Avansert søk

103 treff

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Betydning og bruk

  1. som ikke kan flyttes
    Eksempel
    • fast inventar
    • brukt som adverb
      • det står fast;
      • være fast forankret;
      • holde seg fast i karmen
  2. som holder formen;
    hard, kompakt
    Eksempel
    • faste muskler;
    • fast grunn;
    • faste stoffer;
    • gi noe fastere konsistens
  3. Eksempel
    • en fast overbevisning;
    • med fast hånd;
    • et fast grep
    • brukt som adverb
      • tro fullt og fast på noe;
      • være fast bestemt på noe
  4. Eksempel
    • fast arbeid;
    • et fast holdepunkt i tilværelsen;
    • ha fast følge;
    • ha faste utgifter;
    • spise til faste tider;
    • ha faste vaner;
    • ha fast plass på bussen
    • brukt som adverb
      • stå fast ved det en har sagt;
      • være fast ansatt

Faste uttrykk

  • fast eiendom
    jord, skog, hus og lignende;
    til forskjell fra løsøre
    • ta pant i fast eiendom
  • fast føde
    mat en må tygge
    • spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
  • fast i fisken
    1. spenstig, stø
      • jeg trener for å bli fast i fisken
    2. som ikke gir etter for press
      • være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i en setning etter regler i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte blir brukt sammen;
    frase (1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
  • holde fast ved
    være tro mot
  • i fast form
    ikke flytende eller i gassform
    • grunnstoffer kan være i fast form
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå fast
    konstatere
    • retten har slått fast at forklaringen er troverdig

urikkelig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke lar seg rikke;
Eksempel
  • holde noe i et urikkelig grep

praktikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin; jamfør praktisk

Betydning og bruk

praktisk virksomhet, framgangsmåte eller grep

vikle

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. surre en tråd eller et tøystykke rundt noe (eller av noe);
    Eksempel
    • vikle et lommetørkle rundt dørhåndtaket;
    • vikle tråden på snella;
    • vikle tauet rundt et tre;
    • ha et skjerf viklet rundt hodet;
    • han vikler et håndkle rundt kroppen;
    • legen vikler forsiktig av bandasjen
  2. feste ved at noe blir filtret eller flettet sammen
    Eksempel
    • trådene viklet seg sammen;
    • han vikler fingrene inn i håret sitt;
    • vikle beina rundt en stolpe;
    • vikle hendene inn i hverandre
  3. pakke inn eller ut noe
    Eksempel
    • vikle noen inn i et teppe

Faste uttrykk

  • vikle seg inn i
    1. sette seg fast i
      • fisken viklet seg inn i garnet
    2. havne i en situasjon det er vanskelig å komme seg ut av
      • vikle seg inn i problemer;
      • de viklet seg inn i lange diskusjoner om merkelige temaer
  • vikle seg ut av
    1. komme seg ut av noe en sitter fast i
      • vikle seg ut av noens grep
    2. komme seg ut av en knipe
      • det blir vanskelig å vikle seg ut av dette problemet
  • vikle ut
    ta en gjenstand eller lignende ut av noe som omgir den, eller som den er sammenfiltret med
    • jeg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
    • hun vikler et lite smykke ut av et klede

vikle seg ut av

Betydning og bruk

Se: vikle
  1. komme seg ut av noe en sitter fast i
    Eksempel
    • vikle seg ut av noens grep
  2. komme seg ut av en knipe
    Eksempel
    • det blir vanskelig å vikle seg ut av dette problemet

stråmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. utstoppet figur av halm, særlig brukt som fugleskremsel
  2. person som mot betaling påtar seg det formelle ansvar for en transaksjon, tvilsom spekulasjon eller lignende;
    jamfør stråkvinne
  3. retorisk grep der en vrir på motstanderens synspunkter for deretter å argumentere mot disse
    Eksempel
    • politikeren setter opp en stråmann som avledningsmanøver

uløselig, uløyselig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som en ikke kan løsne (fra hverandre)
    Eksempel
    • holde rattet med et uløselig grep
    • brukt som adverb:
      • være uløselig knyttet til hverandre
  2. som det ikke fins noen løsning på;
    Eksempel
    • et uløselig problem
  3. som ikke lar seg oppløse;
    Eksempel
    • pulveret er uløselig i kaldt vann

tommeltott

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt tuttr ‘stubb, stabbe’

