Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
2 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
2
oppslagsord
ir
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
ire
(
2
II)
;
truleg påverka av
hir
Tyding og bruk
otte, uro i hugen
Døme
ho hadde ein vond ir i seg
Artikkelside
hir
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
hire
Tyding og bruk
det å vere slapp
;
det å kjenne seg litt veik
eller
maktlaus etter ein sjukdom
Døme
eg har ein lei hir etter den kregda
;
eg kjenner ein hir av det
Artikkelside