Gud!
- du store verden!
- du store min!

Faste uttrykk

gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
i det store og hele
for det meste;
til sammen;
alt i alt, stort sett
i det store og hele var festen en suksess
ikke stort annet
ikke særlig mer;
nesten bare
ikke se stort annet enn svarte skogen;
de fleste vet ikke stort annet om meg
ikke stort over
ikke særlig mer enn
han kan ikke være stort over 20 år;
ikke stort over minstepensjon
se stort på
vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer;
være mild og overbærende
se stort på det
store og små
voksne og barn
store oktav
oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
stort sett
vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene;
vanligvis
være stor i kjeften
bruke sterke ord;
være skrytete
være stor på det
være kry eller overlegen

Artikkelside

størstedel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: største delen;

mesteparten

Eksempel

størstedelen av turistene vil se denne attraksjonen

Faste uttrykk

for størstedelen
for det meste;
vesentlig
plassen var for størstedelen bebygd

Artikkelside

for størstedelen

Betydning og bruk

for det meste;

vesentlig;

Se: størstedel

Eksempel

plassen var for størstedelen bebygd

Artikkelside

observere

verb

Opphav

fra latin observare ‘iaktta, gi akt på’

Betydning og bruk

holde øye med;
iaktta
Eksempel
- observere et fremmed fly på radaren;
- vaktene sitter for det meste og observerer;
- i går morges var politiet til stede og observerte trafikken på motorvei
legge merke til;
registrere
Eksempel
- bli observert på åstedet;
- de observerte elg langs veien;
- naboene har observert at det sjelden er folk i huset

Artikkelside

jobbe

verb

Betydning og bruk

ha jobb;
arbeide (1)
Eksempel
- jobbe i skolen;
- jobbe overtid;
- jobbe hardt for pengene;
- på det meste jobbet 300 mann i gruvene;
- de jobbet på skift gjennom natta;
- han jobber i kommunen
drive kortsiktige, dristige spekulasjoner;
spekulere (2)

Artikkelside

potet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom engelsk og spansk batata ‘søtpotet’, fra haitisk

Betydning og bruk

spiselig knoll av potetplante
Eksempel
- man kan dyrke poteter i egen hage;
- sette potetene i jorda på vårparten og ta dem opp om høsten;
- skrelle potetene;
- server med kokte, stekte eller bakte poteter
plante i søtvierfamilien som har underjordiske stengler det vokser poteter på;
Solanum tuberosum;
potetplante
Eksempel
- vanne potetene;
- potetene blomstrer

Faste uttrykk

en varm/het potet
et vanskelig eller ømtålig problem
spørsmålet om skifte av statsminister er blitt en varm potet;
saken ble en het potet
franske poteter
potetskiver eller potetstrimler som er stekt gulbrune og sprø i frityr;
pommes frites
være som poteten
passe til det meste
hun er flink med hendene og er som poteten som kan brukes til alt

Artikkelside

storhjerne

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

den delen av hjernen som fyller det meste av hjerneskallen

Artikkelside

være som poteten

Betydning og bruk

passe til det meste;

Se: potet

Eksempel

hun er flink med hendene og er som poteten som kan brukes til alt

Artikkelside

Nynorskordboka 46 oppslagsord

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin rarus ‘sjeldsynt’

Tyding og bruk

som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd;
merkeleg, underleg, pussig;
påfallande
Døme
- rare fakter;
- ein rar kar;
- her skal du få sjå noko rart!
- eg kjenner meg så rar;
- du blir berre rarare med åra;
- det er den raraste filmen eg har sett
- brukt som adverb:
  ho spring så rart;
  det ser rart ut
triveleg, hyggjeleg, artig;
moro
Døme
- det var rart å sjå deg att!

Faste uttrykk

det er rart med det
brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
det er rart med det, men ein ven seg til det meste
ikkje rar
ikkje god;
dårleg, ring
helsa var ikkje rar;
han fekk ikkje rare hjelpa;
det er ikkje rare greiene
mykje rart
mykje forskjellig
ha mykje rart i skuffene

Artikkelside

for størstedelen

Tyding og bruk

for det meste;

vesentleg;

Sjå: størstedel

Døme

husa var for størstedelen tomme

Artikkelside

størstedel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: største delen;

mesteparten

Døme

størstedelen av elevane greier eksamen

Faste uttrykk

for størstedelen
for det meste;
vesentleg
husa var for størstedelen tomme

Artikkelside

i det store og heile

Tyding og bruk

for det meste;

til saman;

alt i alt, stort sett;