Betydning og bruk

toleddet, tykk finger som kan stilles mot de andre fingrene og gi grep;

Faste uttrykk

  • ha ti tommeltotter
    være svært klossete

tommel

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt þumall i sammensetning

Betydning og bruk

toleddet, tykk finger som kan stilles mot de andre fingrene og gi grep;

Faste uttrykk

  • reise på tommelen
    haike
  • tommelen ned
    negativt svar;
    avslag
    • de folkevalgte vendte tommelen ned
  • tommelen opp
    1. tommelfingeren rettet oppover og med resten av neven knyttet som tegn på at noe er positivt
      • flere gir tommelen opp til arbeiderne
    2. positivt svar;
      klarsignal, godkjenning
      • kommunen har fått tommelen opp fra Statsforvalteren;
      • gi tommelen opp for investeringen;
      • flertallet vendte tommelen opp for byggeplanene

teknikk

substantiv hankjønn

Uttale

teknikˊk

Opphav

gjennom fransk og tysk; fra gresk av tekhne ‘kunst, ferdighet’

Betydning og bruk

  1. måte å gå fram på når en skal lage noe eller få maskiner til å virke;
    arbeidsmetode;
    framgangsmåte
    Eksempel
    • utvikle nye teknikker for å bygge mer miljøvennlig;
    • den moderne teknikken
  2. praktisk ferdighet eller framgangsmåte i håndverk, sport eller lignende;
    håndlag, ferdighet, grep (4)
    Eksempel
    • det mangler noe ved spillernes teknikk;
    • lære en ny teknikk

Faste uttrykk

  • fri teknikk
    konkurranse i langrenn der deltakerne kan velge om de vil skøyte (3, 2) eller bruke klassisk stil

Nynorskordboka 44 oppslagsord

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan flyttast
    Døme
    • fast innbu
    • brukt som adverb
      • sitje fast i fella;
      • binde noko fast;
      • gå seg fast i fjellet;
      • halde seg fast i karmen
  2. som held forma;
    hard, kompakt
    Døme
    • fast grunn;
    • grauten vart for fast;
    • trene for å få fastare musklar
  3. Døme
    • fast grep;
    • med fast hand;
    • fast overtyding
    • brukt som adverb
      • tru fullt og fast på noko;
      • vere fast bestemt på noko
  4. Døme
    • ha faste vanar;
    • ete til faste tider;
    • faste utgifter;
    • gå i fast rute;
    • ha fast følgje;
    • fast kunde;
    • fast takst;
    • eit fast haldepunkt;
    • ha fast plass på laget
    • brukt som adverb
      • vere fast tilsett;
      • dette står fast

Faste uttrykk

  • fast eigedom
    jord, hus og liknande;
    til skilnad frå lausøyre
    • overta ein fast eigedom
  • fast føde
    mat ein må tyggje
    • ete grønsaker, kjøt eller anna fast føde
  • fast i fisken
    1. spenstig, stø
      • bilen er stramt sett opp og fast i fisken
    2. som ikkje gjev etter for press
      • han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i ei setning etter reglar i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til skilnad frå kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte opptrer saman;
    frase (2, 1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ er vorte eit fast uttrykk
  • halde fast ved
    vere tru mot
  • i fast form
    ikkje flytande eller i gassform
    • sjokolade i fast form
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå fast
    konstatere
    • politiet slår fast at skadane er omfattande

praktikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; jamfør praktisk

Tyding og bruk

praktisk verksemd, framgangsmåte eller grep

villparkering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

parkering (1) utanfor tiltenkt eller oppmerkt plass
Døme
  • kommunen vil ta grep mot villparkering i parken

uløyseleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein ikkje kan gjere laus (frå kvarandre)
    Døme
    • halde nokon i eit uløyseleg grep
    • brukt som adverb:
      • alt heng uløyseleg i hop;
      • vere uløyseleg bunden til noko
  2. som ein ikkje kan finne løysing på;
    Døme
    • ei uløyseleg gåte;
    • problemet verkar uløyseleg
  3. som ein ikkje kan løyse (5) opp;
    Døme
    • pulveret er uløyseleg i vatn
  4. Døme
    • ei uløyseleg mengd
    • brukt som adverb:
      • snakke uløyseleg mykje

