Bokmålsordboka
praktikk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en praktikk | praktikken | praktikker | praktikkene |
Opphav
fra middelalderlatin; jamfør praktiskBetydning og bruk
praktisk virksomhet, framgangsmåte eller grep
- som etterledd i ord som
- kiropraktikk