Sjå: heil, stor

Døme

i det store og heile var festivalen ein suksess

Artikkelside

dra, drage

draga

verb

kløyvd infinitiv: draga

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
rykkje (til seg)
Døme
- dra vogna;
- dra nokon i erma;
- dra nokon i håret;
- dra gardina for;
- dra gardina frå;
- dra garn;
- dra sei;
- dra skit inn i stova;
- dra ut ei tann;
- dra opp til uvêr;
- hale og dra;
- dra attende eit framlegg;
- dra tilbake ein hær;
- gardinene var dregne for;
- dra lodd;
- dra lut
hale, slepe (noko tungt);
dragse
Døme
- dra på bagasje
fare lausleg over med handa;
stryke
Døme
- dra handa over andletet
ta våpen ut av slira (og truge med)
Døme
- dra kniven;
- dra sverdet
risse, markere
Døme
- dra ein strek;
- dra ei grense;
- dra opp retningslinjer;
- dra samanlikningar
gjere lenger;
strekkje (2, tøye
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
- dra på akslene;
- dra på smilebandet
verke tillokkande (på);
samle
Døme
- byen dreg;
- dra fulle hus
gjere haltande rørsle
Døme
- dra føtene etter seg
drive (3, 6)
Døme
- motoren dreg saga;
- dra slipesteinen
i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
Døme
- Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere, trekkje (12)
Døme
- dra 3 frå 5
suge, trekkje (til seg)
Døme
- dra anden;
- dra pusten;
- magneten dreg jernet til seg;
- omnen dreg godt;
- skoa dreg vatn;
- skoa dreg fukt
vinne, samle
Døme
- dra lærdom;
- dra nytte av;
- dra renter;
- dra smør av kyrne
utleie, rekne (ut)
Døme
- dra kjensel på;
- dra konklusjonar;
- dra slutningar;
- dra ut kvadratrota;
- dra i tvil
mone, forslå
Døme
- mengda dreg;
- jamnen dreg
reise (3, fare (2
Døme
- dra bort;
- dra ut;
- dra på tur;
- dra sin veg;
- dra i krigen

Faste uttrykk

dra etter seg
1. føre (noko) med seg
2. ha som verknad
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
1. reise frå;
  forlate (1)
  eg vil ikkje dra frå deg
2. gjere avstand større
  dra frå konkurrentane
3. føre til sides
  han drog frå gardinene og kika ut
dra i hop
1. i overført tyding: semjast, samarbeide
  dei dreg godt i hop
2. samle; skye over
dra i langdrag
vare lenge
saka drog i langdrag
dra inn
1. blande inn (moment til dømes)
2. oppheve, avskipe, beslagleggje
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra innpå
gjere avstand mindre
dra innpå hovudfeltet
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
skunde seg
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
dra på åra
eldast
dra seg
1. dovne seg
  han låg og drog seg
2. auke, vekse
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg bort
flytte seg;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
1. gå mot eit høgdepunkt;
  bli alvor
  kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
2. kome seg, friskne
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats eller liknande;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen;
dra seg ut av selskapslivet
dra sin siste sukk
døy (1)
dra til
1. slå (nokon), gje eit slag
  han drog til henne
2. stramme
  ho drog til tauet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
1. vare lenge
2. hale ut
  dra ut tida
dra veksel på
ha fordel av;
tene på
ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie;
kome dragande med kritikk
liggje og dra seg
late seg
dei låg og drog seg til lunsj

Artikkelside

potet

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom engelsk og spansk batata ‘søtpotet’, frå haitisk

Tyding og bruk

knoll av potetplante, brukt til mat;
jordeple
Døme
- ein kan dyrke poteter i eigen hage;
- setje potetene på vårparten og ta dei opp om hausten;
- server med kokte, steikte eller bakte poteter;
- skrelle poteter
plante i søtvierfamilien som har underjordiske stenglar det veks poteter på;
Solanum tuberosum;
potetplante
Døme
- vatne potetene;
- potetene blomstrar

Faste uttrykk

ei varm/heit potet
ei vanskeleg eller ømtolig sak
dette spørsmålet har blitt ei varm potet;
prosjektet har lenge vore ei heit potet
franske poteter
skiver eller strimlar av råe poteter som er steikte gulbrune og sprøe i frityr;
pommes frites
vere som poteta
kunne brukast til det meste
nokre musikarar er som poteta, dei kan brukast i alle sjangrar

Artikkelside

velutbygd

adjektiv

Opphav

jamfør utbygd (

Tyding og bruk

som er godt bygd opp av mange naudsynte eller føremålstenlege delar

Døme

eit stort og velutbygd helsevesen;
kommunen har for det meste velutbygd infrastruktur

Artikkelside

-ar 3

adjektiv

Uttale

-aˊr

Opphav

av latin -ar- ‘som gjeld, som er skyld til’

Tyding og bruk

etterledd som lagar adjektiv av substantiv, for det meste importord;

i ord som cellular, polar og stellar

Artikkelside

tunge 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þungi; av tung

Tyding og bruk

tyngd, vekt
Døme
- ein kilos tunge
tyngsel, press (2;
sut
Døme
- kjenne slik tunge over seg;
- bere på ein tunge
søvntyngsel
Døme
- kjenne ein tunge
i bunden form eintal: storparten, fleirtalet
Døme
- tungen av folket;
- meste tungen er no gjord

Artikkelside

vere som poteta

Tyding og bruk

kunne brukast til det meste;

Sjå: potet

Døme

nokre musikarar er som poteta, dei kan brukast i alle sjangrar

Artikkelside

Resultater per side: