Bokmålsordboka
uløselig, uløyselig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uløselig | uløselig | uløselige | uløselige |
| uløyselig | uløyselig | uløyselige | uløyselige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| uløseligere | uløseligst | uløseligste |
Betydning og bruk
- som en ikke kan løsne (fra hverandre)
Eksempel
- holde rattet med et uløselig grep
- brukt som adverb:
- være uløselig knyttet til hverandre
- som det ikke fins noen løsning på;
Eksempel
- et uløselig problem
- som ikke lar seg oppløse;
Eksempel
- pulveret er uløselig i kaldt vann