Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

-ere

verb

Opphav

jamfør norrønt -era, lavtysk -eren, tysk -ieren; fransk -er og latin -are, -ere

Betydning og bruk

etterledd i infinitiv av verb med fransk, latinsk eller germansk opprinnelse;

Nynorskordboka 3 oppslagsord

ære 2

æra

verb

Opphav

norrønt æra; frå lågtysk eren

Tyding og bruk

  1. syne ære (1, 1), vyrdnad
    Døme
    • du skal ære far din og mor di;
    • dei gamle skal ein ære, dei unge skal lære
  2. gjere ære (1, 2) på, heidre
    Døme
    • ho vart beden inn i beste stova og æra med det likaste huset hadde
  3. tilbe, dyrke, vise ærefrykt
    Døme
    • elske og ære Herren

-ere

-era

verb

Opphav

jamfør norrønt -era, lågtysk -eren, tysk -ieren; fransk -er og latin -are, -ere

Tyding og bruk

etterledd i infinitiv av opphavleg franske, latinske eller germanske verb;
i ord som dividere, studere og vurdere

balere

balera

verb

Uttale

baleˊre

Opphav

av eldre nederlandsk bal(l)eren ‘danse, trampe, ståke’, av gammalfransk baler ‘danse’; samanheng med ball (2

Tyding og bruk

  1. streve (bråkande)
  2. Døme
    • banne og balere