Avansert søk

59 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 59 oppslagsord

daude 1, død 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dauði, dauðr; samanheng med døy

Tyding og bruk

  1. det å døy;
    Døme
    • eit liv etter døden;
    • døme til døden;
    • trufast inn i døden;
    • li ein smertefri død;
    • geita er dauden nær
  2. personifisering av daude (1, 1)
    Døme
    • stå andlet til andlet med døden;
    • dauden treffer oss alle;
    • bli innhenta av dauden
  3. Døme
    • dette blir min død;
    • bli straffa med døden
  4. i overført tyding: noko som forsvinn eller tek slutt;

Faste uttrykk

  • død og forderving
    ulukkeleg lagnad;
    misere, elende, liding
    • det lukta død og forderving;
    • bringe død og forderving;
    • spå død og forderving
  • døy ein naturleg død
    døy av sjukdom (i høg alder) utan uvanlege omstende
    • ho døydde truleg ein naturleg død;
    • dei fleste vil døy ein naturleg død
  • gå i døden for
    friviljug ofre livet for
    • gå i døden for menneskeverdet
  • liggje for døden
    vere døyande;
    liggje på dødsleiet
    • liggje for døden i ei veke;
    • det året han låg for døden
  • med døden til følgje
    som valdar død (1
    • ei ulykke med døden til følgje;
    • lekamsskading med døden til følgje
  • på død og liv
    same kva det kostar;
    med naudsyn;
    absolutt (2, 2), plent (1)
    • dei skal på død og liv på fjellet i ferien;
    • katta skal på død og liv vaske seg
  • på liv og død
    som gjeld livet;
    som står om overleving
    • ein kamp på liv og død
  • sjå døden i auga
    vere nære å døy
    • fiskarane har sett døden i auga mange gongar før;
    • dei såg døden i auga, men overlevde
  • til døde
    (gjere noko) med døden som resultat
    • svelte seg til døde;
    • trene seg til døde
  • til sin død
    heilt til ein døyr
    • bu åleine til sin død;
    • halde fast ved noko til sin død;
    • leve lykkeleg til sin død

usæle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere usæl
Døme
  • overleve mykje liding og usæle

uskuldig, uskyldig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. utan skuld (1), skuldlaus
    Døme
    • bli kjend uskuldig i ranet;
    • åtaket ramma uskuldige menneske
    • brukt som adverb:
      • bli uskuldig dømd
  2. moralsk rein;
    Døme
    • uskuldig som eit barn;
    • sjå på nokon med eit uskuldig blikk
  3. Døme
    • ein uskuldig spøk;
    • ei uskuldig liding

gnage

gnaga

verb
kløyvd infinitiv: gnaga

Opphav

norrønt gnaga

Tyding og bruk

  1. bruke tennene på noko hardt eller seigt;
    skave bitar av med tennene
    Døme
    • gnage på eit kjøtbein;
    • musa har gnege hol i veggen;
    • gnage bork av trea
  2. gni mot noko så det gjer vondt eller blir ein skade;
    gnisse;
    Døme
    • kleda gneg så;
    • skoen har gnege hol på sokken
  3. valde liding;
    plage, pine;
    Døme
    • svolten gneg;
    • uvissa gnog;
    • det er noko som gneg han
    • brukt som adjektiv
      • ei gnagande uro
  4. Døme
    • gnage på det same heile tida

sinnssjukdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

forelda nemning for psykisk liding

slitasjegikt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

liding som gjev stive og verkande ledd på grunn av slitasje;

sinnssjuke

substantiv hankjønn eller hokjønn

sinnssykje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forelda nemning for psykisk liding

sinnsliding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forelda nemning for psykisk liding

umyndiggjere

umyndiggjera

verb
kløyvd infinitiv: umyndiggjera

Tyding og bruk

  1. bli erklært umyndig (2)
    Døme
    • umyndiggjere nokon på grunn av psykisk liding
  2. gjere avmektig eller umyndig (3)
    Døme
    • kjenne seg umyndiggjord i samfunnet

sårheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere sår (2, 1) på grunn av skade, infeksjon eller liknande
    Døme
    • redusere sårheita i musklane;
    • kløe og sårheit i huda
  2. det å være prega av sjeleleg smerte, liding eller sorg;
    det å vere sår (2, 2)
    Døme
    • forteljinga var full av sårheit og sakn