Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
46 treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

skriften på veggen

Betydning og bruk

(høytidelig) advarsel om ulykke og dårlige tider;
Artikkelside

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr

Betydning og bruk

  1. loddrett del av bygning i mur, tre eller lignende som danner side i en bygning eller i et rom;
    loddrett flate som skiller mellom rom
    Eksempel
    • male veggene i stua;
    • veggen mellom stua og kjøkkenet;
    • rødmalte vegger
  2. (loddrett) flate som er side i noe
    Eksempel
    • veggen i heissjakten;
    • slå inn veggene i kassa
  3. i biologi: vev eller lignende som fungerer som en avgrensende del i et organ
    Eksempel
    • veggen i hjertekammeret
  4. loddrett eller bratt side av fjell
    Eksempel
    • veggen reiste seg bratt foran oss

Faste uttrykk

  • bort i/borti alle vegger
    fullstendig meningsløst
    • forslaget er bort i alle vegger;
    • utvisningen var borti alle vegger
  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskende galt
    • tilbudet var helt bort i staur og vegger;
    • beløpet er borti staur og vegger
  • bort i/borti veggene
    fullstendig meningsløst;
    urimelig (1)
    • nedbemanningen var helt bort i veggene;
    • forslaget er borti veggene
  • husets fire vegger
    hjemme (1);
    innendørs
    • de tilbringer mesteparten av tiden innen husets fire vegger;
    • dette må vi holde innenfor husets fire vegger
  • i femte veggen
    i løse lufta
    • de satt og stirret i femte veggen;
    • hun kastet bøkene i femte veggen
  • levende vegg
    målvakt som ikke slipper inn mål
  • male fanden på veggen
    gi en (altfor) negativ beskrivelse av tilstanden eller framtiden
  • møte veggen
    (brått) gå tom for krefter;
    bli utbrent (2)
  • sette til veggs
    stoppe motparten i en diskusjon eller lignende med vanskelige spørsmål eller svært overbevisende argumenter, slik at hen blir svar skyldig
  • sitte i veggene
    være en del av en innarbeidet kultur i en bedrift, organisasjon eller lignende
  • skriften på veggen
    (høytidelig) advarsel om ulykke og dårlige tider;
    mene tekel
  • snakke til veggen/en vegg
    snakke til noen som ikke lar seg påvirke eller som ikke hører hva en sier
    • å snakke til ledelsen er å snakke til en vegg;
    • når jeg stiller spørsmål, er det som å snakke til veggen
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess;
    • da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
  • stå/være som en vegg
    1. være til hinder;
      stenge, hindre
      • bølgene stod som en vegg foran oss;
      • tåken var som en vegg
    2. om målvakt: ikke slippe inn mål;
      stenge buret
      • hun stod som en vegg hele kampen;
      • han var en vegg og slapp ikke inn et eneste mål hele sesongen
  • vegg i vegg
    ved siden av hverandre (som naboer)
    • de bodde vegg i vegg;
    • vi hadde kontor vegg i vegg
Artikkelside

hver en

Betydning og bruk

hver enkelt i en større mengde;
enhver, alle;
Se: en, hver
Eksempel
  • nyt hver en dag;
  • det finnes risiko i hver en sak;
  • jeg lyttet til hvert et ord;
  • hver en får mene det han vil
Artikkelside

en 2, én

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Betydning og bruk

grunntallet 1;
det første tallet i tallrekken
Eksempel
  • en og en er to;
  • ikke én torde gripe inn;
  • det fins mer enn én måte å gjøre det på;
  • én etter én;
  • ikke en av tusen;
  • kan jeg få én kake til?
  • ett av to;
  • ett er sikkert

Faste uttrykk

  • alt i ett
    1. stadig
      • han så bak seg alt i ett
    2. samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
      • i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
  • bli nummer én
    bli best;
    vinne
  • en eller annen
    noe eller noen;
    en viss
    • på en eller annen måte;
    • gi boka til en eller annen;
    • på et eller annet sted
  • en og annen
    noen (få)
  • et og annet
    mangt, ymse
    • de skjønte et og annet;
    • vi har et og annet å snakke om
  • ett å gjøre
    én utvei eller løsning som må velges
    • de har ett å gjøre;
    • her er det bare ett å gjøre
  • gå i ett
    1. flyte sammen
      • gå i ett med omgivelsene
    2. holde på uten stans
      • kjeften hans går i ett
  • hver en
    hver enkelt i en større mengde;
    enhver, alle
    • nyt hver en dag;
    • det finnes risiko i hver en sak;
    • jeg lyttet til hvert et ord;
    • hver en får mene det han vil
  • hver og en
    både den ene og den andre;
    alle
  • i ett kjør
    uten stans
    • det har gått i ett kjør i hele dag
  • i ett og alt
    fullstendig, på alle måter
    • vi to er enige i ett og alt
  • i ett vekk
    stadig
  • komme ut på ett
    være hipp som happ
  • med en gang
    straks
  • med ett
    plutselig
  • på en, to, tre
    svært fort;
    på et øyeblikk
    • være ferdig på en, to, tre;
    • det er ikke gjort på en, to, tre
  • under ett
    samlet
    • det var en jevn kamp sett under ett
Artikkelside

