Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
942 treff
Bokmålsordboka
449
oppslagsord
stingsildfamilie
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i bestemt form entall: gruppe av fisk med pigger foran ryggfinnen
;
Gasterosteidae
Artikkelside
svart
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
svartr
Betydning og bruk
med farge som ligner sot
eller
kull
Eksempel
svarte
sko
;
en
svart
hest
;
svarte
høstnetter
;
midt på
svarte
natta
om person eller folkegruppe: som har medfødt mørk hudfarge
;
jamfør
brun
(2)
og
hvit
(2)
Eksempel
en svart mann fra sørstatene
;
den svarte befolkningen i USA
brukt som substantiv:
de svarte og hvite i Sør-Afrika
mørk, øde
Eksempel
midt i svarteste skogen
møkkete, skitten
Eksempel
være
svart
på fingrene
fullpakket
Eksempel
svart av folk
snau
(
2
II
, 1)
,
bar
(
5
V
, 1)
Eksempel
sauene gnagde
svart
omkring seg
som er uten fangst
Eksempel
trekke
svarte
garn
mislykket, dyster, mørk
Eksempel
en
svart
dag for norsk fotball
;
alt var
svart
og håpløst
;
virkeligheten er enda svartere
;
den
svarteste
fortvilelse
;
plutselig ble alt
svart
for meg
brukt som adverb:
se
svart
på framtiden
brukt om penger: som er unndratt skatt
;
som foregår uoffisielt og ulovlig
;
motsatt
hvit
(4)
Eksempel
svarte penger
;
landet har en stor svart økonomi
;
en av fire har kjøpt svart arbeid
brukt som adverb:
arbeide svart
;
de kjøpte tjenesten svart
brukt i ed
Eksempel
for svarte svingende!
Faste uttrykk
arbeide/jobbe svart
arbeide for
svarte penger
bli dømt for å arbeide svart
;
en useriøs aktør som jobber svart
på svarte livet
alt en orker
henge i på svarte livet
;
springe på svarte livet
svart hav
hav uten fisk
svart hull
område i verdensrommet med så sterk
gravitasjon
at ingenting slipper ut, ikke engang lys
svarte hull ser en ikke, men en kan se virkningen på omgivelsene
svart humor
pessimistisk, grotesk humor
svart kaffe
kaffe uten fløte
eller
melk
svart løgn
sjofel løgn
svart magi
trolldom som er ment å skade eller drepe
;
svartekunst
svarte penger
penger som unndras beskatning
Artikkelside
tørrsalte
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
salte med tørt salt (ikke saltlake)
Eksempel
tørrsalte fisk
Artikkelside
tørrfisk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
usaltet fisk (særlig torsk) som er vindtørket på hjell
;
til forskjell fra
klippfisk
Eksempel
en rett av tørrfisk og ferske grønnsaker
;
fra Bergen ble tørrfisk eksportert til hele Europa
kjedelig person
;
tørrpinn
Eksempel
en skikkeliig tørrfisk
Artikkelside
stør
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
størje
Betydning og bruk
stor fisk med bruskskjelett og beinplater langs kroppen
;
Acipenser sturio
Artikkelside
størje
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
styrja
Betydning og bruk
stor fisk som ligner kjente, mindre fiskeslag
som etterledd i ord som
laksestørje
makrellstørje
sildestørje
stør
Artikkelside
urøykt
,
urøkt
,
urøyket
,
urøket
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
om matvare: som ikke er konservert ved røyking
Eksempel
urøykt
fisk
;
urøykt
skinke
Artikkelside
kraft
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
væske
(
1
I)
fra (ofte langvarig) koking av fisk, kjøtt, grønnsaker og krydder
som etterledd i ord som
fiskekraft
kjøttkraft
Artikkelside
fiskekraft
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kraft
(
2
II)
av fisk
Artikkelside
vakuumere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
pakke i lufttett emballasje med undertrykk
;
vakuumpakke
brukt som adjektiv:
vakuumert fisk
Artikkelside
Nynorskordboka
493
oppslagsord
stingsildfamilie
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i bunden form eintal: gruppe av fisk med piggar framfor ryggfinnen
;
Gasterosteidae
Artikkelside
svart
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
svartr
Tyding og bruk
med farge som liknar sot eller kol
Døme
svarte sko
;
ein svart hest
;
svarte haustnetter
;
midt på svarte natta
om person eller folkegruppe: som har medfødd mørk hudfarge
;
jamfør
brun
(
2
II
, 2)
og
kvit
(2)
Døme
den svarte befolkninga i USA
;
førebiletet hennar er den svarte kvinna Rosa Parks
brukt som substantiv:
dei svarte og kvite i Sør-Afrika
mørk, aud
Døme
midt i svartaste skogen
skiten, urein
Døme
vere svart på fingrane
;
bli svart på kleda
fullpakka
Døme
svart av folk
berr
(1)
,
snau
(
2
II
, 1)
Døme
sauene gnog svart kring seg
som er utan fangst
Døme
dra svarte garn
dyster, mislykka, mørk
Døme
alt var svart og håplaust
;
brått vart alt svart for meg
;
ein svart dag for norsk skeisesport
;
det er berre svarte armoda
;
framtidsutsiktene er svartare enn nokon gong
;
da det såg som svartast ut, reiste laget seg
brukt som adverb:
sjå svart på framtida
brukt om pengar: som er unndregen skatt
;
som går føre seg uoffisielt og ulovleg
;
motsett
kvit
(4)
Døme
svarte pengar
;
landet har ein stor svart økonomi
;
ein av fire har kjøpt svarte tenester
brukt som adverb:
arbeide svart
brukt i eid
Døme
for svarte svingande!
