Nynorskordboka
hire
hira
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hiraå hire | hirer | hirte | har hirt | hir! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| hirt + substantiv | hirt + substantiv | den/det hirte + substantiv | hirte + substantiv | hirande |
Opphav
norrønt híraTyding og bruk
- stå gjerandslaus og gape
Døme
- hire ut tida
- stå samankropen i kulden
Døme
- hire og fryse
- hangle, vere sjukleg;vere slapp, utmødd (etter eit krafttak)
Døme
- gå og hire