tro 5, tru 3

verb

Opphav

norrønt trúa; beslektet med tro (1 og tro (4

Betydning og bruk

  1. holde for sant eller sannsynlig;
    anta
    Eksempel
    • jeg tror det blir regn;
    • du skal vite, ikke tro;
    • det er bare noe du tror;
    • det gikk raskere enn jeg trodde;
    • jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få oppleve noe slik
  2. forestille seg;
    tenke seg;
    mene
    Eksempel
    • jeg skulle tro det ville hjelpe litt;
    • du kan tro det smakte godt;
    • det hadde jeg ikke trodd om deg;
    • tro godt om noen
  3. ha tiltro til;
    stole på
    Eksempel
    • en skal ikke tro alt en hører;
    • jeg trodde ikke mine egne øyne;
    • tro på det gode i menneskene;
    • tro det den som vil;
    • de trodde henne på hennes ord
  4. være sikker på at noe guddommelig eksisterer;
    være kristen;
    Eksempel
    • tro på Gud;
    • den som tror, skal ha evig liv
  5. være overbevist om at noe overnaturlig fins
    Eksempel
    • barna trodde på julenissen
  6. brukt i infinitiv for å uttrykke tvil
    Eksempel
    • tro om det blir regn?
    • blir det regn, tro?
Artikkelside

tenke

verb

Opphav

av norrønt þekkja med påvirkning fra lavtysk denken

Betydning og bruk

  1. binde sammen forestillinger til tanker, drive tankevirksomhet;
    Eksempel
    • tenke klart;
    • tenke farlige tanker;
    • tenke i bilder;
    • han tenker ikke før han taler;
    • sitte og tenke;
    • den var stor, tenkte hun
    • brukt som adjektiv:
      • et tenkende menneske;
      • tenkende vesener
  2. rette bevisstheten mot noe
    Eksempel
    • hun tenkte ikke noe mer over det;
    • han kom til å tenke på broren sin;
    • prøve å ikke tenke på det
  3. forestille seg, se for seg
    Eksempel
    • la oss tenke oss følgende: …;
    • det er lett å tenke seg en slik løsning;
    • jeg kan tenke meg at det var vanskelig
    • brukt som adjektiv:
      • et tenkt tilfelle;
      • for å ta et tenkt eksempel
  4. ha forsett om, ha i sinne;
    Eksempel
    • hva har du tenkt å gjøre?
    • tenke på å gå;
    • jeg tenker meg til fjells i helgen;
    • jeg har tenkt å flytte
  5. ha omsorg for, ta hensyn til
    Eksempel
    • ikke tenk på meg;
    • prøv å tenke litt på andre iblant
  6. ha som synspunkt;
    Eksempel
    • hva tenker du om saken?
    • ikke bry seg med hva andre tenker;
    • de tenkte det var lurt å starte tidlig;
    • jeg tenker det er for tidlig å si noe sikkert
  7. brukt for å uttrykke forundring
    Eksempel
    • tenk det!
    • tenke seg til at du er her!

Faste uttrykk

  • ha tenkt til
    ha som plan;
    skulle (1), ville (2, 4), komme til å (1)
    • hun hadde ikke tenkt til å bli lenge;
    • jeg har tenkt til å gi meg som trener;
    • hunden har tenkt til å bade
  • kunne tenke seg
    være lysten på;
    ønske seg
    • de kunne tenke seg å reise til Tyskland i sommer;
    • jeg kunne kanskje tenke meg en dessert i dag
  • kunne tenkes
    være mulig
    • det kan tenkes at jeg blir litt forsinket
  • tenke etter
    samle tankene sine;
    overveie, fundere (2)
    • når jeg tenker etter, så blir det klarere
  • tenke framover
    tenke på tiden som ligger foran en;
    planlegge
    • tenke framover og se hvilke tiltak som kan holde hjulene i gang;
    • tenke framover for å skissere framtidige løsninger
  • tenke gjennom
    gruble over noe;
    fundere på
    • tenke nøye gjennom spørsmålet;
    • jeg har ikke hatt tid til å tenke gjennom saken
  • tenke høyt
    snakke med seg selv;
    gi uformelt uttrykk for sin mening
    • nå tenker jeg bare høyt et øyeblikk
  • tenke om igjen
    revurdere synspunktet sitt
    • om du tror det, må du tenke om igjen
  • tenke over
    1. være oppmerksom på
      • jeg tenkte ikke over at det kunne bli feil
    2. vie sine tanker til;
      tenke nøye og grundig;
      gruble, grunne (4
      • tenk over det jeg sa;
      • tenke over livet sitt
  • tenke seg om
    grunne over noe i tankene;
    gruble, tenke etter
    • tenke seg om to ganger;
    • tenke seg om før en uttaler seg
  • tenke sitt
    ha sin egen oppfatning
    • de tenker sitt om andre mennesker
  • tenke så det knaker
    tenke grundig
    • her tenkes det så det knaker
  • tenke ut
    finne fram til noe ved tankevirksomhet;
    komme opp med
    • tenke ut en slu plan
  • være tenkt til
    være beregnet på;
    være myntet på
    • pengene er tenkt til nytt skolebygg
Artikkelside