Faste uttrykk
arbeide/jobbe svart
arbeide for
svarte pengar
dei arbeidde svart heile sommaren
;
det er ulovleg å jobbe svart
på svarte livet
alt ein orkar
henge i på svarte livet
svart hav
hav utan fisk
svart hol
område i verdsrommet med så sterk
gravitasjon
at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
svart humor
grotesk, pessimistisk humor
svart kaffi
kaffi utan fløyte eller mjølk
svart lygn
sjofel lygn
svart magi
trolldom som siktar mot å skade eller drepe
;
svartekunst
svarte pengar
skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside
tørrsalte
,
turrsalte
tørrsalta, turrsalta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
salte med tørt salt (ikkje saltlake)
Døme
tørrsalte
fisk
Artikkelside
tørrfisk
,
turrfisk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
usalta fisk (særleg torsk) som er vindtørka på hjell
;
til skilnad frå
klippfisk
Døme
en rett av tørrfisk og ferske grønsaker
;
Bergen var sentrum for eksport av tørrfisk frå Nord-Noreg
keisam person
;
tørrpinne
Døme
ein skikkelig tørrfisk
Artikkelside
vekt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vekt
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
kraft som ein lekam verkar på eit underlag med
;
tyngd
(1)
Døme
gå opp i vekt
;
selje fisk etter vekt
;
bere vekta av noko
;
leggje vekta si på senga
;
fordele vekta på båe sider av båten
;
flytte vekta over på det andre beinet
som etterledd i ord som
eigenvekt
fødselsvekt
kroppsvekt
nettovekt
slaktevekt
i overført tyding: kjenslemessig byrd
;
tyngd
(4)
Døme
slite under vekta av ansvaret
;
kjenne vekta av eit langt liv
vektsystem
Døme
bruke titalssystemet i mål og vekt
så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
Døme
ei vekt smør
reiskap eller instrument til å
vege
(
2
II
, 1)
med
Døme
leggje noko på vekta
;
bruke ei vekt for å få rett mengd mjøl
som etterledd i ord som
badevekt
fjørvekt
skålvekt
gjenstand med ei viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med
Døme
trene med vekter
;
lyfte vekter
i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 24. september og 23. oktober)
Døme
han er vekt
i
idrett
: vektklasse i visse idrettar, særleg kampidrettar
som etterledd i ord som
bantamvekt
cruiservekt
flugevekt
lettvekt
tungvekt
Faste uttrykk
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt
;
prisen på matpoteter i laus vekt
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
;
gje stor viktigheit
ho legg vekt på erfaring
;
ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar
;
partiet legg vekt på økonomisk likskap
Artikkelside
vak
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
vake
(
3
III)
Døme
vak av fisk
ring(ar) i vassflata etter fisk som vaker
Døme
vak i vak bortetter vatnet
bøye
(
2
II)
,
duvl
;
garn
, not
fiskestim i vassflata
Artikkelside
støvsuge
støvsuga
verb
Vis bøying
Opphav
av
suge
(
2
II)
Tyding og bruk
reinse for støv med støvsugar
Døme
støvsuge soveromma
i
overført tyding
: tømme fullstendig
Døme
trålarane støvsugar havet for fisk
Artikkelside
størje
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
styrja
Tyding og bruk
stor fisk som liknar kjende, mindre fiskeslag
som etterledd i ord som
laksestørje
makrellstørje
sildestørje
stør
(
1
I)
Artikkelside
stør
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
størje
Tyding og bruk
stor fisk med bruskskjelett og beinplater langs kroppen
;
Acipenser sturio
Artikkelside
støkkje
,
støkke
2
II
støkkja, støkka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
støkkva
Tyding og bruk
setje støkk i
;
skremme opp
;
drive
(
3
III
, 5)
,
jage
(1)
Døme
støkkje
ein hare
;
støkkje
fisk
bryte
eller
støyte stykke av
Døme
støkkje
sund
Artikkelside
1
2
3
…
50
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
50
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100