stråmann

substantiv hankjønn

Opphav

av strå (1

Tyding og bruk

  1. utstoppa figur av halm, særleg brukt som fugleskremsel
  2. person som mot betaling tek på seg det formelle ansvaret for ein transaksjon, tvilsam handel eller liknande;
    jamfør stråkvinne
  3. retorisk grep der ein vrir på synspunkta til motstandaren for deretter å argumentere mot desse
    Døme
    • politikaren set opp ein stråmann som avleiingsmanøver

tommeltott

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt tuttr ‘liten stubb, stabbe’

Tyding og bruk

toledda, tjukkvoren finger på menneske- og apehand som kan motstillast dei andre fingrane (slik at ein får grep);

Faste uttrykk

  • ha ti tommeltottar
    vere svært klossete

tommel

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt þumal-

Tyding og bruk

toledda, tjukkvoren finger på menneske- og apehand som kan stillast mot dei andre fingrane slik at ein får grep;

Faste uttrykk

  • reise på tommelen
    haike
  • tommelen ned
    negativt svar;
    avslag
    • landbruksnemnda i vende tommelen ned for søknaden
  • tommelen opp
    1. tommelfingeren retta oppover med resten av neven knytt som teikn på at noko er positivt
      • publikum viste tommelen opp
    2. positivt svar;
      klarsignal, godkjenning
      • politikarane vende tommelen opp for søknaden;
      • han fekk tommelen opp frå styresmaktene

tomme 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

toledda, tjukkvoren finger på menneske- og apehand som kan motstillast dei andre fingrane (slik at ein får grep);

teknikk

substantiv hankjønn

Uttale

teknikˊk

Opphav

gjennom fransk og tysk; frå gresk av tekhne ‘kunst, dugleik’

Tyding og bruk

  1. måte å gå fram på når ein skal lage noko eller få maskinar og apparat til å verke;
    framgangsmåte, arbeidsmetode
    Døme
    • utvikle ein ny teknikk;
    • den moderne teknikken
  2. praktisk dugleik eller framgangsmåte i handverk, kunst, sport eller liknande;
    handlag, dugleik, grep (4)
    Døme
    • lære ein ny teknikk;
    • fiolinisten hadde ein blendande teknikk

Faste uttrykk

  • fri teknikk
    konkurranse i langrenn der deltakarane kan velje om dei vil skøyte (6, 2) eller bruke klassisk stil

tak 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tak

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få godt tak;
    • ta tak i tauet;
    • sleppe taket i rattet;
    • ho greip tak i armen hans
  2. det at noko festar seg;
    feste, hald
    Døme
    • få tak med spettet;
    • elden fekk tak;
    • vinteren sleppte taket
  3. herredøme, kontroll
    Døme
    • ho har eit tak på meg;
    • få taket på motstandaren;
    • læraren har mista taket på elevane
  4. (kraftig) rørsle med arm, hand eller reiskap;
    strøk, drag
    Døme
    • symje med rolege tak;
    • eit tak med ljåen;
    • eit tak på fela
  5. Døme
    • ta eit tak med nokon
  6. det å anstrengje seg;
    fysisk eller mentalt krafttak;
    pårøyning
    Døme
    • ta det tyngste taket;
    • eit liv med harde stunder og tunge tak
  7. kraft og mot til å gjere noko;
    viljestyrke, framtak (2)
    Døme
    • det er ikkje tak i han
  8. brått åtak av sjukdom, smerte eller liknande;
    Døme
    • sjukdomen kjem i harde tak
  9. avgrensa strekning;
    (kort) periode;
    einskilt tilfelle;
    bolk, etappe, rykk
    Døme
    • i eitt tak;
    • rykkje fram i tak;
    • arbeide i tak;
    • dei måtte vente eit tak
  10. del av reiskap som ein held i;
    jamfør handtak (1)
  11. brukt som etterledd i samansetningar: stad der ein tek ut noko

Faste uttrykk

  • ta seg på tak
    ta seg saman
  • tak om tak
    av og til