synes

verb

Opphav

norrønt sýnast

Betydning og bruk

  1. være synlig;
    Eksempel
    • det vil synes at jeg akkurat har grått;
    • flekken syntes heldigvis ikke så godt;
    • sola synes så vidt bak fjellet
  2. se ut til å være;
    virke, framstå som
    Eksempel
    • det syntes nokså klart hva utfallet vil bli;
    • det hele synes noe vanskelig;
    • livet har ofte syntes meningsløst
  3. ha inntrykk av;
    mene
    Eksempel
    • jeg synes du ser godt ut;
    • jeg syntes det var rart;
    • hva synes dere?
  4. finne for godt;
    like, ønske
    Eksempel
    • gjøre som du selv synes

Faste uttrykk

  • synes om
    like
  • synes synd på/i
    føle medlidenhet for
    • bonden synes synd på dyra;
    • jeg synes synd i de eldre
Artikkelside

heve

verb

Opphav

norrønt hefja, trolig av tysk heben; jamfør dansk hæve

Betydning og bruk

  1. gjøre eller sette høyere;
    løfte
    Eksempel
    • heve taktstokken;
    • heve en sunket båt;
    • de har hevet taket i stua;
    • gjestene hever glassene til ære for vertskapet;
    • vingen hevet blikket og så spissen ledig foran mål
    • brukt som adjektiv:
      • sitte til bords med hevet glass
  2. gjøre bedre;
    styrke, øke
    Eksempel
    • heve prisene;
    • nivået må heves
    • brukt som adjektiv:
      • økende velstand og hevet levestandard
  3. få utbetalt
    Eksempel
    • heve lønn;
    • heve et beløp i banken
  4. gjøre slutt på;
    bryte
    Eksempel
    • heve forlovelsen;
    • heve en kontrakt;
    • møtet ble hevet klokka 23

Faste uttrykk

  • føle seg hevet over
    1. føle seg bedre enn
      • noen føler seg hevet over resten av oss
    2. mene at regler, normer og lignende ikke gjelder en selv
      • han føler seg hevet over loven
  • heve seg
    stige, vokse
    • deigen hever seg;
    • landet har hevet seg etter istiden;
    • langt der ute hever åsene seg over slettene
  • heve seg over
    ikke bry seg om;
    ikke ta hensyn til
    • hun hevet seg over kritikken
  • heve stemmen
    snakke høyere
  • heve taffelet
    avslutte måltidet
  • heve øyebrynene
    vise kritisk forbauselse
  • med hevet hode
    stolt, selvbevisst
  • på tå hev
    1. på tærne
      • stå på tå hev
    2. i skjerpet, våken tilstand
      • folk har stått på tå hev for å hjelpe ham
  • være hevet over
    1. være upåvirket av
      • de er hevet over kritikk
    2. ikke være til å ta feil av
      • han ville tjene penger, det er hevet over tvil
Artikkelside

vikarierende motiv

Betydning og bruk

motiv en tyr til for å skjule det virkelige motivet en har for å gjøre eller mene noe;
Artikkelside

vikariere

verb

Betydning og bruk

være vikar
Eksempel
  • vikariere i en stilling;
  • vikariere for en syk kollega;
  • en periode vikarierte jeg som redaktør

Faste uttrykk

  • vikarierende argument
    argument en tyr til for å skjule den reelle grunnen til at en gjør eller mener noe
  • vikarierende motiv
    motiv en tyr til for å skjule det virkelige motivet en har for å gjøre eller mene noe
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

skrifta på veggen

Tyding og bruk

(høgtideleg) varsel om ulykke og dårlege tider;
Sjå: skrift, vegg
Artikkelside

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr; samanheng med vidje

Tyding og bruk

  1. loddrett del av bygning i mur, tre eller liknande som dannar side i ein bygning eller i eit rom;
    loddrett flate som skil mellom rom
    Døme
    • veggene på huset var raudmåla;
    • døra i veggen mellom stova og kjøkenet;
    • hengje bileta opp på veggen
  2. (loddrett) flate som er side i noko
    Døme
    • veggene i kassa;
    • veggen i boreholet
  3. i biologi: vev eller liknande som fungerer som ein avgrensande del i eit organ
    Døme
    • veggene i livmora
  4. loddrett eller bratt side av fjell
    Døme
    • veggen reiste seg bratt føre oss

Faste uttrykk

  • bort i/borti alle vegger
    heilt meiningslaust
    • prosjektet er bort i alle vegger;
    • forslaget var borti alle vegger
  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskande gale
    • forklaringa var bort i staur og vegger;
    • saka er borti staur og vegger
  • bort i/borti veggene
    fullstendig meiningslaust;
    urimeleg (1)
    • denne løysinga er jo heilt bort i veggene;
    • utvisinga var borti veggene
  • husets fire vegger
    heime (2, 1);
    innandørs
    • dei held seg innanfor husets fire vegger mesteparten av tida;
    • dette må vi halde bak husets fire vegger
  • i femte veggen
    i lause lufta
    • han satt og glante i femte veggen;
    • han heiv papirene i femte veggen
  • levande vegg
    målvakt som ikkje slepp inn mål
  • møte veggen
    (brått) gå tom for krefter;
    bli utbrend (2)
  • måle fanden på veggen
    gje ein (altfor) negativ skildring stoda eller framtida
  • setje til veggs
    stoppe motparten i ein diskusjon eller liknande med vanskelege spørsmål eller særs overtydande argument, slik at hen blir svar skuldig
  • sitje i veggene
    vere ein del av ein innarbeidd kultur i ei bedrift, ein organisasjon eller liknande
  • skrifta på veggen
    (høgtideleg) varsel om ulykke og dårlege tider;
    mene tekel
  • snakke til veggen/ein vegg
    snakke til nokon som ikkje lèt seg påverke eller ikkje høyrer på kva ein seier
    • å snakke til leiinga er som å snakke til veggen;
    • når eg stiller spørsmål, så er det som å snakke til ein vegg
  • stange/renne hovudet mot veggen
    møte uovervinnelege hindringar
    • vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen;
    • dei renner hovudet i veggen, uansett kvar dei spør etter hjelp
  • stå/vere som ein vegg
    1. vere til hinder;
      stengje, hindre
      • bølgja stod som ein vegg føre oss;
      • snøen var som ein vegg ute
    2. om målvakt: ikkje sleppe inn mål;
      stengje buret
      • ho stod som ein vegg og sleppte ikkje inn eit einaste mål;
      • målvakta var som ein vegg gjennom heile kampen
  • vegg i vegg
    ved sida av kvarandre (som naboar)
    • vi har budd vegg i vegg heile livet;
    • han arbeider vegg i vegg med meg
Artikkelside

skrift 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skript; jamfør skrive

Tyding og bruk

  1. teiknsystem som ein kan bruke som uttrykk for ord, stavingar eller språklydar;
    form på skrivemåten av bokstavar og ord
    Døme
    • skrifta i brevet var utydeleg
  3. ord, setning eller tekst av skrivne eller prenta teikn
    Døme
    • hevde noko i skrift og tale
  4. heilage, religiøse tekster
    Døme
    • det står i den heilage skrifta;
    • dei heilage skriftene i hinduismen

Faste uttrykk

  • med lita skrift
    1. tekst med heller små bokstavar, som det er lett å oversjå
    2. løynt for andre;
      skjult, duld
  • skrifta på veggen
    høgtideleg varsel om ulykke og dårlege tider;
    mene tekel
Artikkelside

meinig

adjektiv

Opphav

av lågtysk mene ‘allmenn, sams’

Tyding og bruk

  1. som høyrer til det jamne folket;
    som ikkje høyrer til leiar- eller toppsjiktet;
    vanleg;
    jamfør meinigmann
    Døme
    • den meinige mannen;
    • meinige partimedlemer
  2. i militæret: som ikkje har befalsgrad
    Døme
    • ein meinig soldat
    • brukt som substantiv
      • offiserar og meinige

Faste uttrykk

  • leiande meinig
    grad (1, 2) i Forsvaret som blir gjeven til vernepliktige som tek på seg ekstra ansvar, til dømes som lagførar
Artikkelside

menisk

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘halvmåne’, av mene ‘måne’

Tyding og bruk

  1. kvar av to nymåneforma bruskskiver i kneleddet
  2. krum overflate på væske i eit smalt røyr
Artikkelside